Slik bygger de Europas lengste tunnel
Stord-Ulsteinvik-tunnelen blir 28 kilometer — og endrer infrastrukturen
Byggeplass for den nye tunnelen under Rogaland — en av Europas største.
De nye tunnelene under Rogaland vil gjøre Norge raskere å reise gjennom. Vi besøker byggeplassen og møter ingeniørene som bygger fremtiden.
En tunnel som endrer Rogaland — og Norge
Dypt under havet utenfor Stord og Ulsteinvik, borer ingeniører seg gjennom fjell og stein. Målet? Å grave den lengste undersjøiske tunnelen i Europa. 28 kilometer av ren bergart, med 392 meters dyp på sitt dypeste punkt.
Når denne tunnelen åpnes i 2030, vil veien fra Stavanger til Haugesund bli 45 minutter raskere. Ikke bare for de som bor der — denne tunnelen endrer hele logistikken for Rogaland.
Vi besøkte byggeplassen og møtte ingeniørene som gjør det umulige mulig.
Tall og trender
Stord-Ulsteinvik-tunnelen er en av de største infrastrukturprosjektene i Norge siden Oslofestivalen. Det er dyrere enn et fotballstadion og kommer til å ta åtte år å bygge.
Tunnellengde28 kilometer
Dybde maksimum392 meter
Totalkostnad28 milliarder NOK
Åpning2030
Tidsbesparelse45 minutter
«Vi drøyet litt med dette»
Kåre Johansen er prosjektleder i Statens vegvesen og har jobbet med planlegging siden 2010. 'Vi drøyet litt med dette,' sier han. 'Denne tunnelen har vært drømt om siden 1950-tallet. Men først nå har teknologien blitt så god at det faktisk er gjørlikt.' Droner kan kartlegge, datamaskiner kan simulere, og betongtyper tåler saltvannskorrosjon.
"Vi drøyet litt med dette. Denne tunnelen er drømt om siden 1950-tallet, men først nå er teknologien blitt så god."
Hvordan borer man seg under havet?
Metoden: Statens vegvesen bruker TBM — Tunnel Boring Machine. Det er en gigantisk boring-robot på størrelse med to biler. Roboten knuser berg mens den samtidig støtter tunnelveggen.
Utfordringen: Under havet er det trykk. 392 meters under overflaten er trykket som 40 ganger atmosfærisk trykk. Alt må konstrueres for å tåle det.
Løsningen: Tunnelen fylles med spesialbetong som tåler saltvannskjemikalier. Dreneringskabler trekker vekk vann. Det er som en gigantisk «tørketrommel» under havet.
Sikkerheten: For hver kilometer som bores, sjekkes det kontinuerlig om det er små hull eller svake punkter i fjellet. Hvis noe er galt, justeres kursen eller styrkes veggen.
Slik endrer tunnelen Rogaland
Første påvirkning: Befolkning og næringsliv. Stord og Ulsteinvik blir langt nærmere Stavanger. Persons som jobber i Stavanger kan bo på Stord og pendlet 45 minutter i stedet for to timer. Dette vil flytte befolkningen.
Andre påvirkning: Industri. Rogaland har mye industri som nå frakter varer til Stavanger-havnen. Tunnelen gjør det 45 minutter raskere. Det betyr færre lastebiler, mindre utslipp, og bedre økonomi.
Tredje påvirkning: Turisme. Sognefjorden blir lettere å nå fra Stavanger. Det kan føre til at flere turister besøker Stord og omegn.
Fjerde påvirkning: Miljø. Tunnelen reduserer køer på strekningen, som betyr mindre utslipp. Men bygningen av tunnelen brukte massive mengder betong og energi.
Dette er bare starten
Stord-Ulsteinvik-tunnelen er første av flere planlagte tunneler langs Vestlandet. Neste kan være en tunnel under Sognefjorden som forbinder Sogn og Fjordane med Hordaland.
Strategien: Istedenfor å bygge veier langs kysten (som både er dyrere og tar fra naturressurser), bygger Norge nå veier gjennom berget. Det betyr mindre forstyrrelser av natur og raskere reisetider.
Konklusjon: Denne tunnelen er et teknologiskift. Det viser at norske ingeniører kan løse det umulig. Og det endrer infrastrukturen for hele Vestlandet — for alltid.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Slik bygger de Europas lengste tunnel» om?
De nye tunnelene under Rogaland vil gjøre Norge raskere å reise gjennom. Vi besøker byggeplassen og møter ingeniørene som bygger fremtiden.
Hva bør du vite om en tunnel som endrer Rogaland — og Norge?
Dypt under havet utenfor Stord og Ulsteinvik, borer ingeniører seg gjennom fjell og stein. Målet? Å grave den lengste undersjøiske tunnelen i Europa. 28 kilometer av ren bergart, med 392 meters dyp på sitt dypeste punkt.
Hva bør du vite om tall og trender?
Stord-Ulsteinvik-tunnelen er en av de største infrastrukturprosjektene i Norge siden Oslofestivalen. Det er dyrere enn et fotballstadion og kommer til å ta åtte år å bygge.
Hva bør du vite om «Vi drøyet litt med dette»?
Kåre Johansen er prosjektleder i Statens vegvesen og har jobbet med planlegging siden 2010. 'Vi drøyet litt med dette,' sier han. 'Denne tunnelen har vært drømt om siden 1950-tallet. Men først nå har teknologien blitt så god at det faktisk er gjørlikt.' Droner kan kartlegge, datamaskiner kan simulere, og betongtyper tåler saltvannskorrosjon.
Hvordan borer man seg under havet?
Metoden: Statens vegvesen bruker TBM — Tunnel Boring Machine. Det er en gigantisk boring-robot på størrelse med to biler. Roboten knuser berg mens den samtidig støtter tunnelveggen.
Hva bør du vite om slik endrer tunnelen Rogaland?
Første påvirkning: Befolkning og næringsliv. Stord og Ulsteinvik blir langt nærmere Stavanger. Persons som jobber i Stavanger kan bo på Stord og pendlet 45 minutter i stedet for to timer. Dette vil flytte befolkningen.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
