Solvett i Norge: UV-indeks, solkrem og barn i sol

Hvorfor solvett er viktig i Norge

Mange tenker at sol bare er farlig i syden, men UV-stråling fra sol og solarium kan gi både hudkreft og øyeskader, slik Helsenorge beskriver. Risikoen reduseres ved å begrense tiden i sterk sol, beskytte seg med klær og solkrem og la være å ta solarium.

Ifølge Helsenorge er UV-stråling fra sol og solarium årsaken til rundt 90 prosent av hudkrefttilfellene i Norge. Det meste av hudkreften kan altså forebygges med vanlige tiltak som de fleste har tilgang til.

Huden glemmer heller ikke. Ifølge Helsenorge kan hudkreft senere i livet skyldes mye sol gjennom mange år, men også enkeltepisoder med intens UV-stråling. Solvett handler derfor ikke bare om å unngå en rød nese i dag, men om hudens helse om mange år.

Denne guiden går gjennom hva UV-indeksen betyr, hvordan du velger og bruker solkrem, hva klær og skygge gjør, hva som gjelder for barn, og når du bør kontakte lege.

Hva er UV-stråling?

Ultrafiolett stråling kommer naturlig fra sola. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet opplyser at den er samme type stråling som synlig lys, men med kortere bølgelengde, og at den deles inn i UVA, UVB og UVC etter hvor energirik den er.

UVB er forbundet med solbrenthet og kan gi skader på DNA, mens UVA er forbundet med fotoaldring av huden, ifølge Store medisinske leksikon. Både UVA og UVB gir økt pigmentering i huden. Det er skader på DNA i hudcellene som kan utvikle seg til kreft, skriver Store norske leksikon.

Ifølge Folkehelseinstituttet stimulerer UVB melaninproduksjonen i pigmentcellene, mens UVA i liten grad lager nytt melanin, men bruner melanin som allerede finnes. Instituttet understreker at også folk med naturlig mørk hud kan bli solbrente, så ingen er helt uten behov for beskyttelse. Det kreves dessuten langt lavere nivåer UVB enn UVA for å gi solforbrenning, opplyser Folkehelseinstituttet.

Styrken varierer. Strålevernet opplyser at UV-strålingen fra sola er sterkest midt på dagen og om sommeren, og at den blir sterkere jo nærmere ekvator du kommer.

Refleksjon fra vann, sand og snø gjør strålene mer intense, opplyser Helsenorge. Det forklarer hvorfor man kan bli brent på fjellet om våren og på sjøen en overskyet dag. UV-stråling absorberes lite i vann og vanndamp, og man kan derfor bli solbrent selv når det er overskyet, skriver Store norske leksikon.

UV-indeksen: slik leser du den

Ifølge Strålevernet måler UV-indeksen styrken på UV-strålingen fra sola. Jo høyere tall, jo viktigere er det å beskytte seg.

Grensen er enkel å huske: Strålevernet anbefaler å beskytte seg hvis UV-indeksen er 3 eller høyere. Det samme rådet gir Helsenorge, som også viser til Yr for å sjekke hvor sterk strålingen er.

Varselet finner du på Yr, både på nettstedet og i appen. Velg sted og gå til «Andre varsler», ifølge Strålevernet.

Indeksen sier noe om strålingen, ikke om temperaturen. Eksponering kan forekomme også ved overskyet vær, påpeker Store medisinske leksikon. Det er derfor lurt å sjekke indeksen i stedet for å gå etter følelsen av varme.

I praksis kan du gjøre det til en vane å se på UV-varselet samtidig som du sjekker været. Er indeksen under grensen, trenger du ikke nødvendigvis solkrem på en kort tur, men over tid og i snø eller ved vann kan det likevel lønne seg.

Solfaktor og solkrem: hva tallene betyr

Solfaktor, eller SPF, er et mål på hvor godt et produkt beskytter mot UVB-stråling, opplyser Store medisinske leksikon.

Rådet fra fagmiljøene er tydelig: Helsenorge oppgir at du bør bruke rikelig med solkrem, faktor 30 eller høyere. Forbrukerrådet anbefaler det samme, minst faktor 30 om sommeren.

UVA-beskyttelsen angis i Europa med et eget UVA-symbol i sirkel, og den skal være minst en tredel av oppgitt SPF, skriver Store medisinske leksikon. Mattilsynet beskriver samme krav i EU-anbefalingen 2006/647/EF.

Mattilsynet forklarer også at solkrem er regulert som kosmetikk, og at produsenten må legge frem dokumentasjon på beskyttelsen. Etter Mattilsynet skal testingen gjøres med anerkjente referansemetoder, blant annet ISO 24444 for SPF og ISO 24443 for UVA-vern. Uttrykk som gir inntrykk av fullstendig vern, som «sunblock» og «total vern», hører ikke hjemme på pakningen.

Solkremer har fysiske eller kjemiske filter, eller en kombinasjon. Mattilsynet opplyser at fysiske filter, som titandioksid og sinkoksid, virker med en gang og kan gi en hvit hinne, mens kjemiske filter ofte trenger 15–30 minutter for full effekt.

Dagkrem og sminke med solfaktor er ikke et godt nok alternativ. Mattilsynet peker på at slike produkter ofte brukes i mindre mengder og smøres på bare én gang om dagen, så vernet i praksis kan bli lavere enn solfaktoren på pakken. Er du ute i sola over tid, bør du i tillegg bruke ordentlig solkrem.

Forbrukerrådet tester solkremer jevnlig. I solkremtesten 2026 ble 33 solkremer vurdert. Forbrukerrådet testet 29 solkremer året før. Forbrukerrådet understreker at testene er et utvalg og ikke en fullstendig oversikt, og at det ikke er et kvalitetstegn i seg selv å bli testet.

I 2025-testen sier Forbrukerrådet at dyre solkremer ikke nødvendigvis er bedre, og at apotekvarer heller ikke er en garanti for bedre kvalitet, opplyser Forbrukerrådets omtale av testen. Samme sted opplyses det at mistenkt hormonforstyrrende stoffer ble funnet i ti av de 29 testede produktene.

Hvor mye solkrem og hvordan smøre

For å dekke hele kroppen til en voksen brukes vanligvis omkring 35–45 milliliter solkrem, opplyser Store medisinske leksikon. Føtter, ører, nakke og lepper blir ofte for dårlig dekket. Forbrukerrådet sier at det trengs en håndfull solkrem for å dekke hele kroppen, og at du sannsynligvis trenger mye mer enn du tror.

Tidspunktet har betydning. Kjemiske filter trenger ofte 15–30 minutter for full effekt etter påføring, opplyser Mattilsynet. Helsenorge råder deg til å smøre før du går ut og gjenta hver andre time, og etter bading og svetting.

Solkrem er ikke ment for å forlenge tiden du kan være i sola, påpeker Forbrukerrådet. Forbrukerrådet legger til at ingen solkrem beskytter 100 prosent, og at solkrem bør brukes når du ikke er beskyttet av klær eller skygge.

Forbrukerrådet anbefaler ikke hjemmelaget solkrem, siden den gjerne har lav solbeskyttelse og kan gi falsk trygghet.

Solkrem og D-vitamin er heller ikke en motsetning. Forbrukerrådet forklarer at noe UVB slipper gjennom selv med solkrem, så kroppen kan fortsatt lage D-vitamin. Ifølge Lille norske leksikon klarer huden bare å lage litt D-vitamin om dagen, og etter 5–15 minutter i sola lages det ikke mer den dagen.

Spray, stift og pudder gir solbeskyttelse i andre former, men prinsippet er det samme: nok produkt og jevn dekning.

• Sjekk UV-indeksen på Yr før du går ut.
• Velg solkrem med faktor 30 eller høyere og UVA-symbol i sirkel.
• Smør deg før du går ut, og bruk rikelig.
• Ikke glem ører, nakke, føtter og lepper.
• Smør på nytt hver andre time og etter bading og svetting.
• Bruk solkrem i tillegg til klær og skygge, ikke i stedet for.

Klær, solbriller og skygge

Helsenorge understreker at solkrem alene ikke gir nok beskyttelse, og at den bør brukes sammen med, ikke i stedet for, skygge og klær. For best beskyttelse bør uteaktiviteter planlegges for tidspunkter da sola ikke er på det sterkeste.

Sola er sterkest om sommeren og i timene midt på dagen, opplyser Helsenorge. Det mest effektive er derfor å legge pausen i skyggen eller inne midt på dagen.

Hatter og klær kan også beskytte mot UV-lys, og det samme gjelder briller av ekte glass eller briller med UV-filter, opplyser Lille norske leksikon. Øyet er sårbart, og Folkehelseinstituttet forklarer at akutte øyeskader oftest skyldes forsterking av UV gjennom refleksjon fra snø, med opptil 80–90 prosent, noe som kan gi snøblindhet. Snøblindhet går ifølge instituttet over i løpet av en ukes tid.

Solbriller i plast uten UV-filter er derfor en felle: Store norske leksikon skriver at fargede plastbriller ikke absorberer UVB uten at de har UV-filter. Sjekk at brillene er merket med UV-beskyttelse, og velg gjerne modeller som sitter tett.

Skygge er mest effektivt når den er reell, for eksempel under tak eller tett løvverk. Husk at refleksjon fra vann og sand kan treffe deg selv under parasollen. Lys, løstsittende klær som dekker armer og ben er et godt alternativ når du er ute lenge.

Barn og sol

Små barn har mindre pigment og tynnere hud enn voksne, og blir derfor lettere solbrente, opplyser Helsenorge. Helsenorge forklarer at solskader blir lagret i huden, og at flere skader i barndommen gir større sjanse for at de senere utvikler seg til hudkreft.

