Hva koster sykehjemsplass? Egenandel, satser og søknad

Hva koster en sykehjemsplass?

Sykehjem er et bo- og omsorgstilbud i kommunene for personer med omfattende og ofte langvarige helse- og omsorgsbehov, der heldøgns institusjonsoppfølging er det eneste tilbudet som kan sikre nødvendige og forsvarlige tjenester, ifølge Store medisinske leksikon. Om lag 40 000 personer oppholder seg på sykehjem i Norge, de fleste er over 80 år og de fleste er på langtidsopphold, opplyser Store medisinske leksikon. Eldreomsorg utgjør den største delen av kommunenes helse- og omsorgstjenester, og kommunene er lovmessig forpliktet til å sørge for at personer med sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne tilbys nødvendige tjenester, beskriver Store norske leksikon.

For opphold på sykehjem betaler beboeren en egenandel, mens kommunen dekker differansen mellom egenandelen og de faktiske oppholdsutgiftene. Egenandelen skal omfatte kost, losji, medisiner med mer, samt helse- og omsorgstjenester som kommunen organiserer etter helse- og omsorgstjenesteloven, fastslår forskriften. Reglene for egenandel følger av forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, der satser og beregningsregler ble oppdatert med virkning fra 1. januar 2026.

For korttidsopphold kan kommunen kreve inntil 205 kroner per døgn, mens et enkelt dag- eller nattopphold koster inntil 115 kroner. Langtidsopphold er inntektsavhengig, opplyser forskriftens § 3. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på 10 950 kroner per år, kan kommunen kreve 75 prosent i egenandel. For inntekter over grunnbeløpet kan satsen øke til inntil 85 prosent. Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, opplyser Nav.

Beboeren skal uansett sitte igjen med minst 25 prosent av grunnbeløpet i tillegg til fordelen av fribeløpet, slik at økonomien ikke faller under et minimumsnivå, opplyser forskriftens § 3. Dersom beboeren uten selv å ønske det legges på dobbeltrom, skal det ved beregningen tilstås et særskilt fribeløp på 52 950 kroner per år. For langtidsopphold kan kommunen først kreve betaling etter én måned regnet fra innflyttingsdato.

Korttidsopphold: Døgnsats og regler

Korttidsopphold er tidsavgrensede opphold over dager og uker som tilbys hjemmeboende personer som trenger utredning, behandling, rehabilitering eller avlastning for pårørende, beskriver Store medisinske leksikon. Om lag 10 000 av sykehjemsbeboerne er på korttidsopphold, mens om lag 2 000 hjemmeboende er på dagopphold i institusjon, opplyser Store medisinske leksikon. Gjennomsnittlig botid for personer på langtidsplass før dødsfall er om lag to år, men dette skjuler stor variasjon. Ifølge Store medisinske leksikon er sykehjem det vanligste dødsstedet i Norge, og om lag 54 prosent av alle dødsfall skjer der.

For korttidsopphold gjelder fastsatte døgnsatser som kommunen ikke kan overskride. Ifølge forskriftens § 4 kan kommunen ta betaling med inntil 205 kroner per døgn for korttidsopphold og med inntil 115 kroner for det enkelte dag- eller nattopphold (satsene gjelder fra 1. januar 2026). Kommunen har adgang til å ta betaling for korttidsopphold og dag- eller nattopphold fra første dag, slik at det ikke finnes noen gratisperiode for denne typen opphold. Dette skiller korttidsopphold fra langtidsopphold, der kommunen først kan kreve inntektsavhengig egenandel etter én måned regnet fra innflyttingsdato.

En viktig unntak er avlastningsopphold som primært ytes for å avlaste pårørende i deres omsorgsoppgaver; denne typen opphold er gratis, opplyser Store medisinske leksikon. Har beboeren hatt flere korttidsopphold, kan kommunen kreve egenandel etter § 3 når vedkommende har vært på institusjon i minst 60 døgn per kalenderår.

Langtidsopphold: Slik regnes egenandelen

Langtidsopphold, eller fast plass, tilbys når det ikke er mulig å gi nødvendige heldøgns helse- og omsorgstjenester i eget hjem, opplyser Store medisinske leksikon. Tre av fire beboere på sykehjem er på langtidsopphold, og de aller fleste har en stor sykdomsbyrde med flere samtidige sykdommer. Om lag åtte av ti beboere har en demenssykdom, som gir svekket hukommelse og nedsatt orienteringsevne. Egenandelen for langtidsopphold beregnes etter reglene i forskriftens § 3, og kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon.

Egenandelen må ikke overstige de reelle oppholdsutgiftene, og kapitalutgiftene skal ikke tas med i beregningen, presiserer forskriften. Egenandelen kan heller ikke overstige kommunens egne utgifter til tjenesten, det vil si selvkost, som er en egen begrensning i tillegg til inntektsreglene.

Beregningen følger en trinnvis modell. For inntekter som overstiger grunnbeløpet, kan satsen øke til inntil 85 prosent. Samtidig skal betalingen begrenses slik at beboeren har i behold til eget bruk minst 25 prosent av grunnbeløpet i tillegg til fordelen av fribeløpet. Med et grunnbeløp på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 sikrer forskriftens § 3 at beboeren beholder minst 25 prosent av grunnbeløpet til eget bruk i tillegg til fribeløpet.

Dersom beboeren uten selv å ønske det blir tildelt dobbeltrom, skal vedkommende ved beregningen tilstås et fribeløp på 52 950 kroner per år. For langtidsopphold kan krav om egenandel først gjøres gjeldende etter én måned regnet fra innflyttingsdato. Ved flytting direkte fra annen institusjon eller privat forpleining skal tiden i den forrige institusjonen medregnes, slik at gratisperioden ikke starter på nytt.

Hvilken inntekt teller, og hva trekkes fra

Som inntekt regnes årets inntekter på grunnlag av pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter, fastslår forskriftens § 3. Oslo kommune presiserer at inntekter som inngår i beregningsgrunnlaget omfatter pensjon fra folketrygden, pensjoner fra andre, utenlandske pensjoner, trygd, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, aksjeutbytte, renter, renteavkastning på livrenter og annen avkastning av formue.

Det gis fradrag for skatt på inntekt som inngår i beregningen, for eksempel skatt på pensjonsinntekter og skatt på skattepliktig aksjeutbytte, samt for betalte gjeldsrenter og forsørgelse av hjemmeboende ektefelle, opplyser Oslo kommune. Det gis imidlertid ikke fradrag for skatt på inntekt som ikke inngår i beregningsgrunnlaget, slik som gevinst ved salg av bolig eller aksjer. Formuesskatt gir heller ikke fradrag, siden formue ikke er inntekt og dermed ikke inngår i grunnlaget.

Avkastning av erstatning for fremtidige utgifter regnes ikke som inntekt etter egenandelsforskriften. Gevinst ved salg av fast eiendom eller andre formueobjekter regnes heller ikke som inntekt, opplyser Oslo kommune. Formue i seg selv inngår ikke i beregningsgrunnlaget, men avkastning av formue, som renter og aksjeutbytte, regnes som inntekt. En beboer med lav inntekt vil få en lav egenandel, mens en beboer med høy pensjon og høye leieinntekter får en høyere egenandel.

Kommunen kan kreve opplysninger om inntektsforhold som er nødvendige for å fastsette egenandelen, og dersom beboerens økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, skal saken tas opp til ny vurdering. Viser skatteoppgjøret for foregående år feil beregning, skal det gjennomføres et etteroppgjør.

Regneeksempler: Tre beboere, tre regninger

For å forstå hvordan reglene slår ut, er det nyttig å gå gjennom tre typiske situasjoner. Beregningene bygger på de fastsatte prosentsatsene og fribeløpene i forskriften. Husk at kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon, og at egenandelen aldri kan overstige disse utgiftene.

