Yoga er ikke bare en trend – det er vitenskap. Seks yogastiler som passer til ulike mål: styrke, fleksibilitet, stressmestring og mental klarhet. Finn din stil.
Innhold i artikkelen (8)
Yoga er mer enn strekkøvelser
Yoga blir ofte misforstått som en rolig strekkøvelse for eldre eller ufleksible mennesker. Yoga har røtter i indisk filosofi, men det yoga vi kjenner i Vesten i dag tok form fra slutten av 1800-tallet, da interessen for sanskrit-yogatekster økte, og fikk et kraftig oppsving i popularitet fra 1950-tallet og gjennom 1960-tallets motkultur, ifølge Store norske leksikon.
Yoga er ikke én ting – det finnes mange ulike stiler, fra intense og svette varianter som minner om styrketrening, til rolige stiler som nærmer seg meditasjon. Forskning oppsummert av det amerikanske National Center for Complementary and Integrative Health har funnet at yoga kan bedre balanse og fleksibilitet og dempe stress og angst. Under følger seks av de mest utbredte yogastilene.
1. Vinyasa Yoga: Dynamikk og flyt
Vinyasa er den dynamiske varianten av yoga: man beveger seg gjennom sekvenser av stillinger i takt med pusten, i et tempo som ligger høyere enn i Hatha- og Iyengar-yoga, ifølge Encyclopaedia Britannica. Det gir en flytende, sammenhengende praksis der overgangen mellom stillingene er like viktig som stillingene selv.
Fordi tempoet er høyere, kan en vinyasa-time oppleves mer som en tradisjonell treningsøkt enn andre yogastiler, og den passer godt for den som ønsker en mer fysisk aktiv praksis i tillegg til fleksibilitet og pustekontroll.
Nettopp fordi bevegelsene skjer raskere, er riktig justering ekstra viktig for å unngå belastningsskader. Nybegynnere anbefales å starte med en instruktør som kan korrigere teknikken.
2. Hatha Yoga: Klassisk og grundig
Hatha er en av de mest grunnleggende yogaformene, der utførelsen av kroppsstillinger (asanas) står sentralt, ofte kombinert med pusteøvelser, ifølge Store norske leksikon. Stilen har ingen bestemt grunnlegger og praktiseres i mange ulike varianter.
Fordi Hatha har lavere tempo og lar deg holde hver stilling i flere åndedrag, regnes den som en god introduksjon til yoga for nybegynnere, ifølge Encyclopaedia Britannica.
Dette gjør Hatha til et naturlig startpunkt for den som vil lære grunnleggende stillinger riktig, uten den kardiovaskulære belastningen som mer dynamiske stiler som vinyasa gir.
3. Yin Yoga: Dyp strekking og avspenning
Yin yoga er en rolig stil utviklet i USA på 1970-tallet av Paul Grilley, som kombinerer klassiske yogastillinger med elementer fra taoisme og tradisjonell kinesisk medisin, ifølge Store norske leksikon. Stillingene holdes passivt, vanligvis i 1 til 10 minutter avhengig av person og stilling, ifølge Grilleys egen beskrivelse av stilen.
Fordi stillingene holdes så lenge, regnes Yin som en av de mest effektive stilene for å øke fleksibilitet over tid, og den brukes ofte til avspenning og restitusjon mellom mer intense treningsøkter.
Ulempen er at Yin i liten grad bygger muskelstyrke. Mange kombinerer derfor Yin med en mer aktiv stil som vinyasa eller ashtanga.
4. Ashtanga Yoga: Standardisert og progressiv
Ashtanga er en standardisert serie av stillinger som utføres i samme rekkefølge hver gang, og ble introdusert i USA i 1975 av den indiske læreren Krishna Pattabhi Jois (1915–2009), ifølge Store norske leksikon. Ashtanga ligner i mange henseender vinyasa, men følger altså en fast sekvens som ikke endrer seg fra time til time, ifølge Encyclopaedia Britannica.
Fordi sekvensen er fast, er det lett å følge egen fremgang over tid – man praktiserer den samme serien uansett hvor man er, og ser konkret hvordan stillinger som først var vanskelige, blir enklere.
Ulempen er at den faste strukturen kan oppleves ensformig for enkelte, og at tradisjonell Ashtanga er fysisk krevende. Stilen passer best for dem som ønsker struktur og gradvis progresjon mot mer avanserte stillinger.
5. Iyengar Yoga: Presisjon og hjelpemidler
Iyengar-yoga er oppkalt etter grunnleggeren Bellur Krishnamachar Sundararaja (B.K.S.) Iyengar, som skrev boken «Light on Yoga» i 1966, ifølge Store norske leksikon. Stilen er en form for Hatha-yoga som legger stor vekt på presis kroppsjustering og lar utøveren holde stillinger over lengre tid. Iyengar innførte bruk av hjelpemidler som klosser, stoler og tepper for å gjøre yoga tilgjengelig for flere, ifølge Encyclopaedia Britannica. Stilen passer godt for den som ønsker å bygge styrke og forstå kroppens justering i detalj.
6. Bikram/Hot Yoga: Varme og utholdenhet
Bikram yoga er oppkalt etter grunnleggeren Bikram Choudhury og praktiseres i et oppvarmet, fuktig rom på rundt 38 °C, ifølge Store norske leksikon og Encyclopaedia Britannica. Timen består av en fast serie på 26 stillinger som gjennomføres to ganger i løpet av 90 minutter. Varmen gjør musklene mer tøyelige, men stiller også større krav til væskeinntak og utholdenhet enn andre yogastiler, og stilen passer best for dem som allerede er komfortable med fysisk krevende trening.
Start nå, progresser klok
En vanlig feil er at nybegynnere starter med en intensiv stil som vinyasa eller ashtanga og gir opp fordi de ikke får til å følge tempoet eller pådrar seg skader. Start heller med Hatha eller Yin for å lære det grunnleggende. Når justeringen sitter og du kjenner egne grenser, kan du bevege deg videre til vinyasa, ashtanga eller andre mer krevende stiler.
Yoga er en praksis, ikke en prestasjon. Målet er ikke å konkurrere med andre i rommet, men å bli bedre enn seg selv fra forrige uke. Ofte er det viktigste resultatet ikke fysisk, men den mentale roen og kroppsbevisstheten som kommer av å praktisere jevnlig.
Hvilken stil som passer best, avhenger av hva du søker: styrke og tempo taler for vinyasa eller ashtanga, presisjon og hjelpemidler taler for Iyengar, varme og utholdenhet taler for Bikram, og dyp avspenning taler for Yin. Det finnes ingen fasit – bare den stilen du faktisk holder ved.
Emner
