Togsimulatorer og hvordan norske togsignaler fungerer: en innføring for hobbyister

Simulatorer og togsignaler: en interesse med flere innganger

Togsignaler er et populært tema blant jernbane-hobbyister: signalene styrer avstanden mellom tog og avgjør når det er trygt å kjøre videre, men systemet er ikke alltid like lett å sette seg inn i bare ved å lese om det. Flere kommersielle og gratis togsimulatorer lar hobbyister øve på nettopp dette, fra grunnleggende signalregler til mer avansert trafikkstyring.

De mest kjente simulatorene er Dovetail Games' Train Sim World 5 og Train Simulator Classic, det polske SimRail — The Railway Simulator med egen dispatcher-modus, og det gratis, åpen kildekode-baserte Open Rails. Ingen av dem er laget spesifikt for det norske signalsystemet, men flere lar spilleren øve på signalprinsipper som ligner dem som gjelder i Norge.

Hvordan de faktiske, norske togsignalene fungerer er beskrevet i Bane NORs eget regelverk og oppsummeres kort under. For en fyldigere gjennomgang av signaltyper og trafikkstyring, se Togsignaler forklart: en praktisk guide til jernbanens trafikkstyring og Togsignaler i Norge: slik styres jernbanetrafikken på skinner.

Hva togtrafikksignaler faktisk gjør

Togtrafikksignaler holder tog fra å kollidere: de styrer hastigheten på tog, viser når det er trygt å kjøre videre, og påser at avstanden mellom tog er stor nok. Bane NORs trafikkregler for jernbanenettet, kapittel 8 skiller mellom flere signaltyper — blant annet hovedsignal, forsignal, dvergsignal og planovergangssignal — der grunnbetydningen av lysfargene er rødt for stopp, grønt for kjøring, gult som varsel om stopp lenger fram, og fiolett for at et tilknyttet planovergangssignal viser stopp.

Norge bruker i dag i hovedsak elektriske lyssignaler fjernstyrt fra togledersentraler, som har avløst de eldre mekaniske semaforene. Jernbanen er dessuten delt inn i blokkstrekninger: en blokkstrekning kan aldri inneholde mer enn ett tog eller én togvei om gangen, ifølge Bane NORs jernbanekompetanse. Det er dette prinsippet — kombinert med sikringsanlegget som forrigler signaler og sporveksler — som i praksis hindrer sammenstøt.

Statens jernbanetilsyn (SJT) er den norske tilsynsmyndigheten for jernbane, taubaner og fornøyelsesparker, og fører tilsyn med sikkerheten i sektoren, ifølge sjt.no. Det er likevel Bane NOR som eier, drifter og forrigler selve signalanleggene langs sporet.

Hvilke simulatorer finnes, og hva skiller dem

Train Sim World 5 fra Dovetail Games er en moderne, grafikktung simulator med ruter i flere land, en egen konduktørmodus og et sanntidskart over ruten, men uten en dedikert signal- eller trafikkstyringsrolle for spilleren. Train Simulator Classic, også fra Dovetail Games, er den eldre og langt mer omfangsrike søsterserien, med over 400 kilometer ruter og et stort utvalg brukerskapt innhold via Steam Workshop.

SimRail — The Railway Simulator, utviklet av det polske studioet SimRail S.A., skiller seg ut ved at spilleren også kan gå inn i en dispatcher-rolle: å styre signaler og togveier fra et signalkontor, i sanntid sammen med andre spillere som kjører tog. Det gjør SimRail til den av de kommersielle simulatorene som ligger nærmest den faktiske jobben til en tilsvarende togleder, selv om rutenettet er polsk, ikke norsk.

Open Rails er et gratis, åpen kildekode-alternativ under GPLv3-lisensen, videreført av et frivillig fellesskap etter at det opprinnelige Microsoft Train Simulator ble lagt på is. Ingen av de fire simulatorene har norske jernbanestrekninger eller det norske signalsystemet som standardinnhold, men prinsippene for blokker, hovedsignaler og forsignaler går igjen på tvers av land.

Opplæring i det virkelige signalsystemet

For de som skal betjene norske tog og signaler i praksis, foregår opplæringen ikke i et forbrukerspill, men hos Bane NOR selv. Bane NOR Jernbaneskolen bruker egne simulatorer, blant annet på Campus Nyland i Oslo, til å trene lokførere, togledere og annet driftspersonell — også i forbindelse med utrullingen av det europeiske signalsystemet ERTMS, ifølge Bane NOR. ERTMS er allerede satt i ordinær drift på strekningen Roa–Gjøvik fra 16. november 2024, ifølge Bane NOR.

Hva simulatorer kan og ikke kan lære bort

Fordelen med en togsimulator er at prinsippene blir visuelle og praktiske i stedet for abstrakte: å se et hovedsignal skifte fra stopp til kjøring, og forstå hvorfor bremseavstanden krever et forsignal lenger bak, sitter gjerne bedre enn å lese den samme regelen i tekst. SimRails dispatcher-modus er trolig det som ligger nærmest en reell trafikkstyrer-oppgave av de fire nevnt over, siden spilleren faktisk må planlegge togveier og unngå konflikter mellom flere tog.

Begrensningen er at ingen av simulatorene er bygget rundt det norske regelverket eller de norske signaltypene i Bane NORs trafikkregler. En hobbyist som fullfører en rute i Train Simulator Classic eller Train Sim World har ikke dermed lært det norske sikringsanlegget eller forrigling slik det faktisk er bygget opp — det krever den formelle opplæringen som gis internt hos Bane NOR og andre jernbaneforetak.

Simulatorene er likevel et godt utgangspunkt for å bli komfortabel med begreper som blokkstrekning, forsignal og togvei, før man eventuelt går videre til norsk fagstoff fra Bane NOR eller Statens jernbanetilsyn.

Hvor jernbanehobbyister kan lære mer

For hobbyister som vil gå videre enn en simulator, er Norsk Jernbaneklubb — stiftet i 1969 — et miljø for jernbaneentusiaster, med egne museumsbaner som Krøderbanen og Gamle Vossebanen og medlemsbladet På Sporet. Norsk Jernbanemuseum i Hamar er det nasjonale jernbanemuseet, med utstillinger, historisk rullende materiell og et museumsområde ved Mjøsa.

For selve signalreglene er primærkildene Bane NORs trafikkregler for jernbanenettet og Bane NORs jernbanekompetanse-oppslagsverk, mens Statens jernbanetilsyn fører tilsyn med sikkerheten i sektoren. En simulator er et fint sted å begynne, men det norske signalsystemet er til syvende og sist definert av Bane NORs eget regelverk, ikke av et spill.