Urinsyregikt: symptomer, behandling og kosthold

Hva er urinsyregikt?

Urinsyregikt er en form for leddbetennelse som skyldes utfelling av urinsyrekrystaller i ett eller flere ledd, ifølge Store medisinske leksikon. Tilstanden kan bare oppstå hvis det er mye urinsyre (urat) i blodet, og den gir anfall med leddbetennelser som ofte er svært smertefulle og som regel går over av seg selv i løpet av en til ti dager, skriver Helsenorge.

Urinsyre dannes naturlig når kroppen bryter ned enkelte stoffer i maten, og skilles ut via nyrene, men hos noen hoper urinsyren seg opp fordi kroppen lager mer enn nyrene klarer å skille ut, forklarer Helsenorge. Urinsyre er sluttproduktet i menneskets purinmetabolisme, og krystallene kan avleires i ledd, sener og slimposer, oftest uten å gi symptomer, opplyser Norsk revmatologisk forenings veileder. Hvis immunforsvaret kommer i kontakt med krystallene i et ledd, kan en betennelsesprosess starte og gi et anfall, skriver Helse Stavanger.

Store medisinske leksikon skriver at urinsyregikt er en av de vanligste årsakene til akutt leddbetennelse hos voksne, ifølge Store medisinske leksikon. Podagra er urinsyregikt i stortåa, og ordet kommer av pod- og gresk agra, «gikt», egentlig «fangst, jakt», opplyser Store medisinske leksikon.

Noen bruker fortsatt begrepet podagra, men det regnes som foreldet fordi sykdommen kan vise seg mange flere steder, og urinsyregikt er per definisjon en kronisk sykdom, skriver Norsk revmatologisk forenings veileder. Høyt urinsyrenivå (hyperurikemi) tilsvarer en urinsyrekonsentrasjon på ≥420 µmol/L, ifølge Norsk revmatologisk forenings veileder, men ikke alle med høyt urinsyrenivå får urinsyregikt, selv om risikoen øker jo høyere nivået er. Urinsyregikt er ikke det samme som leddgikt.

Hvem får urinsyregikt, og hva øker risikoen?

Menn rammes oftere enn kvinner, forekomsten øker med alderen, og etter overgangsalderen rammes kvinner nesten like hyppig som menn, ifølge Helsenorge. Urinsyregikt er den hyppigst forekommende leddsykdommen hos menn over 50 år, prevalensen nærmer seg 10 % for menn over 80 år, og sykdommen forekommer sjelden hos menn under 20 år og hos kvinner før menopausen, skriver Norsk revmatologisk forenings veileder. For eldre menn er urinsyregikt den vanligste årsaken til leddbetennelse, opplyser Helse Stavanger.

Redusert utskillelse gjennom nyrene står for 90 % og overproduksjon for 10 % av tilfellene med høyt urinsyrenivå, og urinsyremetabolismen er i stor grad genetisk påvirket, ifølge Norsk revmatologisk forenings veileder. Norsk Revmatikerforbund skriver at arv er den viktigste årsaken til høyt urinsyrenivå, opplyser Norsk Revmatikerforbund.

Helse Stavanger nevner i tillegg høy alder og artrose (slitasjegikt), og at kosthold med mye rødt kjøtt, sjømat, sukkerholdige drikker, øl, også alkoholfritt, rødvin og brennevin øker sannsynligheten for anfall, ifølge Helse Stavanger. Slutt aldri med vanndrivende eller andre faste medisiner på egen hånd; det er fastlegen som går gjennom medisinlisten.

Flere forhold kan gi opphopning av urinsyre i kroppen, ifølge Helsenorge:

• høyt alkoholinntak, særlig øl og brennevin, og alkoholfritt øl kan også øke urinsyrenivået
• mye rødt kjøtt og sjømat
• overvekt
• nyresykdom
• høyt blodtrykk, hjertesykdom, diabetes, psoriasis eller høyt kolesterol
• enkelte legemidler, for eksempel vanndrivende medisiner

Symptomer: slik kjenner du igjen et anfall

Et urinsyreanfall starter ofte plutselig og utvikler seg i løpet av få timer, og mange får smerter om natten og våkner av ubehaget, opplyser Helsenorge. Urinsyregikt rammer oftest stortåens grunnledd, men kan også påvirke ankelledd, kneledd eller andre ledd, og i noen få tilfeller blir mer enn ett ledd rammet samtidig.

Noen får også feber i forbindelse med et anfall, og Store medisinske leksikon skriver at man under anfallet gjerne føler seg allment syk med feber, svetting og kvalme, ifølge Store medisinske leksikon. I mer enn halvparten av anfallene er det krystaller i stortåen som starter anfallet, opplyser Norsk Revmatikerforbund.

Anfallet er som regel på sitt mest smertefulle allerede etter 12-24 timer, men kan vare i en uke dersom man ikke raskt kommer i gang med behandling, og i starten kan det gå måneder til år mellom nye anfall, ifølge Helse Stavanger. Utenom anfallene gir tilstanden vanligvis ingen symptomer, men over tid kan det hos noen dannes små, harde kuler under huden, tofi, som består av uratkrystaller, opplyser Helsenorge. Tofi finnes særlig på øreflippene, på fingerknoker og ved hånd- og albueledd, ifølge Store medisinske leksikon.

Under et anfall kan leddet bli:

• svært smertefullt
• hovent
• rødt og varmt
• ømt ved berøring

Når bør du kontakte lege?

Får du hevelse og smerter i et ledd og er i tvil om det er et anfall med urinsyregikt eller noe annet, må du kontakte fastlegen eller legevakten, særlig hvis du mistenker infeksjon i leddet, opplyser Helse Stavanger.

Infeksjon i leddet er en av tilstandene legen må skille fra urinsyregikt, og den kan gi sterke smerter og raskt økende leddbetennelse som krever blant annet antibakteriell behandling og eventuelt skylling av leddet på sykehus, ifølge Norsk revmatologisk forenings veileder. Et første anfall bør derfor alltid vurderes av lege.

Ta kontakt med fastlegen eller legevakten hvis du har:

• hevelse og smerter i et ledd og er usikker på hva det er
• feber
• redusert allmenntilstand
• et anfall som oppleves annerledes enn tidligere

Slik stilles diagnosen

Legen vurderer symptomene og undersøker det smertefulle leddet, og ofte må du ta en blodprøve for å måle urinsyrenivået; i noen tilfeller ser legen på leddet med ultralyd og tar en prøve av leddvæsken for å se etter urinsyrekrystaller, opplyser Helsenorge.

Urinsyrenivået i blodet kan iblant være normalt under et anfall, ifølge Norsk revmatologisk forenings veileder, og høyt urinsyrenivå kan finnes uten at man har urinsyregikt, skriver Store medisinske leksikon. Diagnosen er sikker når man påviser urinsyrekrystaller i leddvæske eller vev; dette gjøres vanligvis hos revmatolog, men ved typiske anfall stilles diagnosen også uten prøve fra leddvæsken, ifølge Norsk Revmatikerforbund.

I allmennpraksis stilles diagnosen ved typisk sykdomsbilde og forhøyet urinsyre, opplyser Norsk revmatologisk forenings veileder. Det er sjelden nødvendig med bildediagnostikk, men ved langvarig urinsyregikt kan røntgenbilder vise forandringer som ligner «billettklipp», ifølge Store medisinske leksikon.

Fastlegen bør også kontrollere blodtrykk, blodsukker, kolesterol, nyrefunksjon og symptomer på hjertesykdom, og gå gjennom medisinlisten din, for å finne sykdommer og medisiner som disponerer for urinsyregikt, opplyser Helse Stavanger.

Behandling av anfallet

Målet under et anfall er å lindre smerte og dempe betennelse, og vanlige medisiner er kolkisin, betennelsesdempende smertestillende legemidler (NSAIDs), for eksempel naproksen, og en kort kur med kortisontabletter, ifølge Helsenorge. Medisinene kan gi bivirkninger, så følg legens anbefalinger, og hvis ingen av dem kan brukes eller anfallet ikke går over, kan legen vurdere en kortisonsprøyte direkte i det betente leddet.

Anfallsbehandling er tabletter du kan ha tilgjengelig og starte selv ved første tegn til et nytt anfall, etter avtale med legen, og de tas i tillegg til den daglige urinsyresenkende medisinen, opplyser Helse Stavanger. Hvis du ikke kan bruke de vanlige anfallsmedisinene, eller de ikke virker godt nok, kan en revmatolog vurdere anfallsbehandling med anakinra, en medisin som tas som sprøyte.

