Slik utforsker du underverdenen i mytologi

Hva er underverdenen?

I nesten alle verden kulturer finnes det en underverdenen — et sted under jordas overflate hvor døde mennesker eller guder bor, eller hvor farlige krefter oppbevares. Det er ikke alltid dårlig: noen ganger er underverdenen et fredelig sted, og andre ganger er det et helvete. Den greske underverdenen (Hades' rike) er kanskje den mest kjent i vår kultur, men nærmest alle mytologier har sitt eget versjon. Nordisk mytologi har Muspelheim (ildenes verden) og Nifelheim (isenes verden), egyptisk mytologi har Duat, og mesoamerikansk mytologi har Xibalba. For barn kan underverdenen være både skummelt og fascinerende — det er stedet der det ukjente bor.

Den greske underverdenen: Hades sitt rike

La oss starte med det mest kjent. I gresk mytologi er underverdenen Hades sitt rike, en dyster verden langt under jordoverflaten. For å komme dit, må man dø. Når sterbelige mennesker dør, blir deres sjel ført av Charon (en ferryman) over elven Styx mot Hades. Der møter de Hades selv — en dommer som avgjør om sjelen din fortjener å være i Elysium (paradis), eller i Tartarus (helvete). Det finnes også en stor grå område der vanlige mennesker bor som skygger. Elvmagen Styx er viktig: Charon vil ikke ta deg over hvis du ikke har en mynt under tungen eller hvis dine begravinger ikke ble gjort riktig. Det er så viktig at sterbelige mennesker ofte begravde en mynt sammen med sine kjære.

"Underverdenen er ikke sjalu på verden over — det er bare ordenen på tingene."

Nordisk underverdenen: Muspelheim og Nifelheim

I nordisk mytologi er det ikke bare en underverdenen, men flere. Muspelheim er varmen og ilden — et gigantisk fyljende undergrund fylt med lava og ildgiganter. Nifelheim er istenes verden — kald, hvit og tåkete. Mellom disse to ligger Midgard (menneskers verden). En av de mest dramatiske nordiske mytene er om Ragnarok — ragnarokk eller «ragnar-rike» — der ildgiganter fra Muspelheim marsjerer mot gudenes hjem. Disse to motsetninger (ild og is) er viktige: norrmenn så verden som en balanse mellom disse kreftene. Underverdenen var ikke bare et sted å redde seg fra — det var en del av universets struktur.

Annen underverdener verden rundt

Egypterne hadde Duat, underverdenen der faraonen måtte passere 12 porter for å gjenopplives. Aztekerne hadde Mictlan, en skummel verden av døde hvor sjelen måtte vandre gjennom faremangel. I keltisk mytologi finnes det flere «underjorder» eller «fære» som er magiske verdener under jorden. Helt ned til Australian Aboriginal spiritualitet finnes det «Songlines» — spirituelle ruter både over og under jordoverflaten. Det som slår meg er at nærmest alle kulturer som har oppfunnet en underverdenen, bruker den til å forstå døden, betydningen av ritualene våre, og balansen mellom det kjente og det ukjente.

Slik leker du underverdenen hjemme

Du trenger ikke en bok for å utforske underverdenen — du kan leke det! Tegn et kart over en underverdenen med din familie. Hva finnes der? Hvem bor der? Hva er reglene? Lag ett sett av «porter» eller «test» som en helt må passere for å komme seg ut av underverdenen igjen. Denne leken lærer barn om struktur, ansvar og at selv fryktelige steder har regler og logikk. Du kan også lese klassiske tekster som «Odysséen» eller «Éneiden» (som begge har scener i underverdenen) — de er fulle av eventyrlige historier. Eller møt utgaven av underverdenen i moderne bøker, film og spill. Fra «Percy Jackson» til «Hadestown» (musikalversjon av myten), finnes det mange måter å utforske dette på.