Søsken som voksne – håndtere endringer i familieforholdet

Fra barndom til voksenliv

Søskenforholdet endrer ofte karakter i voksen alder – fra daglig samvær i barndommen til kontakt som må planlegges og prioriteres selv.

Det er ikke uvanlig at kontakten blir sjeldnere enn den var som barn. Hvor tett den forblir, avhenger av faktorer som avstand, livsfase, familiesituasjon og hvordan forholdet var i oppveksten.

Denne artikkelen ser på hva som endrer seg, hvilke konflikter som går igjen – og hvordan søsken kan holde kontakten ved like som voksne.

Tall og trender

I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2008 hadde en av tre voksne nordmenn ikke ukentlig kontakt med familien sin – foreldre, søsken og voksne barn utenfor husstanden – ifølge SSBs gjennomgang av undersøkelsen. I den undersøkelsen var kontakten tettest blant de yngste, lavest i alderen 25–44 år og høyere igjen i alderen 67–79 år, mens den var lavere i Oslo og Akershus, der SSB pekte på stor innflytting som en mulig forklaring. Nær og god kontakt med søsken i voksen alder henger sammen med mindre ensomhet og bedre psykisk helse, ifølge forskning omtalt av Northeastern University.

Hva som endrer seg

Automatisk samvær opphører. Som barn møtte du søsknene dine daglig. Som voksen er kontakten opp til dere selv – gjør dere ikke noe aktivt, skjer det ikke av seg selv.

Konkurransen fra barndommen kan intensiveres – eller forsvinne helt. Der dere som barn konkurrerte om foreldrenes oppmerksomhet, kan dere som voksne bli nære venner eller i praksis fremmede for hverandre.

Levekårene kan bli ulike. Ett søsken flytter til byen og får en annen inntekt, et annet blir boende på hjemstedet. Slike forskjeller kan gjøre kontakten mer krevende, selv om de færreste sier det høyt.

Livsvalgene blir mer synlige. Valg om karriere, barn eller ikke barn, og hvor man bosetter seg, påvirker hvor mye dere har felles å snakke om som voksne.

Foreldrenes rolle endres. Når foreldre blir pleietrengende eller dør, må søsknene ofte dele ansvar for omsorg og arv – noe som kan sette et ellers godt forhold på prøve.

Vanlige kilder til konflikt

Arv er en av de vanligste kildene til konflikt mellom voksne søsken. Har arvelateren ikke egne livsarvinger (barn eller barnebarn), går arven til andre arvegangsklasse: foreldrene arver likt seg imellom, og dør én forelder, går dennes andel videre til vedkommendes egne livsarvinger – altså søsknene til avdøde – med lik andel på hver gren, jf. arveloven § 5. Har avdøde egne barn, er det i stedet de som arver først, og da deles arven likt mellom dem, jf. arveloven § 4. Beslektede regler om uskifte og pliktdelsarv er forklart i guiden til samboeres rettigheter.

Omsorg for aldrende foreldre er en annen vanlig kilde til uenighet. Ansvaret for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester ligger hos kommunen der personen bor – det er ingen lovpålagt plikt for voksne barn til selv å yte omsorgen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. I praksis tar familien likevel ofte en stor del av den daglige omsorgen, og Helsedirektoratets pårørendeveileder beskriver hvordan helse- og omsorgstjenesten skal samarbeide med pårørende om denne rollen.

Ulik oppfatning av barndommen kan også skape friksjon. Husker den ene seg selv som favoritten og den andre som «problembarnet», kan gamle roller fra oppveksten gjenskapes i voksenlivet.

Manglende kommunikasjon er en gjenganger. Det er lett å anta at søsknene forstår hverandres intensjoner uten at noen har sagt det høyt.

For konflikter mellom voksne familiemedlemmer, inkludert søskenkrangler og uenighet om arv, tilbyr Konfliktrådet gratis og frivillig mekling over hele landet. Familievernkontorene til Bufdir gir gratis hjelp til par og foreldre–barn-forhold, men er ikke rettet spesifikt mot konflikter mellom voksne søsken. Har konflikten satt seg fast, finnes det også konkrete råd for å håndtere søskenkonflikter som voksen.

Slik gjenoppbygger du kontakten

Start enkelt. En kort melding koster lite: «Jeg tenkte på deg – hvordan går det?»

Planlegg et konkret møte fremfor en vag intensjon om å «ta en prat snart». En avtalt kaffe på en bestemt dag er lettere å følge opp enn en uforpliktende plan.

Snakk åpent om det som er uuttalt. Har dere ikke hatt kontakt på lenge, kan det være bedre å nevne det direkte enn å late som ingenting.

Se etter det dere har felles nå – ikke bare det dere delte som barn. Felles interesser i dag kan være et enklere utgangspunkt enn barndomsminner.

Vær realistisk om hvor tett kontakten blir. Den trenger ikke være like hyppig som i barndommen for å være ekte og verdifull.

Søsken er slektskap – ikke et valg

Søsken deler ofte historie på en måte få andre gjør – dere er blant de få som husker akkurat den oppveksten dere hadde sammen.

Det gjør søskenforholdet både verdifullt og sårbart, særlig når livene går i ulike retninger.

Er forholdet preget av konflikt, er det som regel mulig å endre det – men det krever at noen tar initiativet.

Har dere naturlig driftet fra hverandre, er heller ikke det unormalt. Ikke alle søsken blir nære venner som voksne, men de fleste kan likevel finne en respektfull relasjon.