Tatoveringsmaskiner: coil, rotary og pen — slik fungerer de, og hva loven krever

Fra elektrisk skrivepenn til dagens pen-maskiner

Den amerikanske tatovøren Samuel O'Reilly fikk patent på den første elektriske tatoveringsmaskinen 8. desember 1891. Maskinen brukte en elektrisk motor til å bevege nålene fram og tilbake og hadde et innebygget blekkreservoar, ifølge patentdokumentet (US464801A). Oppfinnelsen av tatoveringsmaskinen på 1890-tallet gjorde tatovering langt raskere enn å stikke for hånd, og bidro til at faget etter hvert ble en etablert håndverksbransje, ifølge Store norske leksikon.

I Norge er tatoveringsvirksomhet regulert, og det er ikke fritt fram å sette i gang med en maskin på egen hånd. Lokalet skal være godkjent av kommunen, og utstyret som brukes skal være sterilt — kravene er nærmere beskrevet i en gjennomgang av regelverket for cover-up-tatovering.

Coil, rotary og pen — tre typer maskiner, ett grunnprinsipp

Coil-maskiner er den eldste typen og bruker elektromagnetiske spoler til å bevege en stang opp og ned. Prinsippet går tilbake til Samuel O'Reillys patent fra 1891, der en elektrisk motor drev nålene fram og tilbake i en fast rytme, ifølge patentdokumentet (US464801A). Rotary-maskiner bruker i stedet en liten elektrisk motor som roterer en eksenter og dermed gir en jevnere, mer lydsvak bevegelse enn en coil-maskin. Pen-maskiner er en videreutvikling av rotary-prinsippet: motoren og mekanikken er bygget inn i et penneformet hus med utskiftbare patroner (cartridges), slik som i Cheyennes HAWK-serie, ifølge produsentens egen produktoversikt. Alle tre typene brukes av profesjonelle tatovører i dag — valget handler i stor grad om arbeidsmåte, støy og vedlikehold, ikke om én type er objektivt best.

Eksempler på maskiner som brukes av profesjonelle tatovører

Den tyske produsenten Cheyenne selger blant annet HAWK Thunder, en pen-maskin med 4 mm slaglengde beregnet på linjer og prikker, og HAWK Spirit, en pen-maskin med 2,5 mm slaglengde beregnet på skyggelegging og fylling, ifølge produsentens egen produktoversikt. Slikt utstyr selges til registrerte tatoveringsstudioer og profesjonelle utøvere, ikke som forbrukerutstyr til hjemmebruk.

Hvem kan tatovere, og hva krever loven av utstyr og lokaler

Å tatovere krever ikke en offentlig fagutdanning i Norge, men selve virksomheten er regulert. Lokaler der det tilbys tatovering skal være godkjent av kommunen før virksomheten starter, og nåler, nålholdere og fargeløsninger skal være sterile, ifølge forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet. Å tatovere venner eller kjente hjemme, uten godkjent lokale og uten sterilt engangsutstyr, er ikke i tråd med regelverket og innebærer en reell smitterisiko. Fargene som brukes er også regulert: EUs REACH-restriksjon på tatoveringsblekk har vært gjeldende i Norge siden 5. januar 2022, og enkelte mye brukte fargestoffer, blant annet Pigment Blue 15:3 og Pigment Green 7, ble forbudt fra 5. januar 2023 etter en overgangsperiode, ifølge Miljødirektoratet. Den som vurderer å drive tatoveringsvirksomhet, bør sette seg inn i kravene til godkjenning og hygiene før utstyr kjøpes inn.

Tall: fra patent til regelverk

Samuel O'Reillys tatoveringsmaskin ble patentert 8. desember 1891 under patentnummer US464801A — mer enn 130 år før dagens pen-maskiner, ifølge patentdokumentet. REACH-restriksjonen på tatoveringsblekk har vært gjeldende i Norge siden 5. januar 2022, med forbud mot de mest brukte unntaksfargestoffene fra 5. januar 2023, ifølge Miljødirektoratet.

Kort oppsummert: velg maskin ut fra formål, ikke pris alene

For en registrert tatoveringsvirksomhet er valget mellom coil-, rotary- og pen-maskin i stor grad et spørsmål om arbeidsmåte og vedlikehold, ikke om én type er objektivt best. Uansett maskin er det de lovpålagte kravene til godkjent lokale, sterilt engangsutstyr og regelverket for blekk som avgjør om virksomheten er lovlig, ifølge forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet.