Tilbake på banen: Slik er det å komme deg fra idrettsskade

Når idrettsskaden oppstår

Idrettsskader rammer i hovedsak bevegelsesapparatet, det vil si muskler, sener, ledd og skjelett, og kan oppstå både under trening og i konkurranser, ifølge Store norske leksikon. De vanligste skadene er bløtdelsskader, mens bruddskader forekommer både som akutte brudd og som tretthetsbrudd. Rent praktisk deles bløtdelsskadene ofte inn i akutte skader og belastningsskader.

Akutte bløtdelsskader skyldes at muskler, sener eller bånd et øyeblikk har vært utsatt for overbelastning på grunn av et akutt traume, som for eksempel ved ankelforstuing, hamstringstrekk og leddbåndskade. Belastningsskader oppstår når kroppsdeler er overbelastet etter gjentatt og ensidig belastning over lang tid, og rammer som regel senefester på knokler eller muskler, samt selve knokkelen. Eksempler er tennisalbue, akillestendinose og slimposebetennelse i skulderen.

Det skjer flest skader i lagidretter med kroppskontakt som fotball, håndball og ishockey, mens det i friidrett er mange strekkskader. Hjerneskader etter støt mot hodet kan oppstå i alle idretter, men risikoen for alvorlige hjerneskader er særlig stor i boksing. De best trente utøverne er ofte de som har lavest risiko for å bli skadet, og korrekt teknikk, gradvis økning av treningsdosene, god restitusjon og bruk av korrekt beskyttelsesutstyr bidrar til å redusere skadefrekvensen.

Hva som skjer inne i kroppen når du skader deg

En idrettsskade oppstår når vev i bevegelsesapparatet blir skadet under fysisk aktivitet. Skadene kan være akutte, som når du vrir ankelen eller faller, eller de kan være belastningsskader som bygger seg opp over tid gjennom gjentatte bevegelser. Ifølge Store norske leksikon skyldes akutte bløtdelsskader at muskler, sener eller bånd et øyeblikk har vært utsatt for overbelastning på grunn av et akutt direkte eller indirekte traume.

Ankelforstuing er den klart vanligste skadetypen innen idrett, ifølge Store norske leksikon. I enkelte idretter, særlig fotball, basketball, volleyball og håndball, er ankelforstuing særlig utbredt. Også i individuelle idretter der landing etter hopp eller springing på ujevnt underlag er sentrale elementer, som for eksempel orientering, er skaden vanlig. Hvor stor skaden blir, avhenger av hvor kraftig landingen er. Normalt ryker det fremste leddbåndet først, deretter også det midtre, og bare i svært sjeldne tilfelle ryker også leddbåndet lengst bak. Ankelleddbåndene og leddkapselen inneholder rikelig med blodårer, noe som fører til betydelig blødning dersom strukturene rives over. Et overtråkk fører vanligvis til hevelse foran og under ytre ankelknute, mens en skade på innsiden av ankelen gir tilsvarende hevelse under indre ankelknute. Hevelsen kan komme i løpet av få minutter og være godt synlig, og etter noen dager ser man ofte blodblemmer som gradvis skifter farge og forsvinner.

Ankelforstuing – den vanligste idrettsskaden

Skaden er særlig utbredt i ballidretter og i orientering, og den oppstår oftest ved vridning av ankelen.

Vanlige idrettsskader

I enkelte idretter, særlig fotball, basketball, volleyball og håndball, er den spesielt vanlig. Også i individuelle idretter der landing etter hopp eller springing på ujevnt underlag er sentrale elementer, som for eksempel orientering, forekommer skaden hyppig.

Blant andre vanlige skader er kneskader som korsbåndskader. Ifølge Store medisinske leksikon kan slike skader oppstå i forbindelse med idrett, og de behandles i overensstemmelse med PRICE-prinsippene. Tennisalbue og golfalbue er eksempler på belastningsskader i albueområdet som skyldes overbelastning ved arbeid eller sport, ifølge Store medisinske leksikon. I tillegg er slimposebetennelse i skulderen og akillestendinose kjente belastningsskader som ofte sees i idretter med monotont arbeid over lengre tid, som løping og svømming.

De første timene etter skaden: Hva du skal gjøre nå

I akuttfasen, som ved ankelforstuing regnes som de første 48 timene, er målet å begrense blødning fra leddbånd og leddkapsel så mye som mulig og dermed unngå hevelse, ifølge Store medisinske leksikon. Dette oppnår man mest effektivt gjennom intensiv PRICE-behandling, inkludert avlasting med krykker, ifølge Store norske leksikon. God kompresjon er spesielt viktig. Behandling med betennelsesdempende medisiner blir tilrådd de første fire til fem dagene, såfremt det ikke finnes kontraindikasjoner, og gir vanligvis god smertestillende effekt og bidrar til raskere mobilisering.

Ved mistanke om brudd bør man oppsøke lege. Legen kan i de fleste tilfeller utelukke brudd gjennom undersøkelsen ved å kjenne på skjelettstrukturene, og dersom det ikke oppstår mistanke om brudd, er ikke røntgenundersøkelse nødvendig, ifølge Store norske leksikon. Stabilitetstester har begrenset verdi i akuttfasen. For korsbåndskader i kneet bør man kontrollere skaden hos fastlegen etter 5–7 dager, og det er bare brudd, skade på flere leddbånd, skader på nerver samt knær ute av ledd som trenger akutt behandling på sykehus, ifølge Store medisinske leksikon.

Hva som skjer hos legen

Ved undersøkelse hos lege er det viktigste at man skiller mellom leddbåndsskader og brudd. Brudd som er ute av stilling, bør reponeres, og i enkelte tilfeller kan det være nødvendig med operasjon med det samme, ifølge Store norske leksikon. For korsbåndskader stilles diagnosen ut fra sykehistorien og en klinisk undersøkelse, og tester på korsbåndskade gjøres best én til to uker etter skaden, ifølge Store medisinske leksikon. Lachmans test er den mest pålitelige kliniske testen for undersøkelse av fremre korsbåndsskade i kneet, og utføres på lett bøyd kne i omtrent 20–30 graders vinkel, ifølge Store medisinske leksikon.

Undersøkelse og diagnostikk på klinikkene

Vanlig røntgen kan være nyttig og tas dersom en mistenker brudd, ifølge Store medisinske leksikon. MR anbefales tidlig og bør alltid utføres på de med nedsatt bevegelighet i kneleddet for å avdekke eventuelle tilleggsskader, og funn på MR må alltid sees i sammenheng med sykehistorie og funn fra den kliniske undersøkelsen. For epikondylitt i albuen stilles diagnosen ved klinisk undersøkelse, og radiologisk diagnostikk er sjelden nødvendig, ifølge Store medisinske leksikon.

For ankelforstuing tar videre behandling sikte på å mobilisere pasienten så raskt som mulig, uavhengig av hvor mange leddbånd som er skadet, ifølge Store norske leksikon. Tidligere brukte man immobilisering med gips eller operativ behandling ved større ligamentskader. For korsbåndskader behandles mange skader med opptrening uten operasjon i Norge, og mange av disse pasientene får gode resultater, ifølge Store medisinske leksikon. Hvis en fremre korsbåndskade skal opereres, bør rekonstruksjonen først skje når hevelsen har gått tilbake og kneet har full strekkfunksjon. Alle pasienter med fremre korsbåndskader bør henvises til fysioterapeut så snart som mulig, uavhengig av om det skal utføres kirurgi.

Behandling og prognose

Behandlingen av idrettsskader varierer med skadetype. For tennisalbue kan de aller fleste behandles uten operasjon ved aktivitetsendring og fysikalsk behandling, ifølge Store medisinske leksikon. Ved korsbåndskader er oppfølging hos fysioterapeut sentral, og den bør pågå i minimum 6–12 måneder, uavhengig av om det opereres eller ikke, ifølge Store medisinske leksikon.

Rehabiliteringsfaser

Rehabilitering av idrettsskader inndeles i tre faser, ifølge Store medisinske leksikon. Akuttfasen varer fra noen dager til uker, og hovedmålet er å unngå forverring av skaden. Ved ankelforstuing regnes akuttfasen som de første 48 timene, og målsettingen er å begrense blødning fra leddbånd og leddkapsel mest mulig og dermed unngå hevelse.