Det betyr at barn bør beskyttes med klær, hatt og skygge, og at solkrem kommer i tillegg på hud som ikke er dekket. Barn kan ikke selv vurdere når det er nok, så det er de voksne som må planlegge dagen rundt sola, og hvile i skyggen midt på dagen.

Solkrem for barn har ofte faktor 30 eller 50, opplyser Lille norske leksikon. Fysiske filter blir ofte anbefalt for sensitiv hud og små barn, men kan gi en hvit hinne, opplyser Mattilsynet.

Forbrukerrådet opplyser at det ikke finnes lovbestemte kriterier for hva som er en barnesolkrem, og at hele familien i utgangspunktet kan bruke samme solkrem. I solkremtesten 2026 godtar Forbrukerrådet ikke parfyme i barneprodukter.

Hvis barnet får solkrem i øyet, anbefaler Giftinformasjonen å skylle under rennende, lunkent vann i 5–15 minutter, og å kontakte lege hvis symptomene varer lenger enn et par timer. En liten smak er som regel lite farlig.

Hudkreft og risiko

Melanom, eller føflekkreft, er den alvorligste hudkrefttypen og kan være dødelig, opplyser Helsenorge. Folkehelseinstituttet oppgir at det i 2020 ble registrert 2338 nye tilfeller av malignt melanom og 295 dødsfall, og at det er en kreftform som rammer relativt unge mennesker.

Folkehelseinstituttet skriver også at det hvert år er cirka 3000 personer i Norge som rammes av plateepitelkreft, og at det anslås over 20 000 nye tilfeller av basalcellekreft, som ikke registreres av Kreftregisteret, opplyser Folkehelseinstituttet.

Risikoen henger tett sammen med sol. Med lysere hud blir du lettere solbrent, og da blir det desto viktigere å beskytte seg, opplyser Helsenorge. Forbrukerrådet forklarer at både solbrenthet og mye sol over tid øker risikoen, og at gjentatt intens sol kan skade DNA selv uten at du blir solbrent. Kroppen reparerer som regel slike skader selv, men når de oppstår mange ganger, kan det ende i kreft.

Solarium øker også risikoen. Ifølge Helsenorge er risikoen størst for dem som begynner med solarium tidlig og bruker det ofte, og derfor gjelder 18-årsgrense for solarium i Norge. Strålevernet opplyser at målinger av norske solarier i gjennomsnitt viser mer enn dobbelt så sterk stråling som sommersola i Sør-Norge, og at solariene gir mye mer UVA og mindre UVB enn sola.

Godkjente organiske UV-filtre i solkrem er ikke vist å øke faren for hudkreft hos mennesker, mens UV-stråling over lang tid er en godt dokumentert risikofaktor, opplyser Store medisinske leksikon.

Føflekker og hudforandringer: når bør du til lege

Helsenorge oppfordrer til å lære hvilke hudforandringer man skal se etter for å oppdage føflekkreft tidlig, noe som kan redde livet. Folkehelseinstituttet understreker at melanom kan spre seg hvis det ikke behandles i tide.

Et godt utgangspunkt er å se over huden jevnlig, også steder du sjelden ser, og legge merke til nye føflekker eller flekker som endrer seg. Ta bilder for å kunne sammenligne over tid, og be en annen om å se på ryggen og hodebunnen.

Kontakt fastlegen hvis en føflekk eller flekk forandrer seg, vokser, blør eller bare bekymrer deg. Å få det sjekket tidlig er langt bedre enn å vente, siden tidlig oppdagelse er det som gjør forskjellen ved føflekkreft.

Du kan lese mer om generell hudpleie og solbeskyttelse i enkel hudpleierutine.

Praktiske råd i korte trekk

Helsenorge viser til fem råd fra en gruppe forskere og etater som arbeider med hudkreftforebygging: følg solrådene, bruk skygge og klær, bruk rikelig solkrem med faktor 30 eller høyere, ikke forleng tiden i sola, og smør deg før du går ut og igjen hver andre time.

På fjellet og ved sjøen blir strålingen forsterket. Lille norske leksikon skriver at solkrem også bør brukes om vinteren hvis man er i snøen eller ved vannet, siden vann og snø reflekterer solstråler. Leppene kan beskyttes med solkrem eller leppepomade med solfaktor.

På reise sørover er strålingen sterkere. Helsenorge sier at UV er sterkest jo nærmere ekvator du er, så planlegg dagen med pauser i skyggen midt på dagen og ta med hatt og solbriller. Vannfast solkrem passer når du bader eller svetter mye, siden den ikke vaskes av like lett, men den må likevel smøres på nytt.

Er du usikker på produktvalget, kan Forbrukerrådets solkremtest gi hjelp. Forbrukerrådet skriver at det finnes mange gode solkremer både i dagligvarebutikk og på apotek. Varme dager kan også kreve annen planlegging, se hetebølger i Norge.