Urinsyresenkende medisin får ikke et anfall til å gå raskere over, skriver Helsenorge. Legemiddelhåndboka bekrefter at ispakninger kan lindre smerte og hevelse, ifølge Norsk legemiddelhåndbok. Behandle ikke et anfall selv med reseptfrie smertestillende uten å ha snakket med lege.

Dette kan du gjøre selv under et anfall, ifølge Helsenorge:

• kjøl ned leddet med kalde omslag, for eksempel en ispose pakket inn i et håndkle
• skjerm leddet mot smertefull berøring
• hold leddet i ro

Urinsyresenkende behandling: målet under 360 µmol/L

Målet med urinsyresenkende behandling er en urinsyre i blodet under 360 mikromol/L, eller under 300 mikromol/L hvis du har tofi, opplyser Helsenorge. Det er vanskelig å nå behandlingsmålet (urinsyre under 360 mikromol/L) bare ved å endre kostholdet, skriver Helsenorge.

De fleste som har gjentatte anfall, har nytte av medisiner som senker urinsyrenivået i blodet, og allopurinol er det mest brukte legemiddelet, ifølge Helsenorge. Andre urinsyresenkende legemidler er febuksostat, som også hemmer urinsyreproduksjonen, og probenecid, som øker utskillelsen via nyrene, skriver Store medisinske leksikon. Medisinene må tas over tid for å virke, og effekten er å forebygge nye anfall og hindre varig leddskade.

Urinsyresenkende behandling skal vurderes allerede etter første anfall; hos pasienter under 40 år eller med høyt urinsyrenivå starter man tidlig, også ved skjelettskade og andre sykdommer, og alltid ved tofi, erosiv sykdom og nyrestein, opplyser Norsk revmatologisk forenings veileder. Isolert forhøyet urinsyre uten at du har hatt anfall gir ikke grunn til forebyggende urinsyresenkende medisin, og veilederen beskriver behandlingen som i prinsippet livslang.

Dosen trappes opp i samråd med lege eller sykepleier inntil urinsyrenivået er lavt nok, og før hver kontroll for opptrapping av allopurinol, hver 4. uke, må du ta blodprøver, ifølge Helse Stavanger. Fortsett med de urinsyresenkende tablettene daglig selv om du får et nytt anfall, og får du utslett, bør du avslutte behandlingen og kontakte lege.

I starten av behandlingen kan risikoen for nye anfall øke noe, og derfor brukes ofte lav dose kolkisin, NSAIDs eller prednisolon i en overgangsperiode som legen avtaler med deg, opplyser Helsenorge. Med urinsyresenkende behandling er prognosen god for de fleste. Avleiringene med tofi løses gradvis opp, men det kan ta flere år, ifølge Norsk revmatologisk forenings veileder.

Kosthold ved urinsyregikt: hva bør du begrense?

Medisiner er viktige for mange, men endring av livsstil kan også ha betydning og redusere behovet for unødvendig behandling, opplyser Helsenorge. Tidligere la man stor vekt på kosthold, men i dag regnes urinsyresenkende behandling som viktigst, skriver Helse Stavanger.

Norsk revmatologisk forenings veileder anbefaler et sunt kosthold, for eksempel et hjerteskånende kosthold, og ikke lenger en streng purinfattig diett; kostholdet har bare små effekter på urinsyrenivået over tid, men store inntak av purin, for eksempel alkohol, sjømat og kjøtt, kan utløse anfall rett etterpå, ifølge Norsk revmatologisk forenings veileder. Har du vært anfallsfri i flere år og har ønsket urinsyrenivå, er det ifølge veilederen ikke behov for spesielle kostholdsråd utover de vanlige.

Helse Stavanger anbefaler et sunt kosthold med frukt, grønnsaker, magre meieriprodukter og nok vann, ifølge Helse Stavanger, og Helsedirektoratet skriver at magre meieriprodukter er vist å kunne redusere risikoen for anfall og derfor anbefales som proteinkilde, opplyser Helsedirektoratet. Noen opplever at enkelte matvarer og drikker utløser anfall, typisk sjømat eller alkohol, og da må du vurdere om gleden ved å spise og drikke dette veier opp for plagene ved anfallet, skriver Helsenorge.

Dette bør du begrense ut fra egne behov, og medisin betyr vanligvis mer enn kostholdet:

• matvarer med svært mye puriner, for eksempel innmat som nyre og lever, kjøttbuljong og kraft, sardiner, sild, ansjos, kaviar og rogn, og øl, lettøl og spritdrikker (Helsedirektoratet)
• mye rødt kjøtt og sjømat
• sukkerholdig brus og fruktdrikker som er rike på fruktsukker (fruktose)
• svært høyt proteininntak, mens normale mengder protein er anbefalt

Alkohol, væske, vekt og faste

Alkohol, spesielt øl og sprit, øker urinsyreproduksjonen og reduserer utskillelsen, ifølge Helsedirektoratet, og alkoholfritt øl kan også øke urinsyrenivået, skriver Helsenorge.

Drikk mye væske, opp til 2–3 liter om dagen, fordi det hjelper utskillelsen av urinsyre, ifølge Helsedirektoratet. Lite væskeinntak og faste kan gi risiko for anfall, skriver Norsk Revmatikerforbund.

Ved overvekt anbefales vektreduksjon, men den bør ikke gå raskere enn 0,5 kg i uken, fordi energiunderskudd kan ligne en fastesituasjon, og etter at sykdommen har brutt ut, kan faste øke risikoen for smerteanfall, opplyser Helsedirektoratet. Rask vektnedgang og faste kan altså utløse anfall.

Fysisk aktivitet er bra, alle overvektige med urinsyregikt anbefales vektreduksjon, og røyker du, anbefaler Helse Stavanger på det sterkeste at du slutter, ifølge Helse Stavanger.

Komplikasjoner: tofi, leddskade og nyrer

Gjentatte urinsyreanfall kan føre til skade på leddene, opplyser Helsenorge. Uten behandling vil urinsyrekrystaller fortsette å felles ut i vevet, slik at anfallene kan bli hyppigere, og kliniske tofi ses hos ca. 1 av 6 pasienter, ifølge Norsk revmatologisk forenings veileder.

Legemiddelhåndboka nevner kronisk leddbetennelse med tofi, utvikling av sekundær artrose (slitasjegikt) og nyreskade på grunn av uratutfellinger eller steindannelse som komplikasjoner, opplyser Norsk legemiddelhåndbok. Urinsyren kan også felles ut i annet bindevev, nyrer og urinveier, skriver Store medisinske leksikon.

Nyrestein er en av situasjonene der urinsyresenkende behandling alltid skal startes, ifølge Norsk revmatologisk forenings veileder. Urinsyregikt henger ofte sammen med andre sykdommer som høyt blodtrykk og diabetes, og derfor bør fastlegen kartlegge blodtrykk, blodsukker, kolesterol, nyrefunksjon og hjertesykdom, opplyser Helse Stavanger.

Oppfølging hos fastlegen og rett til spesialisthelsetjeneste

Urinsyregikt skal i hovedsak håndteres i regi av fastlegen, men ved usikkerhet om diagnose og oppfølging bør pasienten henvises til revmatolog, ifølge Norsk revmatologisk forenings veileder. Etter at målnivået er nådd, må du selv bestille time til kontroller hos fastlegen, og hvor ofte avtaler legen med deg, opplyser Helse Stavanger.

Trenger du mer spesialisert helsehjelp, henviser fastlegen deg til spesialisthelsetjenesten, og behandlingsstedet som mottar henvisningen, skal innen 10 virkedager vurdere om du har rett til helsehjelp hos spesialist, ifølge Helsenorge. Vurderingen er medisinskfaglig og individuell, får du rett, skal du samtidig få en bindende frist for når helsehjelpen senest skal starte, og du har rett til å velge behandlingssted.

Får du avslag, kan du spørre fastlegen om det er grunnlag for en fornyet vurdering ved et annet behandlingssted, og du kan klage på avslaget, opplyser Helsenorge.

Helsedirektoratets prioriteringsveileder for revmatologi har ingen egen tilstand for urinsyregikt, ifølge Helsedirektoratet. Som eksempel gir veilederen veiledende frist 4 uker for muskel- og skjelettsmerter med leddhevelser og forhøyede inflammasjonsmarkører, som gjelder begrunnet mistanke om inflammatorisk leddsykdom i perifere ledd, opplyser Helsedirektoratet. Det er spesialisten som vurderer henvisningen, som avgjør rett og frist ut fra den enkeltes tilstand.