Norsk folkemusikk er langt fra et museum-fenomen. Fra Hardanger-fele til moderne tolkninger, opplever sjangeren en oppblomstring blant fagfolk og publikum. En analyse av hvor tradisjonell norsk musikk står og hvor den beveger seg.

Innhold i artikkelen (6)
  1. En sjanger som refuser å bli gammeldags
  2. Tall og trender
  3. Fra en kjent folkemusiker
  4. Når tradisjon møter eksperimentering
  5. Hardanger-felen og andre instrument i nytt lys
  6. Norsk folkemusikk i framtiden – bærekraftig og inkluderende

En sjanger som refuser å bli gammeldags

Norsk folkemusikk har en unik plass i norsk kultur – det er både nasjonalidentitet, levende praksis og en kunstform som utvikler seg. I et tiår hvor populærmusikk er dominert av elektronikk og strømmetjenester, er det overraskende og inspirerende at traditionelle instrument og folkemusikalske former fortsetter ikke bare å overleve, men blomstrer blant både yngre og eldre musikere.

Fagfolk innen musikkvitskap og kulturell bevaring ser norsk folkemusikk som et case study i hvordan tradisjon kan være relevant uden å være statisk. Fra ungdommer som lager elektronisk remixer av slåtter til eksperimentelle band som blander Hardanger-fele med rock, er folkemusikken helt levende.

Denne artikkelen ser på hvor norsk folkemusikk står i dag, hvilke trender som preger sjangeren, og hvorfor den fortsetter å fyre opp både musiserer og publikum.

Norsk folkemusikk opplever en renessanse takket være yngre musikere som pusher grensene for…
Norsk folkemusikk opplever en renessanse takket være yngre musikere som pusher grensene for tradisjonelle uttrykk.

Tall og trender

Statistikken rundt folkemusikk i Norge viser en interessant trend. Mens tradisjonell klassisk musikk har stagnert, har folkemusikk vokst både i antall utøvere, festivaler og publikumsinteresse.

Annonse

Fra en kjent folkemusiker

Folkemusikken hadde kunnet dø hvis ikke nye generasjoner tok den over og gjorde den sin egen. Vi jobber ikke med stivnet tradisjon – vi jobber med levende kunst.

Når tradisjon møter eksperimentering

En av de mest spennende trendene i norsk folkemusikk er hvordan musikere blander tradisjonelle instrument med moderne sjangrer. En ung fele-spiller kan lage en slått som både respekterer tradisjonelle regler og inkorporerer elektroniske beat. En annen kan ta en 300 år gammel melodi og orkestrere den for full band.

Dette er ikke heresi – det er evolusjon. Fagfolk i musikkvitskapen hevder at tradisjon alltid har vært dynamisk. De som kodifiserte folkemusikken på 1800-tallet gjorde det også for å bevare musikk som konstant endret seg. De unge musikerne i dag gjør det samme – de bevarer folkemusikken ved å holde den levende.

Festivaler som Øya, By:Larm og lokale folkemusikkfestivaler gir rom for både tradisjonelle tolkinger og eksperimentelle nærminger. Dette mangfoldet er det som gjør sjangeren relevant for moderne publikum.

Annonse

Hardanger-felen og andre instrument i nytt lys

Hardanger-felen, med sine karakteristiske resonansstrengar under den tradisjonelle fire-strengers, er sinnbildet på norsk folkemusikk. Men i dag finner den også sitt sted i experimentell musikk, jazz og til og med elektronisk musikk. Dette har skapt en fornyelse av interesse for instrumentet og de håndverksmessige ferdighetene som kreves for å spille det riktig.

Antall unge mennesker som starter på fele har økt dramatisk, delvis takket være at musikere som Stina Røysund og andre viser at felen ikke trenger å være begrenset til tradisjonelle slåtter. Samtidig har felemaker (håndverkere som lager feler) gjenopplevd sin rol som kunstnere, ikke bare håndverkere.

Andre instrument som Hardingfele, langeleik og bukkehorn har også opplevd en renessanse. For fagfolk som arbeider med kulturarv og musikk-pedagogikk, er denne fornyelsen av interesse for tradisjonelle instrument et tegn på at norsk musikkultur er vital og framtidsrettet.

Norsk folkemusikk i framtiden – bærekraftig og inkluderende

Når man ser på trendene, virker det klart at norsk folkemusikk ikke er en tradisjon på vei ut. I stedet ser vi en sjanger som ekspanderer og blir mer inkluderende. Unge musikere fra ikke-norsk bakgrunn tar opp tradisjonelle instrument. Queer-musikere bruker folkemusikken for å eksplorere identitet. Geografi eller kjønn er ikke lenger barrierer for å delta.

Fagfolk som jobber med musikk-dannelse forutsier at norsk folkemusikk kommer til å bli enda mer framtredende i kommende år, spesielt som en motvekt mot den globaliseringen av populærmusikk. Det er noe dypt menneskeligt ved å knyttet seg til sin kulturarv gjennom musikk.

For musikere, fagfolk og publikum handler det fundamentalt sett ikke om å bevare fortiden – det handler om å skape framtiden med røttene dine intakt. Det er kanskje det som gjør norsk folkemusikk så levende i dag.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor musikk & instrumenter. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →