To av historiens største filosofer, men hvor skilte deres veier? En dyptgravende sammenligning av Sokrates' menneskesentrerte filosofi og Platons idealistiske verden.
Kort fortalt
Innhold i artikkelen (6)
To giganter som omformet vestlig tenkning
Sokrates og Platon er to av filosofiens største navn, men de kunne ikke vært mer ulike. Sokrates (469–399 f.Kr.) var filosofen som vandret rundt i Athen og stilte spørsmål. Platon (428/427–348/347 f.Kr.), hans elev, tok disse spørsmålene videre og bygde et omfattende teoretisk system rundt dem. Siden Sokrates skrev ingenting selv, vet vi det meste om ham gjennom Platons dialoger, der Sokrates er hovedperson. Dette har ført til debatt: hvor mye er faktisk Sokrates' egne tanker, og hvor mye er Platons videreutvikling? Svaret ligger trolig et sted imellom.
Sokrates: mester i kunsten å stille spørsmål
Sokrates' filosofi bygde på erkjennelsen av egen uvitenhet: han visste at han ikke visste, mens andre trodde de visste når de ikke gjorde det, ifølge Store norske leksikon. Dette var ikke pessimisme, men utgangspunktet for undersøkelsene hans. Metoden hans – kalt elenchos eller den sokratiske metode – gikk ut på å stille spørsmål til noen som trodde de kjente svaret, for så å avdekke motsigelser i det de sa, ifølge Store norske leksikon. Dette var både fascinerende og provoserende for folk i Athen, særlig de mektige. Sokrates interesserte seg mindre for abstrakt teori enn for praktisk etikk: hva er dyd, og hva er rettferdighet? Han mente at den som virkelig forsto disse spørsmålene, også ville handle rett – en oppfatning som satte mennesket, ikke det abstrakte, i sentrum. I 399 f.Kr. ble han stilt for retten, anklaget for ikke å tro på bystatens guder og for å ha korrumpert ungdommen. En jury på 501 athenske borgere dømte ham til døden, og han ble henrettet ved å drikke gift, ifølge Store norske leksikon.
Tall og påvirkning gjennom tidene
Sokrates ble i 399 f.Kr. dømt til døden av en jury på 501 athenske borgere og henrettet ved å drikke gift, ifølge Store norske leksikon. Platon grunnla Akademiet i Athen i 386 f.Kr., og over 40 verk er tilskrevet ham, ifølge Store norske leksikon.
Hva de skrev og sa
Sokrates skrev selv ingenting. Det vi vet om ham, kommer i hovedsak fra Platons dialoger, Xenofons skrifter og Aristofanes' komedier, ifølge Store norske leksikon. I Platons dialog Apologien – gjengivelsen av forsvarstalen Sokrates skal ha holdt under rettssaken i 399 f.Kr. – sier han, ifølge Stanford Encyclopedia of Philosophy, at et uransaket liv ikke er verdt å leve for et menneske (Apologien 38a), og beskriver seg selv som en klegg som skal vekke byen av sin sløvhet (Apologien 30e). I samme dialog skal orakelet i Delfi, ifølge Sokrates' venn Kairefon, ha erklært at ingen var klokere enn Sokrates (Apologien 21a) – noe Sokrates selv tolket som at hans visdom lå i å erkjenne at han ikke visste noe av betydning.
Platon: arkitekten av idealenes verden
Mens Sokrates fokuserte på praktisk etikk, bygde Platon en omfattende teori. Hans mest kjente bidrag er idélæren – tanken om at det finnes en verden av evige, fullkomne former («ideer») som den fysiske verden bare er en ufullkommen etterligning av. Ifølge Store norske leksikon utgjør en platonsk idé et grunnlag for både virkelighet og erkjennelse. Læren er spekulativ filosofi som har påvirket både teologi og matematikk i århundrene som fulgte. Platon interesserte seg også for politikk og skrev om idealstaten i verket Staten. Han grunnla Akademiet i Athen i 386 f.Kr.
Deres arv og relevans i dag
Sokrates' vektlegging av spørsmål, kritisk tenking og etikk lever videre i vestlig pedagogikk og filosofi. Platons idélære har satt spor i både teologisk og matematisk tenkning i århundrene som fulgte, ifølge Store norske leksikon. De to representerer likevel ulike tilnærminger til filosofi: Sokrates' fokus på mennesket og praktisk visdom, mot Platons abstrakte idealisme og systembygging. Begge tilnærmingene har hatt varig betydning for vestlig filosofi, fra antikkens akademier til dagens undervisning i kritisk tenkning.
Emner
