Sammenligning av sommerfugler og bier. Lær om fullstendig forvandling, samfunnsstruktur hos honningbier, og hvordan begge grupper bidrar til pollinering.
Kort fortalt
- Utbredelse
- Sommerfugler finnes på alle kontinenter unntatt Antarktis, ifølge Store norske leksikon.
- Dronningens levetid
- Honningbiedronningen kan leve i 4–5 år, mens arbeiderne som overvintrer lever til neste vår, ifølge Store norske leksikon.
- Birøktens historie
- Mennesket har drevet birøkt i minst 9000 år, ifølge Store norske leksikon.
- Pollinering
- Honningbien er den globalt viktigste pollinatoren av frukttrær, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
To insekter, to levemåter
Sommerfugler og bier er blant naturens mest kjente insekter. De gjennomgår alle fullstendig forvandling med larve- og puppestadium før de blir voksne, ifølge Store norske leksikon og Lille norske leksikon. Bier er viktige pollinatorer, og når sommerfugler besøker blomster for nektar, bidrar de også til spredning av pollen. Lille norske leksikon forklarer at pollen fester seg på insektet og overføres til arret i neste blomst.
Sommerfugler parer seg ofte om sommeren, ifølge Lille norske leksikon. Honningbier lever i avanserte samfunn med én dronning og mange arbeidere, ifølge Store norske leksikon.

Tall som sier noe
Sommerfugler varierer i størrelse fra 4 mm til 30 cm fra vingespiss til vingespiss, og de største artene i Norge er 8 cm, ifølge Lille norske leksikon. I Norge er det rundt 4000 birøktere (2017) med til sammen cirka 80 000 kuber, ifølge Store norske leksikon.
Livsykkel — metamorfose eller stabilitet
Sommerfugler har fullstendig utvikling og gjennomgår larvestadium og puppestadium før de blir voksne, ifølge Store norske leksikon. Sommerfuglhunner legger egg på vertsplanter, og antall egg varierer fra noen hundre til over tusen avhengig av arten. Eggene klekker oftest etter én til to uker, ifølge Lille norske leksikon. Larven spiser planter, vokser og bytter hud flere ganger før den blir til puppe. Utvikling fra egg til voksen sommerfugl kan ta mellom tre uker og tre år, ifølge Store norske leksikon.
Hos honningbien legger dronningen egg i celler i kuben, eggene klekkes etter tre dager, og larveperioden varer i seks dager, ifølge Store norske leksikon. Larvene fôres først med et næringsrikt sekret fra unge arbeidere, deretter med nektar og pollen, før de forpupper seg og cellen forsegles med voks. Total utviklingstid fra egg til voksen arbeider tar knapt tre uker, dronene bruker tre dager lengre og dronningen fem dager kortere, ifølge Store norske leksikon.
Sosialstruktur — solo artist vs superorganisme
Sommerfugler lever stort sett solitært. De parer seg om sommeren, og hunnen legger egg alene på en plante der larvene har tilgang til mat, ifølge Lille norske leksikon. Noen arter, som monarksommerfuglen, samles i store grupper under vandring og overvintring, ifølge Store norske leksikon. Honningbier lever i et avansert hierarkisk samfunn som kan ses på som en superorganisme, ifølge Store norske leksikon. I kuben finnes én eggleggende dronning, ifølge Store norske leksikon. Blant arbeiderne er det en utpreget arbeidsdeling, ifølge Store norske leksikon. Hvis dronningen blir borte, blir de gjenværende arbeiderne urolige fordi de mangler de kjemiske signalstoffene de trenger for å fungere i et velordnet samfunn, ifølge Store norske leksikon.
Økologisk rolle — bestøving eller kun bestøving
Både sommerfugler og bier er viktige for planter som trenger insektpollinering for å lage frukter, ifølge Lille norske leksikon. Honningbien er den globalt viktigste pollinatoren av frukttrær, og honningbier og humler er til sammen verdens viktigste pollinatorer av kultiverte planter, ifølge Store norske leksikon. Sommerfugler lever av nektar eller pollen fra blomster, og ulike arter spiser fra ulike typer blomster, ifølge Lille norske leksikon. Monarksommerfugler som er infisert av parasitter, legger i større grad egg på giftige planter i slekta silkeurt som motvirker vekst hos parasitten, ifølge Store norske leksikon.
Forholdet til mennesker — økonomisk partner eller inspirasjon
Mennesket har drevet birøkt i minst 9000 år i det nordlige Afrika, ifølge Store norske leksikon. I Norden er birøkt av langt nyere dato, selv om det ble drevet i Sverige og Danmark i sein vikingtid, og det er funnet honningbier i en utgraving datert til år 1175–1225, ifølge Store norske leksikon. I dag brukes i Norge for det meste kuber av trykkfast isopor, inne i kuben er det trerammer med sekskantede celler bygd opp av bivoks, ifølge Store norske leksikon. Biene samler nektar som omdannes til honning, og modne celler forsegles med bivoks, ifølge Store norske leksikon. Bier bruker propolis for å tette åpninger i bikuben, ifølge Store norske leksikon.
Sommerfugler er ofte fargerike og har stor variasjon i utseende, ifølge Lille norske leksikon. De betraktes som inspirasjonskilder i kunst og kultur, og bidrar til pollinering når de besøker blomster for nektar.






