Sommerfuglsett hjemme: slik foregår forvandlingen fra larve til sommerfugl

Fire stadier, én forvandling

Metamorfosen - forvandlingen fra larve til sommerfugl - er en av de mest kjente prosessene i naturen. Sommerfugler har fullstendig forvandling: de er først larve, så puppe, før de bryter ut av puppen som en voksen sommerfugl med vinger, kalt imago, ifølge Store norske leksikon.

Før larvestadiet legger sommerfuglhunnen egg der larvene har tilgang på mat så snart de klekkes, ofte direkte på planten larven skal leve av. Utviklingstiden fra egg til voksen sommerfugl varierer sterkt mellom arter - fra rundt tre uker for noen arter til opptil tre år for andre, ifølge SNL.

Sommerfugl-oppdrettssett, der levende larver sendes hjem med posten, selges også i Norge og brukes ofte i skole- og familiesammenheng for å observere forvandlingen på nært hold. Hvilke regler som gjelder for å importere og eventuelt sette ut sommerfuglene som følger med et slikt sett, er beskrevet nedenfor. For mer om hvordan sommerfugler lever og forflytter seg, se sommerfuglens dobbeltliv.

Sommerfuglens livssyklus i tall

Ifølge Store norske leksikon finnes det rundt 180 000 beskrevne sommerfuglarter i verden, og over 2300 av dem er påvist i Norge - av disse er rundt 100 store, fargerike dagsommerfugler, ifølge SNL. Den nordamerikanske monarksommerfuglen (Danaus plexippus), som ikke lever i Norge, brukes ofte som eksempel på hvor mye en sommerfuglarve vokser: ifølge det amerikanske forskningssamarbeidet Monarch Joint Venture øker larven vekten sin nesten 2000 ganger gjennom larvestadiet, og det voksne dyret kommer ut av puppen etter 8 til 15 dager. Én art som faktisk finnes i Norge, er tistelsommerfugl (Vanessa cardui): den har et vingespenn på 51-62 mm og vandrer inn i store antall fra Nord-Afrika hver vår, men kan ikke overvintre nord for Sentral-Europa, ifølge SNL. En del påstander om sommerfugler viser seg å være myter når de sjekkes mot kildene - se sommerfugler: myter og virkelighet.

Eggstadiet: den minste begynnelsen

Sommerfuglhunner legger egg der larvene har tilgang på mat så snart de klekkes, ofte direkte på vertsplanten. Eggene har hardt skall og varierer i form og farge mellom artene, ifølge Store norske leksikon. I et oppdrettssett følger egg eller nyklekkede larver vanligvis med en vertsplante i en liten beholder, og produsentens anvisninger om temperatur og lysforhold bør følges.

Larvestadiet: vekst og hudskifter

Når larvene klekkes, har de en kropp bygget for vekst: foruten de ekte benene har de kjøttfulle vorteføtter som gir feste på planten de lever på, og kroppen øker i størrelse for hvert hudskifte, ifølge Store norske leksikon.

Appetitten er stor. Monarksommerfuglens larve, en art som er godt undersøkt i forskningslitteraturen, øker vekten sin nesten 2000 ganger fra klekking til den er fullvoksen, ifølge Monarch Joint Venture.

Puppestadiet: forvandlingen skjer i det skjulte

I puppestadiet brytes larvens kroppsstrukturer ned, og de voksne strukturene - blant annet vinger, ben og forplantningsorganer - bygges opp fra grunnen, ifølge Store norske leksikon. De første dagene i puppen bruker larven sine egne enzymer til å bryte ned det meste av sin egen kropp, før den bygges opp igjen som sommerfugl, ifølge Ask Dr. Universe ved Washington State University.

Hvor lenge puppestadiet varer, avhenger av art og temperatur - noen insekter overvintrer som puppe, mens andre bruker bare noen dager, ifølge SNL. Kort tid før sommerfuglen kommer ut, blir puppeskallet mørkere, og vingemønsteret blir synlig gjennom skallet, ifølge Washington State University.

Imago: sommerfuglen kommer ut - og hva loven sier om å sette den fri

Når sommerfuglen bryter ut av puppen, er kroppen og vingene bløte og sammenfoldede. Overflaten er myk nok til at kroppen kan utvide seg og vingene rette seg ut, før hudskjelettet hardner, ifølge Store norske leksikon.

Det som skjer i posten, er én ting - hva som er lov å gjøre med sommerfuglen etterpå, er en annen. Etter forskrift om fremmede organismer kreves det som hovedregel tillatelse fra Miljødirektoratet for å innføre levende organismer til Norge. Unntaket gjelder artene som står i forskriftens vedlegg II - en liste som ikke omfatter noen sommerfugler eller andre arter i ordenen Lepidoptera.

Det samme gjelder å sette sommerfuglen ut i naturen: forskriften krever tillatelse for utsetting av organismer som ikke er stedegne, og tillatelse kan ikke gis dersom utsettingen vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfoldet. Å slippe en sommerfugl fra et importert oppdrettssett ut i naturen er derfor ikke uten videre lovlig, selv om den ligner en art som finnes i Norge naturlig.