Søskenforhold er blant de lengste relasjonene vi har i livet. Forskning viser at kvaliteten på søskenforholdet påvirker både psykisk helse og sosial utvikling. Vi tar en titt på norske forhold og hva forskning sier om dette viktige bandet.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Søskenforholdet er blant de viktigste i livet
  2. Fra konkurranse til samarbeid i barneårene
  3. Tall og trender
  4. Håndtering av konflikter og differanser
  5. Fra ungdom til voksen alder
  6. Slik styrker du søskenforholdet

Søskenforholdet er blant de viktigste i livet

Søskenforholdet er ofte den lengste relasjonen vi har — det varer gjerne fra barndom til vi blir gamle. Til tross for dette får søskenforholdet relativt lite oppmerksomhet sammenlignet med foreldre-barn-relasjonene. Men forskning viser at kvaliteten på søskenforholdet har stor betydning for både psykisk og emosjonell utvikling.

I Norge er rundt 85 % av befolkningen vokst opp med søsken, og søskenforholdet påvirker derfor erfaringene til et stort flertall. Fra små barn som slåss om oppmerksomhet og ressurser, til voksne som deler ansvar for gamle foreldre — søskenrelasjoner endrer seg, men de er alltid betydningsfulle.

Søskenrelasjoner former oss hele livet
Søskenrelasjoner former oss hele livet

Fra konkurranse til samarbeid i barneårene

I barneårene handler søskenforholdet ofte om konkurranse — om oppmerksomhet, ressurser og kjærlighet fra foreldrene. Dette er naturlig og helt normalit. Forskning viser at barn lærer verdifulle sosiale ferdigheter gjennom samhandling med søsken: forhandling, konfliktløsning og samarbeid.

Dagens norske familier er også mindre enn før — gjennomsnittlig 1,7 barn per husholdning. Dette betyr at mange barn vokser opp som enebarn eller med bare ett søsken, noe som endrer dynamikken. Enebarn kan få mer oppmerksomhet fra foreldrene, men mister også mulighetene til å lære av søskenrelasjoner.

Annonse

Tall og trender

Familiestørrelsen i Norge har blitt mindre over tid. I 1970-tallet hadde gjennomsnittsfamilien rundt 2,2 barn, mens tallet i dag er cirka 1,7 barn. Dette påvirker hvordan familiedynamikken fungerer. Forskning fra Universitetet i Oslo viser at søskenrelasjoner som blir godt ivaretatt i barndom, varer som regel godt også i voksenalderen.

Håndtering av konflikter og differanser

Konflikter mellom søsken er normalt og ikke nødvendigvis et tegn på dårlig forhold. Faktisk lærer barn viktige konfliktløsningsferdigheter gjennom å håndtere uenigheter med søsken. Foreldrenes rolle er viktig her — det er bedre å lære barn å løse problemer selv, heller enn at foreldrene alltid intervenerer.

Noen søsken blir venner som voksne, mens andre har mer distansert forhold. Dette er ofte et resultat av både personlighet, interesser og hvordan familien håndterte konflikter da de var barn. Ingen to søskenforhold er like, og det er greit — det viktige er at forholdet fungerer for de det gjelder.

Annonse

Fra ungdom til voksen alder

Søskenforholdet endrer seg dramatisk når ungdommene forlater hjemmet. I mange tilfeller blir forholdet både mer voksent og mer genuint — man velger å være sammen heller enn å være tvunget sammen av familiestrukturen. For noen blir søsken venner, for andre blir det mer formelt.

I Norge ser vi også at søsken ofte må samarbeide når foreldrene blir gamle og trenger pleie og omsorg. Hvordan søsken samarbeider i denne fasen sier mye om kvaliteten på forholdet. Mange familier opplever at gamle konflikter dukker opp igjen når man må ta vanskelige omsorgsbeslutninger sammen.

Slik styrker du søskenforholdet

Hvis du har søsken som du gjerne vil ha bedre forhold til, er det aldri for sent. Små gester — en telefon, et besøk, eller bare interessert oppfølging — kan bedre forholdet. Mange søsken gleder seg når de andre tar initiativ og viser interesse. Samtidig er det viktig å akseptere at ikke alle søskenforhold blir tette, og det er greit.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor familie, barn & oppvekst. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →