Tre krevende norske fjelløp, fra maratondistanse til ultra: distanse, høydemeter og hvordan du forbereder deg trygt i fjellet.

Kort fortalt

Definisjon av ultraløp
Lengre enn 42,195 km, kortest vanlig distanse er 50 km (snl.no)
Hardangervidda Maraton 2027
43,4 km / 1 550 hm, 28. august (xtremeidfjord.no)
Lofoten Skyrace 2027
42 km / ca. 2 000 hm, 2. juli (lofotenskyrace.no)
Jotunheimen Trail Run 2027
73 km / ca. 2 500 hm, 1.–4. juli (jotunheimentrailrun.com)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Ultraløp — når maraton ikke er nok lenger
  2. Hardangervidda Maraton: 43 km over Norges største høyfjellsplatå
  3. Lofoten Skyrace: 42 km og rundt 2 000 høydemeter i Lofotveggen
  4. Jotunheimen Trail Run: 73 km rundt Bygdin
  5. Tall: distanse og høydemeter
  6. Forberedelse og sikkerhet i fjellet

Ultraløp — når maraton ikke er nok lenger

Ultraløp er løpekonkurranser på distanser lengre enn maratondistansen på 42,195 kilometer; korteste vanlige distanse er 50 kilometer, ifølge Store norske leksikon. I Norge arrangeres flere slike løp i fjellterreng, der vær, høydeforskjell og mange timer på beina er de største utfordringene. For mange handler det ikke om å vinne, men om å fullføre distansen.

Ultraløpere navigerer gjennom ekstrem terreng over mange timer — en test av både kropp og sinn.
Ultraløpere navigerer gjennom ekstrem terreng over mange timer — en test av både kropp og sinn.

Hardangervidda Maraton: 43 km over Norges største høyfjellsplatå

Hardangervidda Maraton går over Hardangervidda, som regnes som Norges og Europas største høyfjellsplatå på rundt 8 000 kvadratkilometer, ifølge Store norske leksikon. Maratondistansen er 43,4 kilometer med 1 550 høydemeter, og det finnes også en halvmaraton på 21,2 kilometer med 920 høydemeter, ifølge arrangøren Xtremeidfjords egen løypebeskrivelse. Løpet starter ved parkeringsplassen på Høel og går i mål ved Liseth, og passerer høyder over 1 100 meter over havet. Neste utgave arrangeres 28. august 2027.

Annonse

Lofoten Skyrace: 42 km og rundt 2 000 høydemeter i Lofotveggen

HOKA Lofoten Skyrace tilbyr tre distanser i Lofoten: 15, 32 og 42 kilometer. Den lengste distansen har rundt 2 000 høydemeter og krysser flere av Lofotens tinder, deriblant Blåtinden og Jomfrutindene, ifølge arrangørens løypeprofiler. Løpet starter ved Matmora og går i mål i Svolvær. I 2027-utgaven arrangeres 42-kilometeren 2. juli, mens 15- og 32-kilometeren går dagen etter.

Jotunheimen Trail Run: 73 km rundt Bygdin

Jotunheimen Trail Run foregår i høyfjellet rundt Bygdin i Jotunheimen, med start og mål ved Bygdin. Den lengste distansen, ultraløpet, er om lag 73 kilometer med rundt 2 500 høydemeter, hovedsakelig på sti med korte innslag av grus og asfalt. Neste utgave av løpshelgen arrangeres 1.–4. juli 2027 i Bygdin/Beitostølen.

Annonse

Tall: distanse og høydemeter

Ultraløp regnes som løpedistanser lengre enn maratonens 42,195 kilometer, med 50 kilometer som korteste vanlige distanse, ifølge Store norske leksikon. De tre løpene over spenner fra Hardangervidda Maratons 43,4 kilometer og 1 550 høydemeter, via Lofoten Skyraces 42 kilometer og rundt 2 000 høydemeter, til Jotunheimen Trail Runs 73 kilometer og rundt 2 500 høydemeter. Etter denne definisjonen er det bare Jotunheimen Trail Runs lengste distanse som er et ultraløp i vanlig forstand: Lofoten Skyraces 42 kilometer er kortere enn maratondistansen, og Hardangervidda Maraton er 1,2 kilometer lengre — det er høydemeterne og terrenget som gjør de to krevende.

Forberedelse og sikkerhet i fjellet

Løpene over foregår i norsk fjellterreng der vær og temperatur kan endre seg raskt. Fjellvettreglene fra Den Norske Turistforening anbefaler å sjekke værmelding før start, ha med klær for uventet kulde, samt nok mat og drikke — kroppen trenger mer væske under anstrengelse enn man selv kjenner behov for. Reglene oppfordrer også til å snu i tide dersom forholdene blir for krevende, fremfor å presse seg videre: «Vend i tide, det er ingen skam å snu».

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor klatring & ekstremsport. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →