Hardingfele vs nyckelharpa — hvilket instrument passer deg?

To instrumenter fra hjertene av Norden

Hardingfelen og nyckelharpaen er begge sentrale instrumenter i nordisk folkemusikk. Hardingfelen er norsk, mens nyckelharpaen har svensk opphav med sitt kjerneområde i Uppland — men begge er kjent langt utenfor hjemlandet. Begge instrumentene har røtter som går flere hundre år tilbake.

De to instrumentene er beslektet — begge har spillestrenger som betjenes med bue, pluss et sett resonansstrenger som klinger med uten å bli spilt direkte (snl.no om hardingfele, snl.no om nyckelharpa). Det som skiller dem tydeligst, er hvordan tonene lages: hardingfelen stemmes og spilles som en fiolin, mens nyckelharpaen har et tangentsystem som forkorter strengene mekanisk.

Hardingfelen — Norges nasjonalinstrument

Hardingfelen har fire spillestrenger som spilles med bue, i tillegg til fire eller fem resonansstrenger (understrenger) som løper fritt under gripebrettet og klinger med når spillestrengene brukes; historisk har antallet variert mellom to og seks (snl.no). Det eldste kjente instrumentet, Jaastadfela, bærer navnet Ole Jonsen Jaastad fra Ullensvang i Hardanger og årstallet 1651 (snl.no), men dateringen er usikker, ifølge Universitetet i Bergen.

En håndlaget hardingfele fra Felemakeriet ved Ole Bull Akademiet koster mellom 80 000 og 120 000 kroner pluss moms, avhengig av utføring og utsmykking (Felemakeriet). For en fullstendig innføring i instrumentet, oppbygning og hva det koster å komme i gang, se hardingfele for nybegynnere.

Nyckelharpaen — Sveriges nasjonalinstrument

Nyckelharpaen er, som hardingfelen, et strøkinstrument som spilles med bue — den skal ikke forveksles med en lirekasse eller andre veivdrevne instrumenter. Det som gir instrumentet navnet, er tangentene (nycklar/knavrar): trelapper festet til nøkler som skyves inn mot strengene for å forkorte dem og dermed styre tonehøyden, mens buen strykes over strengene som på en fiolin (snl.no).

Instrumentet har tre til fire spillestrenger, pluss resonansstrenger som klinger med, på samme måte som hardingfelens understrenger (snl.no). Nyckelharpaens kjerneområde har historisk vært de nordlige delene av Uppland, hvor spill på instrumentet er dokumentert fra begynnelsen av 1600-tallet. Den eldste kjente typen, «gammelharpa», antas utviklet på 1600-tallet, mens enkelte forskere mener instrumentet er eldre og viderefører en europeisk tangentfele-tradisjon kjent fra avbildninger tilbake til 1300-tallet (snl.no).

Eric Sahlström Institutet i Tobo i Uppland arbeider for å samle og formidle kunnskap om nyckelharpaen og utvikle spilleteknikk og instrumentbygging, og driver blant annet undervisning i instrumentet (Eric Sahlström Institutet). En nyckelharpa fra det svenske verkstedet nyckelharpan.se koster fra 16 500 kroner for en standardmodell til 23 000 kroner for en oktavharpa (nyckelharpan.se).

Direkte sammenligning: hvilket instrument passer deg?

Den tydeligste forskjellen ligger i selve spillemekanikken: på hardingfelen stoppes strengene med fingrene direkte mot gripebrettet, slik som på en fiolin, mens nyckelharpaen bruker et tangentsystem til å forkorte strengene mens du stryker med bue (snl.no om hardingfele, snl.no om nyckelharpa). Begge krever dermed god buekontroll — forskjellen er hvordan tonehøyden bestemmes.

Hardingfelen er norsk med et kjerneområde i Hardanger og røtter tilbake til 1600-tallet, mens nyckelharpaen er svensk med et kjerneområde i Uppland (snl.no). Et håndlaget instrument fra en navngitt verksted koster i dag mer for hardingfele (80 000–120 000 kr) enn for nyckelharpa (16 500–23 000 SEK) (Felemakeriet, nyckelharpan.se) — prisforskjellen gjenspeiler blant annet at hardingfelen ofte er rikt dekorert med perlemorinnlegg og rosemaling, mens prisen på begge instrumenttyper varierer mye med byggerens erfaring og utførelse.

Hvilket instrument som er lettest å komme i gang med, er det ingen uavhengig, kildebelagt sammenligning av. Eric Sahlström Institutet bygger blant annet nyckelharpor tilpasset mindre hender for barn som lærer instrumentet, mens Ole Bull Akademiet underviser i hardingfele og felebygging fra grunnen av — begge tradisjonene har altså etablerte opplæringsmiljøer for nybegynnere.

Organisasjonene bak tradisjonene

I Norge samler FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans nesten 5 000 enkeltmedlemmer og over 150 lokale spel- og danselag; organisasjonen ble stiftet i 2009 gjennom en sammenslåing av Landslaget for Spelemenn (stiftet 1923) og Norsk Folkemusikk- og Danselag (stiftet 1987). I Sverige har nyckelharpaen sitt eget nasjonale senter i Eric Sahlström Institutet i Tobo, Uppland, som har som uttalt mål å være et verdenssenter for instrumentet.

To ulike tradisjoner, to ulike mekanikker

Hardingfelen og nyckelharpaen er begge bærere av en flere hundre år gammel strykeinstrument-tradisjon, men de er bygget for å spilles på ulike måter: hardingfelen med fingrene direkte mot strengene som en fiolin, nyckelharpaen med et mekanisk tangentsystem. Hardingfelen hører hjemme i Hardanger og norsk folkemusikk, nyckelharpaen i Uppland og svensk folkemusikk. Vil du gå videre med hardingfelen spesifikt, se hardingfele for nybegynnere.