Norsk folkemusikk — status og muligheter i 2026

Norsk folkemusikk i dag

Norsk folkemusikk har røtter langt tilbake og er dokumentert i litterære kilder fra norrøn tid, ifølge Store norske leksikon. Den eldste folketonen ble nedtegnet i 1695, men den systematiske innsamlingen begynte ikke før et stykke ut på 1800-tallet.

Musikken består av vokal og instrumental tradisjon, og de vanligste instrumentene er hardingfele og vanlig fele, i tillegg til langeleik, munnharpe og durspill, ifølge Store norske leksikon.

Samarbeid på tvers av folkemusikk og andre sjangrer som rock og pop har skutt fart på 2000-tallet, og gruppen Valkyrien Allstars er et eksempel på dette, ifølge Store norske leksikon.

Hva gjør norsk folkemusikk unik?

Den norske folkemusikken rommer et stort musikalsk spekter. Ifølge Store norske leksikon består den blant annet av slåtter, stev, ballader, religiøse folketoner og ulike visetyper.

Mye av musikken har vandret fra land til land og fra distrikt til distrikt, og har blitt tilpasset lokale forhold, ifølge Store norske leksikon.

Hardingfele er en norsk feletype som ble utformet i Hardanger på 1600-tallet og etter hvert ble et av de viktigste instrumentene i norsk folkemusikk, ifølge Store norske leksikon. Instrumentet har resonansstrenger, og på 1800-tallet utviklet det seg til å bli et nasjonalsymbol, der mange har betraktet det som et norsk nasjonalinstrument.

Store norske leksikon nevner også at ideen om bruk av understrenger trolig kom fra De britiske øyer og ble omkring 1700 et felleseuropeisk motetrekk som påvirket en rekke instrumenter, for eksempel den svenske nyckelharpa.

Nyckelharpa fantes i Norge på 1600-tallet, men fikk aldri noen særlig utbredelse her og ble gradvis erstattet av andre instrumenter, ifølge Store norske leksikon. I dag er instrumentet en viktig del av svensk folkemusikk, ifølge Store norske leksikon.

I Norge opptrer både hardingfelespilleren Annbjørg Lien og fiolinisten Åshild Breie Nyhus med nyckelharpa, ifølge Store norske leksikon.

Å leve av folkemusikk

Historisk har spelemannsyrket kunnet være et vanskelig liv rent økonomisk, ifølge Store norske leksikon. På midten av 1800-tallet kunne de mest etterspurte spelemennene ha en årslønn opp mot hundre daler, til sammenligning med en skolelærer som tjente ti til tolv daler i året.

I dag blir folkemusikken i hovedsak fremført for et lyttende publikum, og den brukes i mange ulike settinger og sammen med andre instrumenter og sjangre, ifølge Store norske leksikon.

Annbjørg Lien er en av de aller fremste hardingfelespillerne i Norge og har oppnådd en unik posisjon som solist og i gruppen Bukkene Bruse, ifølge Store norske leksikon. Hun har gitt konserter i en rekke land og samarbeidet med musikere fra andre sjangre.

Trender i norsk folkemusikk

Ifølge Store norske leksikon begynte mange spelemenn i overgangen til 1900-tallet å komponere nye slåtter, kalt lydarslåtter, som var det motsatte av den mer funksjonelle dansemusikken. Nyckelharpa opplevde en fornyet interesse på 1970-tallet etter tiår med tilbakegang, og i dag er instrumentet en viktig del av svensk folkemusikk, ifølge Store norske leksikon.

Utfordringene som gjenstår

I andre halvdel av 1800-tallet fordømte haugianismen og andre pietistiske retninger spelemenn, og mange spillere opplevde sosial utestengning og solgte eller brente felene sine, ifølge Store norske leksikon. Samtidig ble spelemannen romantisert som symbol for «ekte norsk kultur» og fikk større aksept som del av nasjonsbyggingen mot unionsoppløsningen i 1905, ifølge Store norske leksikon.

I dag kaller mange yrkesutøvere innen folkemusikken seg i stedet felespiller, spiller, musiker eller folkemusiker, og nemningen spelemann kan dermed muligens forsvinne ut av den levende tradisjonen, ifølge Store norske leksikon.

Framtid for norsk folkemusikk

For deg som vil arbeide med norsk folkemusikk, kan det være verdt å bygge kompetanse innen både tradisjonelle slåtter og samtidig utforske samarbeid på tvers av sjangre. Å delta på kappleiker og lære repertoar fra ulike distrikt kan styrke det faglige grunnlaget.

Det kan også være lurt å være åpen for nye fremføringsformer, siden folkemusikken i dag brukes i mange ulike settinger og sammen med andre instrumenter. Samtidig er det viktig å ivareta den muntlige tradisjonen som har preget spelemannskunsten gjennom generasjoner.