En enslig beboer med inntekt tilsvarende ett grunnbeløp på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 vil først få trukket fra fribeløpet på 10 950 kroner per år. Av den gjenværende inntekten opp til grunnbeløpet skal kommunen ha 75 prosent i egenandel. Fordi minimumsregelen i forskriftens § 3 sier at beboeren skal sitte igjen med minst 25 prosent av grunnbeløpet i tillegg til fribeløpet, vil egenandelen i dette tilfellet bli redusert for å sikre at minimumsbeløpet opprettholdes. Beboeren betaler dermed mindre enn 75 prosent av inntekten etter fribeløpet, fordi minimumsregelen trer i kraft.

En beboer med inntekt godt over grunnbeløpet betaler 75 prosent av inntekten opp til grunnbeløpet og inntil 85 prosent av inntekten over, og sitter da normalt igjen med mer enn minimumsbeløpet på 25 prosent av grunnbeløpet pluss fribeløpet, slik at full egenandel kan kreves etter begge satser.

En beboer som uten selv å ønske det blir tildelt dobbeltrom, får tilstått et særskilt fribeløp på 52 950 kroner per år i stedet for det ordinære fribeløpet. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket fribeløpet, kan det kreves betalt 75 prosent årlig. Fordi minimumsbeløpet i dette tilfellet er 25 prosent av grunnbeløpet pluss det høyere fribeløpet på 52 950 kroner, sikres beboeren en større sum til eget bruk enn ved enslig rom.

Gift? Fradrag for hjemmeboende ektefelle

Dersom den som oppholder seg i institusjonen har hjemmeboende ektefelle eller mindreårig barn, eller helt eller delvis forsørger barn over 18 år, skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget, fastslår forskriftens § 5. Formålet er å sikre at de hjemmeboende ikke får en urimelig økonomisk belastning når ektefellen flytter på sykehjem, noe Oslo kommune også understreker når kommunen opplyser at ektefelle eller annen hjemmeboende familie skal sikres et rimelig økonomisk grunnlag. Fradraget kan redusere egenandelen betydelig.

Fradraget skal minst tilsvare de brutto pensjonsytelser ektefelle eller barn ville fått fra folketrygden dersom institusjonsbeboeren var død, opplyser forskriftens § 5. Dersom ektefellen eller barnet mottar egen arbeidsinntekt eller pensjon fra folketrygden, skal de beregnede brutto pensjonsytelsene reduseres krone for krone mot ektefellens eller barnets egne inntekter og pensjon. Det betyr at en hjemmeboende ektefelle med høy egen pensjon vil gi et mindre fradrag enn en ektefelle uten egen inntekt.

I tillegg til dette grunnfradraget gjøres det fradrag med et beløp som tilsvarer 50 prosent av beboerens brutto offentlige pensjoner etter samordning og 50 prosent av beboerens brutto private pensjonsytelser, opplyser forskriften. Fradraget skjer etter at inntekten er fratrukket skatt og gjeldsrenter.

Søknad, venteliste og vedtak

Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, opplyser helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av plass. Videre skal forskriften regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold, opplyser helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a.

Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e har pasient eller bruker rett til sykehjem eller tilsvarende bolig dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Den samme bestemmelsen gir rett til vedtak om at man har rett på sykehjemsplass selv om man med forsvarlig hjelp kan bo hjemme mens man venter.

Før beboeren flytter inn, skal kommunen underrette skriftlig om at det kan treffes vedtak om betaling i samsvar med forskriften, og slik underretning skal gis før eller senest samtidig med at avtale om flytting blir inngått, fastslår forskriften. Underretningen skal gis til beboeren, eller til verge eller nærmeste pårørende dersom beboeren ønsker det eller er ute av stand til å motta underretning. Når vedtak om betaling er truffet, skal kommunen straks gi underretning med opplysning om klageadgangen. For vedtak om langtidsopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V, ifølge pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e tredje ledd.

Venteliste, vedtak og klage på avslag

Dersom kommunen avslår søknaden om sykehjemsplass eller du er uenig i egenandelsberegningen, har du rett til å klage etter reglene i forvaltningsloven, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e og forskriften om egenandel. Pasient eller bruker, eller vedkommendes representant, kan klage til statsforvalteren dersom man mener at bestemmelsene i kapittel 2 (unntatt § 2-4 a), kapittel 3 og 4, samt § 5-1, § 6-2 og § 6-3 er brutt, opplyser pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen.

Forvaltningslovens regler om klage over enkeltvedtak gjelder så langt de passer, etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-7, og klagefristen er dermed tre uker etter forvaltningsloven § 29. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt for å opptre på vegne av pasienten eller brukeren, presiserer pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2.

Hva koster en sykehjemsplass for kommunen?

Egenandelen beboeren betaler dekker bare en del av kommunens faktiske utgifter. Ifølge forskriften skal egenandelen ikke overstige kommunens egne utgifter til den aktuelle tjenesten, det vil si selvkost. Betales tjenestene etter en abonnementsordning, kan egenandelen heller ikke overstige kommunens samlede selvkost for den enkelte beboer i den måneden abonnementet omfatter. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon, og kapitalutgiftene skal ikke tas med i beregningen av oppholdsutgiftene, opplyser forskriftens § 3.

I 2022 drev kommunene 92 prosent av sykehjemsplassene i Norge, mens 8 prosent var private, opplyser Store medisinske leksikon. Også de private plassene er finansiert av det offentlige, men altså drevet av private tilbydere. De fleste private plassene finnes i de store byene.

Kommunale prisoversikter: Oslo og lokale variasjoner

Oslo kommune opplyser at byen følger de nasjonale satsene på inntil 205 kroner per døgn for korttidsopphold og inntil 115 kroner for dag- eller nattopphold. For langtidsplass gjelder de inntektsavhengige reglene med prosentsatser på 75 og 85 prosent, i samsvar med den nasjonale forskriften, opplyser Oslo kommune.

Andre kommuner kan etter forskriften selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er til personlig stell og egenomsorg. Det betyr at det er lurt å sjekke den aktuelle kommunens egen hjemmeside for å se om det finnes lokale tillegg eller særskilte vilkår utover nasjonal forskrift.

Oppsummering: Sjekkliste før du søker

Før du sender søknad om sykehjemsplass, bør du ha kontroll på økonomien, rettighetene og dokumentasjonen. Start med å samle oversikt over all inntekt som inngår i beregningsgrunnlaget: pensjon, trygd, arbeidsinntekt, leieinntekt og avkastning. Sjekk at du har dokumentasjon på skatt og gjeldsrenter, siden dette gir fradrag. Dersom ektefellen skal bo hjemme, skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget etter forskriftens § 5.

Be alltid om et skriftlig vedtak fra kommunen, både om tildeling av plass og om egenandelsberegning. Sjekk at vedtaket inneholder begrunnelse og informasjon om klageadgang. Husk at for langtidsopphold kan krav om egenandel først gjøres gjeldende etter én måned regnet fra innflyttingsdato, ifølge forskriftens § 6.

Vanlige feil er å glemme leieinntekter eller renter i inntektsgrunnlaget, å ikke melde fra om endret inntekt, eller å overse retten til ektefellefradrag. En annen typisk misforståelse er at formue eller verdi av egen bolig skal med i beregningen; dette er ikke tilfellet. Sørg for å be kommunen om en forklaring hvis beregningen virker urimelig, og be om etteroppgjør hvis skatteoppgjøret viser at inntekten var lavere enn forutsatt.

• Samle dokumentasjon på pensjon, trygd, arbeidsinntekt, leieinntekt og annen avkastning
• Finn frem skatteoppgjør og dokumentasjon på gjeldsrenter
• Sjekk om ektefellefradrag gjelder for din situasjon, ifølge forskriftens § 5.
• Be om skriftlig vedtak om tildeling og egenandel med begrunnelse og klageadgang
• Noter at klagefristen er tre uker dersom du får avslag eller er uenig i beregningen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-7.
• Vurder om hjemmetjenester eller omsorgsbolig kan dekke behovet i en overgangsfase