Norske fjorder og kyststrøk har store tidevannsforskjeller og sterke strømmer. Slik påvirker tidevannet dykking langs norskekysten.
Kort fortalt
- Tidevannsforskjell
- I Kirkenes er tidevannsforskjellen 2,8 meter, ifølge Store norske leksikon
- Hardangerfjorden
- Norges nest lengste fjord er 180 kilometer lang og 855 meter på det dypeste, ifølge Store norske leksikon
- Lofoten
- Øyrekken er rundt 200 kilometer lang og har strie tidevannsstrømmer, ifølge Store norske leksikon
- Dypdykking
- Dypdykking til mer enn cirka 20 meter krever kunstig lys, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Tidevann som livskraft og utfordring
Hvis du dyker i Norge, møter du raskt ett av havets mest karakteristiske fenomener: tidevannet. Tidevannet påvirker synligheten under vann og hvor sterke strømmene blir, og det kan endre miljøet dramatisk over bare få timer.
Tidevannsforskjellene varierer langs kysten. På Østlandet og Sørlandet kan forskjellen mellom flo og fjære for eksempel være 35 centimeter, mens den i Nord-Norge kan bli nesten 3 meter, ifølge Lille norske leksikon.
For hobbyister og entusiaster er forståelse av tidevann en viktig sikkerhetsfaktor. Strømforholdene i dypet kan være helt annerledes enn det du opplever i overflaten, ifølge Store norske leksikon.

Hvordan tidevann og strømmer fungerer
Tidevann er forårsaket av månen og solens gravitasjonelle påvirkning på jordens hav, ifølge Store norske leksikon. I Norge er tidevannet i hovedsak semidiurnalt, med to høye og to lave tider per dag, selv om det finnes steder hvor det bare blir ett høyvann i døgnet. På samme sted inntreffer flo og fjære temmelig regelmessig etter månens kulminasjon.
Fjorder er ofte svært dype og har gjerne en grunn terskel ved munningen, ifølge Store norske leksikon. Sognefjorden er 1303 meter dyp utenfor Vadheim, mens den ved munningen bare er 150–200 meter dyp, ifølge Store norske leksikon. Hardangerfjorden er Norges nest lengste fjord og strekker seg 180 kilometer innover landet med et største dyp på 855 meter utenfor Herand, ifølge Store norske leksikon.
Når store vannmengder beveger seg gjennom fjorder og sund, kan det oppstå sterke strømmer. I Lofoten er øyene atskilt av trange sund med strie tidevannsstrømmer, blant annet Gimsøystraumen, Nappstraumen og Moskenesstraumen.
Status for dykking i norske fjorder
Dykking i Norge foregår langs en kystlinje preget av dype fjorder og skiftende tidevann. Hardangerfjorden og områdene rundt Lofoten er sentrale dykkeområder. Lofoten er en rundt 200 kilometer lang øyrekke på Vestfjordens nordside i Nordland, ifølge Store norske leksikon.
Under vannet i norske farvann lever arter som torsk og sei. Torsken, Gadus morhua, finnes i kystnære farvann og fjorder i vannmasser med temperatur mellom 0 og cirka 10 °C, ifølge Store norske leksikon. Sei kan bli opptil 1,3 meter lang og veie 20 kilo, ifølge Store norske leksikon.
Dypdykking til mer enn cirka 20 meter krever kunstig lys og medfører økt pustearbeid, ifølge Store norske leksikon. Strømforholdene i dypet kan være helt annerledes enn ved overflaten, noe dykkere må ta høyde for ved planlegging.
Fantastiske muligheter under norske fjorder
Norske farvann huser en rik fiskefauna som er interessant for dykkere. Den norsk-arktiske skreien vandrer til gyteområder ved Lofoten, Vesterålen og Møre i januar–mars, ifølge Store norske leksikon. Seien gyter på 100–200 meters dyp i årets første måneder, og egg og yngel driver med havstrømmene, ifølge Store norske leksikon.
Torsken vokser cirka 10 centimeter per år i nordlige farvann, ifølge Store norske leksikon. Gytingen skjer 40–100 meter under vannflata, og ein stor torsk kan gyte cirka 4 millioner egg, ifølge Lille norske leksikon. Seiens førsteårsvekst er 10–20 centimeter, og etter fire år er den oftest kjønnsmoden, ifølge Store norske leksikon.
For dykkere gir dette unike muligheter til å oppleve marine økosystemer i deres naturlige syklus. Kunnskap om fiskenes gytevandring og fjordenes topografi gjør det lettere å planlegge dykk i områder med rikt dyreliv.
Tall fra kyst og fjord
Ved middels springflo er tidevannsforskjellen 36 centimeter i Oslo, ifølge Store norske leksikon. I Bergen er forskjellen 1,2 meter, ved Måløy 1,6 meter og i Kirkenes 2,8 meter, ifølge Store norske leksikon. Lofoten er en rundt 200 kilometer lang øyrekke, ifølge Store norske leksikon.
Fremtiden for dykking i Norge
Kunnskap om tidevann, fjordtopografi og dybdeforhold er avgjørende for trygg dykking i Norge. Strømforholdene kan være helt annerledes i dypet enn ved overflaten, og fjorders terskler påvirker vannutskiftningen. Planlegging etter lokale forhold gir gode forutsetninger for opplevelser under vann.






