Klimasoner: Verden delt inn etter klima

Slik er klimasonene fordelt på jorden

En klimasone er et område med en bestemt type klima. Rundt ekvator er det for eksempel tropisk klima, mens en klimasone med polarklima finnes nær Nordpolen og Sørpolen. Ifølge Store norske leksikon har Norge tre klimasoner: polarklima, kaldtemperert klima og varmtemperert klima.

Klimasonene endrer seg over tid. Ifølge Store norske leksikon er polarklimaet kraftig redusert i Norge i løpet av de siste normalperiodene, mens det varmtempererte klimaet har vokst i Sør-Norge. Ifølge Store norske leksikon har for eksempel Blindern i Oslo endret seg fra kaldtemperert til varmtemperert klima mellom normalperiodene 1961–1990 og 1991–2020.

Klimaet påvirker alt fra plantevekst til menneskers livsstil. I tempererte områder preges året av markerte årstider, mens tropisk klima har høy temperatur og mye nedbør året rundt. Polarklima kjennetegnes ved at middeltemperaturen i den varmeste måneden er under 10 °C, ifølge Store norske leksikon.

Tropisk klima og regnskog

Tropisk regnskog finnes i ekvatorialbeltet, der årsnedbøren er minst 1800–2000 millimeter, den tørreste måneden har minst 60 millimeter nedbør, den kaldeste måneden har gjennomsnittstemperatur over 18 °C, og gjennomsnittlig døgntemperatur er mellom 24 og 28 °C med liten forskjell mellom kaldeste og varmeste måned, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon ligger beltet på begge sider av ekvator, mellom cirka 10° nordlig og 10° sørlig bredde, opp til om lag 900 meter over havet.

Ifølge Store norske leksikon dekker regnskoger bare seks prosent av Jordens areal på land, men inneholder over 50 prosent av alle dyre- og plantearter. Det kan finnes over 5–10 millioner forskjellige arter i tropisk regnskog, ifølge Store norske leksikon. På et areal på én hektar vokser typisk 40–100 forskjellige trearter, og på et 100 m² stort område i Costa Rica har det blitt registrert 233 forskjellige plantearter, ifølge Store norske leksikon.

Før avskoging fant man ifølge Store norske leksikon 48 prosent av den tropiske regnskogen i Sør- og Mellom-Amerika, 24 prosent i Sørøst-Asia og 28 prosent i Afrika. Ifølge Lille norske leksikon utgjør tropisk regnskogklima 20 prosent av Jordens landområder. Ifølge Store norske leksikon finnes jungel i de samme områdene som tropisk regnskog, men består av mer kratt, busker og mindre trær, ofte i utkanten av regnskogen eller der skogen har vokst opp igjen etter hogst.

Ørkenklima – lite nedbør og store temperatursvingninger

En ørken er definert av mangel på nedbør. Ifølge Store norske leksikon følger en populær definisjon Peveril Meigs, som definerte ørken som områder med mindre enn 250 millimeter nedbør per år. Varme ørkener har høy temperatur året rundt, men store forskjeller mellom dag- og nattetemperatur. De dekker 13–14 prosent av Jordens overflate og ligger i det subtropiske høytrykksområdet rundt 30 grader nord og sør for ekvator, for eksempel Sahara, Den arabiske ørken og de australske ørkenene, ifølge Store norske leksikon. Nedbøren er svært uforutsigbar og uten en årlig regntid, og enkelte steder kan ha flere år uten regn.

Omtrent 20 prosent av Jordens ørkener er sandørken, spesielt utbredt i Arabia, og sanddyner kan være opptil 1000 meters høyde, ifølge Store norske leksikon. En annen vanlig type er grusørken, som kalles reg i Sahara. Ifølge Lille norske leksikon er Sahara den største og varmeste ørkenen i verden og dekker mesteparten av Nord-Afrika. Her kan temperaturen bli over 50 grader i skyggen på dagtid, mens nettene er kaldere. Polare områder med ekstremt lite regn blir av og til kalt kalde ørkener, og Antarktis er den største kalde ørkenen i verden. Der vokser det bare bittesmå alger, bakterier og sopp, og bjørnedyr kan leve i kalde ørkenområder, ifølge Lille norske leksikon.

Ørkenplanter tilpasser seg med ekstremt dype røtter som når grunnvann, eller med grunne, vidt utbredte røtter som suger opp vann under regnskyll, ifølge Store norske leksikon. Mange insekter er nattaktive. Ifølge Lille norske leksikon kan kameler holde på store mengder vann og næring i kroppen, både i magen og i pukkelen. Mange små ørkendyr gjemmer seg om dagen og er mer aktive om natten når det er kaldere. Mange planter har frø som kan kvile i mange år og vente på regn. En oase er et område med ferskvann i en varm ørken, og har vært bosted for nomader og hvilested for reisende.

Temperert klima med markerte årstider

Temperert klima er preget av variasjon og markerte årstider, til forskjell fra tropisk klima uten vinter og polarklima uten sommer, ifølge Store norske leksikon. Fastlands-Norge har temperert klima i lavlandet, og det deles inn i kaldtemperert og varmtemperert klima. Varmt-temperert klima har en normal månedstemperatur mellom +18 °C og −3 °C i årets kaldeste måned, og i kaldtemperert klima er normal månedstemperatur i årets kaldeste måned lavere enn −3 °C og høyere enn 10 °C i den varmeste måneden, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon var laveste normale månedstemperatur på Blindern i Oslo −4,3 °C i januar i normalperioden 1961–1990, mens juli hadde en normal månedstemperatur på 16,4 °C. I normalperioden 1991–2020 har kaldeste måned steget til −2,3 °C i januar, og juli til 17,7 °C, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Lille norske leksikon kommer det nedbør gjennom hele året i tempererte områder, og i kaldtemperert klima fryser vann til is om vinteren. Varmt-temperert klima egner seg ofte for jordbruk, og siden vintrene er milde, lever det ofte mange amfibier, reptiler og insekter på slike steder. Ifølge Lille norske leksikon utgjør temperert regnklima eller varmtemperert klima 16 prosent av Jordens landområder.

Klimasonene etter tall

Tropisk regnskogklima utgjør 20 prosent av Jordens landområder, og temperert regnklima eller varmtemperert klima utgjør 16 prosent, ifølge Lille norske leksikon. Varme ørkener dekker 13–14 prosent av Jordens overflate, ifølge Store norske leksikon. Om lag fire prosent av landområdene er tempererte ørkener, ifølge Lille norske leksikon. Regnskoger dekker seks prosent av Jordens landareal, men inneholder over 50 prosent av alle dyre- og plantearter, ifølge Store norske leksikon.

Subarktisk klima og tundra

Subarktiske områder ligger nord for de tempererte sonene. Ifølge Store norske leksikon ligger den sørlige delen av Northwest Territories i Canada i det subarktiske barskogområdet og har et koldt og kontinentalt klima, med bare 70 frostfrie dager i året, slik at vekstsesongen er kort, men nok til at gress og urter vokser der og at en del røtter og korn kan dyrkes. Lenger nord i territoriet består landskapet av arktisk tundra med sparsom vegetasjon, og isdekket forsvinner aldri i de omkringliggende havområdene, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon er polarklima definert ved at middeltemperaturen i den varmeste måneden er under 10 °C, og det inndeles i glasialt klima og tundraklima. I Norge er det polarklima i fjellet, langs kysten av Finnmark og på Svalbard. I den siste normalperioden er det bare værstasjonene Slettnes fyr i Gamvik og Vardø lufthavn som har normal middeltemperatur under 10 °C i årets varmeste måned i Finnmark. Vardø radio hadde tidligere polarklima, men har endret seg til kaldtemperert klima i normalperioden 1991–2020, ifølge Store norske leksikon. Permafrost er bakke der temperaturen i løpet av to sammenhengende år ikke overstiger 0 °C, og ifølge Store norske leksikon påvirker det litt mer enn 20 prosent av landarealet på den nordlige halvkule. I Norge finnes permafrost i høyfjellsområder, med nedre grense rundt 1400 meter i Sør-Norge og cirka 600 meter i Nord-Norge, ifølge Store norske leksikon. På Svalbard finnes permafrost fra overflaten og ned til cirka 150 meters dybde nær havnivået, og ned til minst 450 meters dybde i fjellområdene, ifølge Store norske leksikon. De fleste steder med permafrost er under oppvarming.

Polarklima – kaldt året rundt

I Norge finnes det i fjellet, langs kysten av Finnmark og på Svalbard. Nord for subarktiske områder, for eksempel på nordkysten og øyene i Northwest Territories i Canada, er klimaet polart. Ifølge Store norske leksikon er vintrene lange og kalde, og i nord er det ofte kaldere enn −50 °C om vinteren. Sommertemperaturene kan i ekstreme tilfeller nå 30 °C i nord og 36 °C i sør, ifølge Store norske leksikon.

Antarktis er den største kalde ørkenen i verden. Ifølge Lille norske leksikon vokser det bare bittesmå alger, bakterier og sopp der, og bjørnedyr kan leve i kalde ørkenområder. Ifølge Store norske leksikon forsvinner isdekket aldri i de nordlige havområdene i Northwest Territories. Permafrost påvirker store områder, og ifølge Store norske leksikon er de fleste steder med permafrost under oppvarming.

Klimaet i høye fjell

I høye fjell er temperaturen lavere enn i lavlandet. Ifølge Store norske leksikon finnes det permafrost i norske høyfjellsområder, både i Nord-Norge og i Sør-Norge. Nedre grense for permafrost ligger i en høyde på rundt 1400 meter over havet i Sør-Norge, mens den i Nord-Norge er cirka 600 meter over havet, ifølge Store norske leksikon. Det er også påvist permafrost i berggrunn ved tunneldriving gjennom Gaustatoppen.

Tropisk regnskog vokser ifølge Store norske leksikon opp til om lag 900 meter over havet. I Mackenzie Mountains i Canada ligger Mount Nirvana 2773 meter over havet, ifølge Store norske leksikon.

Klimaets betydning

Klimasoner er grunnleggende for å forstå hvordan vær og temperatur påvirker natur og samfunn. Endringer i klimaet over tid fører til at grensene mellom sonene forskyves, noe som påvirker både økosystemer og menneskers livsgrunnlag.

Tilpasninger til klimaet

Mennesker og dyr tilpasser seg klimaet på ulike måter. I ørkener er vann den viktigste begrensningen. Ifølge Store norske leksikon har noen ørkenplanter ekstremt dype røtter som når grunnvann, mens andre har grunne, vidt utbredte røtter som suger opp vann under regnskyll. Mange insekter er nattaktive. Ifølge Lille norske leksikon kan kameler holde store mengder vann og næring i kroppen, både i magen og i pukkelen. Oaser har gjennom historien vært viktige bosteder og hvilesteder for mennesker som reiser gjennom ørkenen.

I subarktiske og polare områder preger permafrost og kulde livsvilkårene. Ifølge Store norske leksikon tiner den øverste delen av permafrosten dypere for hvert år mange steder, noe som påvirker bygging og infrastruktur. Urfolk i Northwest Territories, som inuitter og dene, har tradisjonelle livsstiler som er tilpasset det kalde klimaet, ifølge Store norske leksikon.

Klimasoner — kort oversikt

Verden kan deles inn i flere klimasoner med ulike kjennetegn:

• Tropisk klima: Høy temperatur og mye nedbør året rundt. Finnes rundt ekvator. Tropisk regnskogklima utgjør 20 prosent av landområdene, ifølge Lille norske leksikon.
• Temperert klima: Markerte årstider og nedbør gjennom hele året. Finnes i for eksempel fastlands-Norge, og utgjør 16 prosent av landområdene som temperert regnklima eller varmtemperert klima, ifølge Lille norske leksikon.
• Ørkenklima: Svært lite nedbør, ofte under 250 millimeter per år. Store dag- og nattetemperaturforskjeller i varme ørkener. Dekker 13–14 prosent av Jordens overflate, ifølge Store norske leksikon.
• Subarktisk klima: Kort vekstsesong og lange vintre. Finnes for eksempel i sørlige Northwest Territories i Canada, med bare 70 frostfrie dager, ifølge Store norske leksikon.
• Polarklima: Middeltemperatur i den varmeste måneden under 10 °C. Finnes i Norge i fjellet, langs Finnmarkskysten og på Svalbard, samt ved polene, ifølge Store norske leksikon.

Reise mellom klimasoner

Å reise mellom ulike klimasoner gir opplevelser av alt fra tropisk regnskog til polare ørkenområder. Ifølge Store norske leksikon ligger Iguazúfallene i det subtropiske nordøstlige Argentina og er en av landets største turistattraksjoner. Ifølge Store norske leksikon har mulighetene for villmarksliv, jakt og fiske bidratt til at turisme har fått betydning i Northwest Territories.

Reiseaktivitet påvirker klimaet gjennom utslipp. Samtidig kan møter med ulike klima og naturmiljøer skape forståelse for hvordan oppvarming endrer levevilkår. I ørkener har oaser gjennom historien vært viktige hvilesteder for reisende, ifølge Lille norske leksikon.

Reiseinntrykk

Å reise gjennom ulike klimasoner er å oppleve hvordan temperatur, nedbør og årstider former landskap og kultur. Fra regnskog ved ekvator til isdekte polare områder viser jordens mangfold hvordan natur og mennesker er tilpasset sine omgivelser.

Klimasoner og mennesker

Mennesker bor i alle klimasoner, fra tropisk regnskog til polare ørkenområder. Klimaet påvirker levevilkår, næringsveier og infrastruktur. I tempererte områder er jordbruk en viktig næringsvei, mens ørkenområder krever tilpasning til vannmangel. I polare og subarktiske strøk legger permafrost og isdekte havområder føringer for bosetting og transport.

Klimasonene endrer seg

Klimasonene er i endring. Ifølge Store norske leksikon er polarklimaet i Norge kraftig redusert over tid, mens det varmtempererte klimaet har vokst i Sør-Norge. Ifølge Store norske leksikon har Blindern i Oslo endret seg fra kaldtemperert til varmtemperert klima mellom normalperiodene 1961–1990 og 1991–2020. Vardø radio endret seg fra polarklima til kaldtemperert klima i samme periode, ifølge Store norske leksikon.

Permafrost er under oppvarming mange steder. Ifølge Store norske leksikon blir det aktive laget gradvis dypere år etter år, og i flere borehull i Sør-Norge har gjennomsnittlig årstemperatur gått fra å være negativ til positiv. For å begrense videre endringer kan man redusere utslipp, reise mindre med fly, og støtte vern av sårbare områder.