Under opptreningen øver man opp bevegelighet, muskelstyrke, balanse og kontroll. For fremre korsbåndskader bør alle pasienter henvises til fysioterapeut så snart som mulig, uavhengig av om det skal utføres kirurgi, ifølge Store medisinske leksikon. Målet er å gjenvinne normal bevegelighet, redusere hevelse i kneet og gjenopprette normal muskelstyrke, balanse og kontroll, også før eventuell kirurgi. Oppfølgingen bør pågå i minimum 6–12 måneder. Rehabilitering karakteriseres ofte som en dynamisk og individuell prosess hvor egen motivasjon og innsats har innvirkning på forløpet, ifølge Store norske leksikon.

Motivasjon og brukerperspektiv

Brukerperspektivet er sentralt, og den skadde bør delta aktivt i å utforme mål for rehabiliteringen og være med å avgjøre hvilke tiltak som velges. Ulike faggrupper innen helsetjenesten samarbeider med brukeren, og felles mål kan kreve at man går på tvers av vanlige yrkesroller og kompetansegrenser.

Viktig å unngå under rehabilitering

Basert på kunnskap fra medisinske kilder, er det flere forhold som kan forsinke eller forverre et rehabiliteringsforløp.

• Dårlig kompresjon i akuttfasen: God kompresjon er spesielt viktig for å begrense hevelse etter en ankelforstuing, ifølge Store norske leksikon.
• For tidlig belastning: I akuttfasen er hovedmålet å unngå forverring av skaden, ifølge Store medisinske leksikon. Ved korsbåndskader bør eventuell operasjon først skje når hevelsen har gått tilbake og kneet har full strekkfunksjon.
• Å droppe oppfølging: Alle pasienter med fremre korsbåndskader bør henvises til fysioterapeut så snart som mulig, og oppfølgingen bør pågå i minimum 6–12 måneder, ifølge Store medisinske leksikon.
• For rask treningsøkning: Det er viktig å øke treningsdosene gradvis og å sørge for god restitusjon etter harde treningsøkter for å forebygge skader, ifølge Store norske leksikon.
• Å overse egen motivasjon: Rehabilitering er en individuell prosess hvor egen motivasjon påvirker resultatet, og brukeren bør delta aktivt i målsettingen, ifølge Store norske leksikon.

Det mentale aspektet: Når hodet er tyngre enn beinet

Rehabilitering er ikke bare fysisk, men også psykologisk og sosial. Ifølge Store norske leksikon karakteriseres rehabilitering som en dynamisk og individuell prosess hvor egen motivasjon har innvirkning. Brukerperspektivet er sentralt, og den skadde bør delta aktivt i å utforme mål og velge tiltak.

Ved hjernerystelse forekommer det i enkelte tilfeller vedvarende symptomer. En biopsykososial forklaringsmodell er sannsynlig for slike langvarige plager, altså et komplekst samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale forhold, ifølge Store norske leksikon.

Hvordan forhindrer du at det skjer igjen

For å redusere faren for nye skader er det viktig med korrekt teknikk, gradvis økning av treningsdosene, god restitusjon etter harde treningsøkter og bruk av korrekt beskyttelsesutstyr, ifølge Store norske leksikon. De best trente utøverne er ofte de som har lavest risiko for å bli skadet.

Personer med fremre korsbåndskade har økt risiko for å pådra seg en ny korsbåndskade – både i det skadde og det friske kneet, ifølge Store medisinske leksikon. Det er også risiko for kneartrose på sikt, uavhengig av om de er operert eller ikke. Forebyggende trening er derfor spesielt viktig for denne gruppen.

Konkrete neste steg for deg

Hvis du skader deg, start PRICE-behandling så tidlig som mulig for å begrense hevelse og blødning, ifølge Store norske leksikon. Søk lege for å utelukke brudd og få en vurdering av alvorlighetsgraden. Dersom legen ikke får mistanke om brudd, er ikke røntgenundersøkelse nødvendig i alle tilfeller.

Følg opp med fysioterapeut så snart som mulig, spesielt ved kneskader. Oppfølgingen bør pågå i minimum 6–12 måneder for alvorlige skader som korsbåndskader, ifølge Store medisinske leksikon. Øk treningsdosene gradvis og sørg for god restitusjon for å forebygge nye skader.