Tidevann og strømmer er både muligheter og farer for dyker. Her får du en praktisk innføring i hvordan du leser vannbevegelsene og bruker dem til din fordel under vann.
Kort fortalt
- Tid mellom to høyvann
- Ca. 12 timer og 25 minutter (Store norske leksikon)
- Tidevannsforskjell i Oslo
- 36 cm ved middels springflo (SNL)
- Tidevannsforskjell i Bodø
- 236 cm ved middels springflo (SNL)
- Saltstraumen, middelhastighet
- 7–9 knop, med topphastigheter godt over dette (Kartverket)
- Saltstraumen, virvlenes topphastighet
- Opp mot 26 knop (NORD&NE)
- Moskstraumen, strømhastighet
- Opptil 6 knop (SNL)
Innhold i artikkelen (6)
Tidevann — himmellegemenes dans med havet
Hvis du dykker i Norge, særlig i fjorder og kystfarvann, er tidevannet ikke bare teori — det er en praktisk kraft som kan gjøre dykket fantastisk eller farlig, avhengig av hvor godt turen er planlagt. Tidevannet oppstår fordi månen og solen trekker på havmassene; ifølge Store norske leksikon er månens virkning mer enn dobbelt så sterk som solens, siden månen ligger så mye nærmere jorden.
Hvordan tidevann fungerer — den enkle versjonen
Tiltrekningen fra månen er sterkest på siden av jorden som vender mot den, slik at vannet strømmer mot det punktet — det gir høyvann der. På motsatt side av jorden er tiltrekningen svakere enn gjennomsnittet, og også der strømmer vannet mot det motsatte punktet og skaper høyvann. Etter hvert som jorden roterer, blir det dermed to høyvann i døgnet, ifølge Store norske leksikon. Tiden mellom to påfølgende høyvann er om lag 12 timer og 25 minutter. Tidevannet varierer også gjennom måneden: ved ny- og fullmåne trekker sol og måne i samme retning og gir springflo, med størst forskjell mellom høyvann og lavvann, mens nipflo — de minste variasjonene — inntreffer rundt sju og en kvart dag før og etter springflo.
Hva betyr det for deg som dyker?
Tidevannet påvirker både dybden og strømmen på et dykkested. Ved høyvann er det mer vann over grunner, vrak og andre attraksjoner, mens enkelte områder kan bli for grunne til å dykke ved lavvann. Strømmen er svakest ved strømvending — når høyvann går over i lavvann eller omvendt — og sterkest midt mellom disse punktene. Kartverkets tjeneste «Se havnivå» viser offisielle tidevannstabeller for havner langs hele norskekysten, med observert og varslet vannstand, slik at dykket kan planlegges til stille vann.
Tidevannet i tall
Tidevannsforskjellen varierer sterkt langs norskekysten. Ved middels springflo er forskjellen mellom høyvann og lavvann bare 36 centimeter i Oslo og 123 centimeter i Bergen, mot 236 centimeter i Bodø og 278 centimeter i Kirkenes, ifølge Store norske leksikon; den svake variasjonen i sør skyldes et amfidromisk punkt vest for Egersund. De sterke strømmene følger med: i Saltstraumen utenfor Bodø er middelhastigheten anslått til 7–9 knop, med topphastigheter godt over dette, ifølge Kartverket, mens dykkesenteret NORD&NE oppgir at virvlene i strømmen kan nå opp mot 26 knop. I Moskstraumen ved Lofoten, som er om lag fire kilometer bred og 40–60 meter dyp, kan strømmen nå opptil seks knop når den skifter retning mellom flo og fjære, ifølge SNL.
Erfaring fra dykkemiljøet i Norge
Norges Dykkeforbund (NDF), paraplyorganisasjonen for norsk sportsdykking, trekker fram strømforhold som en av naturkreftene dykkere bør ta med i risikovurderingen før et dykk, sammen med tidevannstabeller, sjøkart og lokalkunnskap, ifølge NDFs oversikt over uønskede hendelser — som også viser eksempler på dykk som var tidsplanlagt etter tidevannstabellen, men der strømmen likevel tok seg opp før dykkerne var tilbake på overflaten. Ved Saltstraumen utenfor Bodø legger dykkesenteret NORD&NE turene til strømvendingen, som inntreffer omtrent hver sjette time, og krever at dykkerne er sertifiserte tørrdraktdykkere med god tørrdraktserfaring og helst AOW-sertifisering.
Praktiske tips for tidevanns-dykking
Nummer én: sjekk tidevannstabellen for dykkestedet før du drar, for eksempel via Kartverkets «Se havnivå». Nummer to: legg dykket til strømvendingen, når strømmen er svakest — dykkesentre som NORD&NE ved Saltstraumen planlegger turene sine nøyaktig slik. Nummer tre: hold god margin selv når tabellen tilsier stille vann, for strømmen kan ta seg opp raskere enn ventet — avslutt dykket i god tid før den gjør det. Nummer fire: spør lokale dykkere eller dykkesenteret om forholdene før du dykker et nytt farvann for første gang.
Emner
