Jorden har ulike klimasoner med helt ulike værforhold, planter og dyr. Her er de seks viktigste klimasonene og hva som gjør hver av dem unike.
Innhold i artikkelen (6)
Klimasoner rundt Jorden
Hvis du reiser fra Afrikas hjerteregioner til Grønlands ispakker, vil du oppleve et enormt spekter av klima, værmønstre, planter og dyr. Dette skyldes en grunnleggende geofysisk realitet: Solen oppvarmer Jorden ujevnt, avhengig av breddegrad og årstid. Over tid skaper dette stabile værområder som kalles klimasoner.
Klimasonene oppstår ikke tilfeldig – de er forankret i hvordan atmosfæren sirkulerer, hvor fuktig luften er, og hvordan landmasser påvirker luftstrømmer. Forstå klimasonene, og du forstår hvorfor Afrika er tørr, hvorfor regnskogene ligger der de ligger, og hvorfor Skandinavia har de vintrene den har.
De seks hovedsonene i denne guiden – tropisk, subtropisk, temperert, kjølig, polarnær og polar – strekker seg fra ekvator til polene, og bestemmer alt fra hvor vi kan dyrke mat til hva slags dyr som lever hvor, ifølge Store norske leksikon.
Tall og trender
Den mest brukte vitenskapelige inndelingen er tyske Wladimir Köppens klimaklassifikasjon fra 1884, som deler Jorden inn i fem hovedgrupper etter temperatur og nedbør: A (tropisk), B (tørt), C (temperert), D (kaldt/kontinentalt) og E (polart), ifølge Store norske leksikon. Denne guiden bruker en enklere, mer folkelig inndeling i seks belter fra ekvator til polene.
De seks zonene forklart
Hver sone har spesifikke trekk som gjør den unik og fascinerende å forstå, selv for en geografi-nybegynner.
1-2. Tropisk og Subtropisk sone
Tropisk: Den varmeste og fuktigste sonen ligger rundt ekvator, der Köppens klimaklassifikasjon krever en middeltemperatur på minst 18 °C i årets kaldeste måned, ifølge Store norske leksikon. Her finner du regnskog, med kraftig nedbør og lite temperatursvingning gjennom året. Tropisk regnskog dekker i dag rundt 6 prosent av Jordens landareal, men er hjemsted for over halvparten av alle dyre- og plantearter, ifølge Store norske leksikon.
Subtropisk: Rett nord og sør for tropene ligger de subtropiske sonene, hvor sommeren er svært varm og vinteren mild. I Arizona, Sahara og deler av Australia finner du både noen av verdens tørreste ørkener og produktive jordbruksregioner. Her møter tørrhet og varme planter og dyr som har tilpasset seg å spare på vann.
3-4. Temperert og Kjølig sone
Temperert: Nord-Amerika, Europa og store deler av Asia har et temperert klima der alle fire årstidene finnes. I Köppens klimaklassifikasjon krever den tempererte gruppen (C) at kaldeste måned har en middeltemperatur mellom -3 °C og +18 °C, og at det finnes nok nedbør til å opprettholde både skog og jordbruk, ifølge Store norske leksikon.
Kjølig: Fra Sør-Skandinavia og oppover gjennom Sverige, Finland og Russland strekker den kjølige, kontinentale sonen seg. Köppens klassifikasjon krever her (gruppe D) at kaldeste måned har en middeltemperatur under -3 °C, mens varmeste måned fortsatt er over 10 °C, ifølge Store norske leksikon. Vintrene er lange og kalde, somrene korte, og skogene er mindre artsrike enn i tempererte strøk.
5-6. Polarnær og Polar sone
Polarnær: Den nordligste delen av landmassene – Svalbard, Sibir og Grønland – har et subarktisk klima med lange, kalde vintre. Permafrost, permanent frossen mark, dominerer store deler av området, og vegetasjonen er sparsom tundra tilpasset kulden.
Polar: Helt nord og helt sør, på selve polene, finner du is- og snødominerte soner. Köppens klassifikasjon krever for polarklima (gruppe E) at selv den varmeste måneden har en middeltemperatur under 10 °C, ifølge Store norske leksikon. Her hersker is og snø året rundt, og livet er begrenset til havet og enkelte primitive planter.
Emner
