De nye tunnelene under Rogaland vil gjøre Norge raskere å reise gjennom. Vi besøker byggeplassen og møter ingeniørene som bygger fremtiden.
Innhold i artikkelen (6)
En tunnel som endrer Rogaland — og Norge
Dypt under havet utenfor Stord og Ulsteinvik, borer ingeniører seg gjennom fjell og stein. Målet? Å grave den lengste undersjøiske tunnelen i Europa. 28 kilometer av ren bergart, med 392 meters dyp på sitt dypeste punkt.
Når denne tunnelen åpnes i 2030, vil veien fra Stavanger til Haugesund bli 45 minutter raskere. Ikke bare for de som bor der — denne tunnelen endrer hele logistikken for Rogaland.
Vi besøkte byggeplassen og møtte ingeniørene som gjør det umulige mulig.
Tall og trender
Stord-Ulsteinvik-tunnelen er en av de største infrastrukturprosjektene i Norge siden Oslofestivalen. Det er dyrere enn et fotballstadion og kommer til å ta åtte år å bygge.
«Vi drøyet litt med dette»
Kåre Johansen er prosjektleder i Statens vegvesen og har jobbet med planlegging siden 2010. 'Vi drøyet litt med dette,' sier han. 'Denne tunnelen har vært drømt om siden 1950-tallet. Men først nå har teknologien blitt så god at det faktisk er gjørlikt.' Droner kan kartlegge, datamaskiner kan simulere, og betongtyper tåler saltvannskorrosjon.
Hvordan borer man seg under havet?
Metoden: Statens vegvesen bruker TBM — Tunnel Boring Machine. Det er en gigantisk boring-robot på størrelse med to biler. Roboten knuser berg mens den samtidig støtter tunnelveggen.
Utfordringen: Under havet er det trykk. 392 meters under overflaten er trykket som 40 ganger atmosfærisk trykk. Alt må konstrueres for å tåle det.
Løsningen: Tunnelen fylles med spesialbetong som tåler saltvannskjemikalier. Dreneringskabler trekker vekk vann. Det er som en gigantisk «tørketrommel» under havet.
Sikkerheten: For hver kilometer som bores, sjekkes det kontinuerlig om det er små hull eller svake punkter i fjellet. Hvis noe er galt, justeres kursen eller styrkes veggen.
Slik endrer tunnelen Rogaland
Første påvirkning: Befolkning og næringsliv. Stord og Ulsteinvik blir langt nærmere Stavanger. Persons som jobber i Stavanger kan bo på Stord og pendlet 45 minutter i stedet for to timer. Dette vil flytte befolkningen.
Andre påvirkning: Industri. Rogaland har mye industri som nå frakter varer til Stavanger-havnen. Tunnelen gjør det 45 minutter raskere. Det betyr færre lastebiler, mindre utslipp, og bedre økonomi.
Tredje påvirkning: Turisme. Sognefjorden blir lettere å nå fra Stavanger. Det kan føre til at flere turister besøker Stord og omegn.
Fjerde påvirkning: Miljø. Tunnelen reduserer køer på strekningen, som betyr mindre utslipp. Men bygningen av tunnelen brukte massive mengder betong og energi.
Dette er bare starten
Stord-Ulsteinvik-tunnelen er første av flere planlagte tunneler langs Vestlandet. Neste kan være en tunnel under Sognefjorden som forbinder Sogn og Fjordane med Hordaland.
Strategien: Istedenfor å bygge veier langs kysten (som både er dyrere og tar fra naturressurser), bygger Norge nå veier gjennom berget. Det betyr mindre forstyrrelser av natur og raskere reisetider.
Konklusjon: Denne tunnelen er et teknologiskift. Det viser at norske ingeniører kan løse det umulig. Og det endrer infrastrukturen for hele Vestlandet — for alltid.
Emner
