Trikken har gått fra hestesporvogner til moderne bybaner. Les om historien, teknologien og trikkebyer som Lisboa og Oslo med italienske vogner.
Kort fortalt
- Første elektriske sporvei
- Den første elektriske sporveien ble åpnet i Berlin i 1881 ifølge Store norske leksikon
- Gjeninnføring av trikk
- Rundt 150 byar i alle verdsdelar har gjeninnført trikken sidan boomen byrja sakte i 1978 ifølge Store norske leksikon
- Oslos italienske trikker
- Oslos italienske trikker fra 1999–2004 ble utrangert i 2024 ifølge Store norske leksikon
- Moderne drift
- Alstoms strømskinnedrift ble først tatt i bruk i Bordeaux i 2003 ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Fra hestevogner til elektriske systemer
De første sporvognene ble trukket av hest, og slike sporveier åpnet i flere større byer på midten av 1800-tallet, blant annet i New York (1832), Paris (1854), London (1860) og København (1863) ifølge Store norske leksikon.
Den første elektriske sporveien ble åpnet i Berlin i 1881, og utviklingen av elektriske sporvogner skjøt fart rundt 1890 og pågikk frem til første verdenskrig ifølge Store norske leksikon.
I Norge har betegnelsen «trikk» vært vanlig i de tre norske «trikkebyene» Oslo, Bergen og Trondheim, og dessuten i Drammen, som hadde elektrisk buss fra 1909 til 1967, ifølge Store norske leksikon.
Tall og trender
Rundt 150 byar i alle verdsdelar har gjeninnført trikken sidan boomen byrja sakte i 1978 ifølge Store norske leksikon. I 1952–1958 anskaffet Oslo Sporveier 50 nye boggimotorvogner av typen HØKA, med plass til 200 passasjerer, derav 74 med sitteplass ifølge Store norske leksikon.
Trikkebyer i Europa
Lisboa er en av Europas trikkebyer ifølge Store norske leksikon.
Design, nostalgi og modernitet
Oslos italienske trikker, levert mellom 1999 og 2004, er toretningsvogner på 33 meter med fire boggier, klimaanlegg, 88 sitteplasser og 124 ståplasser ifølge Store norske leksikon. De siste ble utrangert i 2024 ifølge Store norske leksikon.
Tradisjonelt har sporveiene gått på likestrøm med spenninger på 600–750 volt, og i Oslo ble spenningen hevet til 750 volt på slutten av 1990-tallet for å få mer kraft til moderne vogner ifølge Store norske leksikon.
Nye linjer og modernisering
Ved byggingen av nye sporveier på 2000-tallet og fremover var det en del byer som ikke ville ha skjemmende ledninger i sentrum, og det franske elektrokonsernet Alstom utviklet et nytt system med en strømskinne midt mellom sporene som spenningssettes når vognen kjører over ifølge Store norske leksikon. Dette ble først tatt i bruk i Bordeaux i 2003 ifølge Store norske leksikon.
Som et alternativ begynte det spanske elektrokonsernet CAF å utstyre vognene med batterier. Særlig i Kina har batteridrevne sporvogner fått stor betydning, og i Kina og Australia er det sporveier som lader superkondensatorer eller batterier under opphold på holdeplassene ifølge Store norske leksikon.
Bevaring av kulturarv og lokal identitet
Kristiania fikk elektriske trikker i 1894, og de første vognene tilhørte selskapet Kristiania Elektriske Sporvei og ble kalt «blåtrikken», i motsetning til «grønntrikken» eid av Kristiania Sporveisselskap og den senere «rødtrikken» eid av Oslo kommune ifølge Store norske leksikon.
For mange byer er trikken et kjennetegn i bybildet. Gamle vogner og historiske linjer bidrar til å bevare lokal historie og identitet, selv når nytt materiell tas i bruk.
Emner
