Slik er det å være klovn — motorikk, latter og mestring

En kunstform som lever videre

Det er tidlig morgen i ett av Oslos mindre kjente lokaler, og en mann i rødt nese og stripete bukser øver på å falle bakover uten å skade seg. Han heter Anders Røde — ikke hans virkelige navn, men scenenavnet som har fulgt ham i tjue år av professionelt klovneri. Bena hans treffer gulvet først, deretter ryggen, og hodet sitt siste — en bevegelse som ser naturlig ut, men som krever millimeters presisjon og tusenvis av repetisjoner. Rundt ham sitter en gruppe barn som ler av fall som ikke er dårlige, men nøye choreografert. Det er ikke tilfeldighet, det er håndverk.

Anders er ikke alene i sitt håndverk. Norge har en stillevoksende klovnekultur, fra etablerte profiler som ønsker å opptre på fødselsdager og barnehagebesøk, til sirkusartister som kombinerer klovneri med akrobatikk og jonglering. Månedlig møtes norske klovner i nettverk og deler tips, triks og teknikker. De fleste startet som alle andre — med en drøm om å gjøre mennesker lykkelige gjennom latter, men som oppdaget at latter ikke bare bygger på replikker og vitser, men på kroppen, timing og en dys forståelse av menneskelig psykologi. Denne artikkelen tar deg bak masken og viser hva som skiller en god klovn fra en dårlig en.

Når du leser videre, vil du lære at klovneri ikke er improvisasjon, men heller en stramt organisert form for kunst. Du vil møte norske klovner som forteller om sitt håndverk, høre hva som skjer når noe går galt på en opptreden, og få konkrete tips om hvordan barn og voksne kan komme i gang med klovneri selv. Du vil lære om den lange tradisjonen av klovner i sirkus der fysisk komikk var den eneste måten å kommunisere på tvers av språkgrenser. Og kanskje — bare kanskje — vil du selv få lyst til å sette på en rødenese og prøve denne underfundige kunsten.

Hva er klovneri — kunstformen bak rødenesen

Klovneri er en kunstform som går tilbake til antikken. Det er ikke bare latter, selv om latter er hjertet. Klovner er skuespillere som bruker sin kropp, sitt ansikt og sine bevegelser for å fortelle historier uten ord. De tradisjonelle klovnene i sirkus kommuniserte med publikum på tvers av språkgrenser fordi fysisk komikk er universelt — et fall er morsomt på norsk, italiensk og japansk. En god klovn kan få barn til å le bare ved å se på hvordan han går, hvordan han vipper hodet, eller hvordan han tar på seg en skje som om det er en krone. Det er finesse, og det er kunst.

I dag finnes det mange typer klovner. Noen fokuserer på verbalt humor og replikker. Andre baserer seg helt på fysikk — de kalles ofte 'auguste klovner', oppkalt etter en klassisk klovn-type fra sirkusens gylne tidsalder. Ytterligere andre kombinerer klovneri med musikk, jonglering eller akrobatikk. En moderne klovn kan være alt fra en underholder på barnefest til en street performer i sentrum av Oslo, fra en teaterkunstner som bruker klovnekunsten som del av et større kunstnerisk uttrykk, til en klovneterapeut som jobber på sykehus. Det som forener dem alle, er at de bruker sin kropp og sitt ansikt for å skape latter og glede, og at de gjør det med menneskelig varme og kjærlighet til sitt publikum.

En lang tradisjon av sirk og komikk

Historien til klovneri er lang og fascinerende. I antikken hadde greske og romerske teatre mimer og klowns som gjorde publikum til latter. Men den moderne klovnen som vi kjenner den, oppsto i veneziansk commedia dell'arte omkring 1500-tallet, hvor maskerte skuespillere improviserte komiske situasjoner. Disse karakterene — Arlekkin, Pantalone, Dottor Graziano — var forgjengere til dagens auguste og auguste-varianter. Når sirkus oppsto som populærkultur på 1700-tallet, integrerte de naturlig klovner i sine forestillinger. En sirkus uten klovner var som en gryte uten dekselet — det var kanskje det viktigste elementet for å holde publikum underholder.

De store amerikanske sirkusene på 1800- og 1900-tallet gjorde klovner til stjerner. Emmet Kelly, Bobo Barnett, og mange andre ble kjente navn over hele verden. De opptrådde tusenvis av ganger foran millioner av mennesker. I Norge kom sirkusene på turne, og hele byer stilte seg opp for å se de berømte klovnene. Senere, når sirkusene begynte å miste popularitet midt på 1900-tallet, migrasjonerte klovnene naturlig til andre arenaer — teater, barnehager, fødselsdager, streaten og til og med sykehus. I dag er klovner kanskje ikke like berømte som de var da, men de er mer spesifikke og nicher enn noen gang før — de jobber med målrettet publikum og formål.

Norge fikk sitt første sirkus med klovner på 1800-tallet, og norske klovner har siden vært en del av underholdningskulturen. Fra gamle dager til i dag har norske klovner jobbet sammen med italienske, tyske, amerikanske og danske kolleger for å underholde publikum. I dag, selv om tradisjonelt sirkus er mindre populær enn den var, lever klovneri videre i nye former. Klovner opptre på street, i teater, på sykehus, på folkefester, og på privatfester over hele landet. Historien til klovneri i Norge er derfor ikke avsluttet — den er bare i en ny fase, kanskje riktig og nødvendig fase hvor klovneri blir mer intim, mer personlig, og mer direkte forbundet med menneskelige behov for glede og forbindelse.

Trening som setter deg på plass

Å bli klovn er ikke noe man våkner opp som. Det krever trening — seriøs, fysisk trening. En profesjonell klovn jobber minst fem timer i uken med sitt håndverk, og ofte betydelig mer. Treningen fokuserer på flere områder: fysisk styrke og fleksibilitet, balanse, koordinasjon, og det som kalles 'karakterarbeid' — å utvikle den unike personligheten og energien til klovnen din. Mange klovner tar også dansetimer, for dans er en del av fysisk komikk. De trener på hvordan de beveger seg, hvordan de bruker rommet rundt seg, hvordan de ser på publikum. Alt dette er læring som ikke kan skippes eller forkortes — det er grunnlaget for alt annet som klovnen gjør.

Mye av treningen er slitsom. Klovner jobber mye med fall — hvordan man faller trygt, hvordan man bruker armene sine for å kontrollere fallet, hvordan man lander slik at det ser veldig dårlig ut men ikke gjør vondt. Dette krever styrke i magen, i kryss, og god bevissthet rundt egen kropp. Klovner jobber også mye med ansiktsuttrykk. En god klovn kan få et helt publikum til å le bare ved å heve øyebrynet på en bestemt måte, eller ved å trekke munnekanten ned i en spesifikk vinkel. Denne kontrollen over egne ansiktsmuskler utvikles gjennom øving, speilarbeid, og mye eksperimentering med hva som funker og hva som ikke funker foran et publikum.

Det finnes også ting som kalles 'mentalt trening' som er viktig for klovner. En klovn må kunne håndtere nervøsitet før en opptreden, ha stor mental styrke, og være i stand til å improvisere hvis noe går galt. Dette læres gjennom erfaring, men også gjennom meditasjon, visualisering, og praktisk erfaring foran publikum. Mange klovner bruker teknikker fra skuespillerskole — sense memory-øving, hvor du husker fysiske sensasjoner fra tidligere hendelser. En klovn må også være fleksibel — hvis publikum ler av en bestemt rutine, skal klovnen kunne forlenge den rutinen spontant. Hvis publikum ikke ler, skal klovnen kunne skifte til noe som funker bedre. Det er dette som gjør live performance til en dans mellom klovn og publikum.

Fall, slag og de klassiske trikkene

En av de viktigste teknikkene i fysisk komikk er fallet. Det finnes mange typer fall, og hver type har sitt eget formål. Det klassiske 'totalefalles' — hvor hele kroppen faller bakover — er det som brukes oftest. En klovn lærer å falle slik at det ser ut som om han mister kontrollen totalt, men der ankler hans, knær, hofter og rygg alle jobber sammen for å absorbere påvirkningen. Et annet klassisk fall er 'benspredfallet', hvor en faller med beina spredd og kroppen bakover. Eller 'trippa-på-steinen', hvor klovnen snubler over en liten gjenstand og helt dramatisk kaster seg fremover i luften — en bevegelse som ser veldig smertefull ut, men som krever presisjon og styrke for å utføre trygt.

I tillegg til fall, brukes slag og slag-lyder mye i klassisk klovneri. En klovn kan gi seg selv et slag på rumpa, på hodet, eller på magen — slag som låter høyere og verre enn de faktisk er. De bruker ofte en spesialt instrument eller helt enkelt kunsten å slå seg selv nøyaktig slik at det låter maksimalt dårlig, men ikke faktisk gjør skade. Denne teknikken kalles 'slapstick' — det ordet kommer faktisk fra en prop som klovner bruker, en slags flat træff som lager et enormt brak når den slår noe. Moderne klovner bruker fortsatt denne teknikken, eller de har omgjort den til mer subtile former for fysisk komikk som der ingenting eksploderer, men der kroppen deres blir en komedie i seg selv.

Kostymer, grimer og den røde nesen

Kostymet er en viktig del av klovneriet. Den klassiske outfiten — stripete bukser, oversize jakke, rødenese og stor hat — er kjent over hele verden. Men moderne klovner varierer kostymene sine enormt. Noen velger minimalistisk — bare rødenesen og kanskje et par hvite hansker. Andre bygger hele karakterer omkring kostymet sitt — fra pirat-klovner til science fiction-klovner til klovner som ser ut som søppel. Rødenesen er kanskje det ikoniske elementet. Det er ikke bare en prop, det er et symbol på hvor viktig kostymering er for å bli klovn. Når en klovn setter på rødenesen, tar de på seg en helt ny personlighet — de blir noen andre, noen som lever for latter og glede, og publikum forstår umiddelbart at noe magisk skal skje.

Kostymene varierer også basert på hvor klovnen opptre. En profesjonell sirkusklovn bruker kanskje et mer tradisjonelt kostyme, fordi det publikum forventer. En klovn som jobber på barnefester kan ha et mer fargerikt og barnlig design. En street performer i Oslo sentrum kan velge et mer urbant look. Hansker er vanlig — de hvite hansker gjør hendene større og mer synlige, noe som er viktig når hendene dine er en stor del av hvordan du kommuniserer fysisk. Noen klovner bruker sko som er veldig store eller veldig små, nettopp for å gjøre gang og bevegelser mer komiske. Alt i kostymet skal tjene formålet: å gjøre publikum oppmerksom på den rette delen av kroppen, og å skape latter gjennom det visuelle.

Tallet som forteller

Klovneri er en global kunstform, men hvor stort er markedet egentlig? Her er noen tall som setter perspektiv på verden av klovner og fysisk komikk.

Det blomstrende norske klovnesamfunnet

Norge har en aktiv klovnekultur, selv om det kanskje ikke føles sånn hvis du ikke er del av miljøet. Det finnes klovneskolen i Oslo, Trondheim og Bergen. Norske klovner samles regelmessig for å dele teknikker, diskutere nye ideer, og støtte hverandre faglig. Det norske klovnesamfunnet er tett og vennlig — folk hjælper hverandre med kostumer, tips til nye triks, og råd om hvor man kan få jobber. En av de mest kjente norske klovnene er 'Klovnen Bobo', som har opptredd på hundrevis av fester og arrangementer over hele Norge siden 1990. Bobo er selvlært, men han har også fulgt meisterkurs fra internasjonale klovner. Det typiske for norske klovner er at de ofte kombinerer klovneri med andre ferdigheter — musikk, dans, akrobatikk, eller teater.

I motsetning til mange andre kunstformer hvor det eksisterer et klart skille mellom amatør og profesjonell, er norsk klovneri svært demokratisk. Mange av de beste norske klovnene kombinerer sitt klovneriarbeid med andre jobs — de kan være lærere, musikere, eller teaterfolk på dagtid, og klovner på kveldene og helgene. Det finnes også full- eller halv-tids profesjonelle klovner som jobber med oppdragsjobber, barnefester, barnehagebesøk, street performance, og kulturelle arrangementer. Lønn varierer enormt — fra nogle hundrer kroner for en kort opptreden på en barnefest, til flere tusen kroner for en heldag sirkus eller teaterforestilling. Det eneste som er garantert, er at hvis du er god nok og dedikert, så finnes det arbeid for deg som klovn i Norge.

Stemmen til en etablert klovn

Vi spurte en etablert klovn om hva som driver dem videre dag etter dag.

Kostnader og veien til profesjonell klovn

Hvor mye koster det å bli klovn? Svaret er: det varierer enormt. Hvis du er selvlært og lærer deg det grunnleggende gjennom YouTube-videoer, nettverksmøter, og egentrening, kan du starte med veldig lite penger. En rødenese koster omkring 50–150 kroner. Kostumer kan du lage selv eller kjøpe brukt. Du trenger ikke mye! Men hvis du ønsker å ta formelle kurs, spesielt internasjonale kurs, da snakker vi om tusenvis av kroner. Klovneskolen i Oslo tilbyr kurser som koster mellom 2000 og 6000 kroner for ulike lengder. Kurser fra internasjonale sirkusinstitusjoner kan koste oppimot 10 000 kroner eller mer. For folk som har begrenset økonomi, er nettverksbasert læring og mentorskap ofte like verdifullt som formelle kurs.

Hvis du ønsker å arbeide som profesjonell klovn, bør du regn med å investere mellom 1500 og 5000 kroner i startkapital — for kostyme, rekvisitter, rødenese av god kvalitet, sko, og småting. Over tid kan du bruke 500–1000 kroner årlig på vedlikehold og oppgraderinger. Men det viktigste investeringen er tiden. En profesjonell klovn som jobber heltid bruker gjennomsnittlig 200–300 timer årlig på trening, opppdatering av rutiner, og revisjonering av gamle triks. Hvis du jobber deltid som klovn, og kombinerer det med annen arbeid, bruker du kanskje 20–30 timer per uke på klovneriarbeid. Det er en signifikant tidsinvestering, men mange mener at tilfredsstillelsen gjør det verdt det.

Barn som klovner — når det går bra og når det ikke gjør det

Barn kan lære klovneri, og det finnes mange barneklovnekurser som tilbys rundt omkring i Norge. Det viktigste når barn lærer klovneri, er at det skal være kjempekoselig. En god lærer fokuserer på legamet av barnet, ikke på å tvinge dem gjennom bevegelser eller skape perfectionism. Barn lærer fysisk komikk naturlig gjennom lek og eksperimentering. De faller, de snubler, de gjør morsomme ansiktsuttrykk — og de ler av seg selv. En god klovnelærer hjelper barnet å kanalisere denne naturlige latterrettet og gjøre det bevisst og gjentakelig. Mange barn som lærer klovneri i ung alder, rapporterer at det hjelper dem med selvtilliten, sosiale ferdigheter, og deres evne til å stå foran publikum.

Det som kan gå galt når barn lærer klovneri, er hvis en voksen prøver å gjøre det for seriøst eller for ansvarlig. Klovneri skal være morsomt. Hvis en lærer eller forelder tvinger et barn til å lære spesifikke triks eller å oppnå spesifikke prestasjoner, kan det ødelegge moro og gjøre barnet stressa eller motløst. Et annet vanlig problem er at noen voksne bruker 'klovneri' som unnskyldning for å plage barn eller å bli upassende — det er ikke klovneri, det er upassende oppførsel. Ekte klovneri handler om glede, respekt, og kommunikasjon. Barn skal lære at å være klovn betyr å være humoristisk, men også å være snill og omtenksom overfor publikum.

Det essensielle utstyret for klovner

Det finnes mange typer utstyr og teknikker som en klovn bruker daglig. Her er de viktigste tingene å ha eller kunne meistre:

• Rødenese: Det ikoniske elementet, tilgjengelig i mange farger og størrelser fra 80 til 500 kroner per nesestykke.
• Hvite hansker: Gjør hendene større og mer synlige, kjøpes for 50–150 kroner per par og brukes daglig.
• Slapstick: Den klassiske props som lager et brak-lyd, lages av tre eller kunstige materialer for 100–300 kroner.
• Falleknikk: Evnen til å falle trygt uten å skade seg, læres gjennom repetisjon, coaching og tålmodighet.
• Ansiktsuttrykk-kontroll: Å kunne styre øyenbryner, munn og øyne for å kommunisere fysisk, ikke verbal.
• Jonglering: Ikke alle klovner kan jonglere, men det er en flott tilleggsferdighet som imponerer publikum.
• Improvisasjon: Evnen til å tilpasse seg hvis noe går galt på en opptreden, essensielt for live performance.

En forelders perspektiv

Vi spurte en forelder hvis barn har tatt klovnekurs om erfaringen.

Klovneri i Norge — lokale tall som forteller historien

Klovneri er kanskje mindre synlig enn andre kunstformer, men markedet er livlig og voksende.

Fra latterrettet til livet ditt — første steg mot klovneri

Hvis du er interessert i å prøve klovneri selv, hvor skal du begynne? Det første steget er å godta at du ikke trenger å være perfekt. Klovneri er ikke om å ha alt riktig — det er om å dele glede og latter. Begynn med YouTube. Det finnes utallige videoer som viser grunnleggende klovneteknikker — fall, ansiktsuttrykk, gangstil. Prøv dem hjemme, og gjør det ofte. Falt på rumpa en gang, og så gjør du det hundre ganger til. Ansiktsuttrykk — øv deg i spegelen. Se hva som får deg selv til å le. Hvis du ler, gjør publikum det også. Og hvis du er seriøs, kan du søke på 'klovnekurs' plus ditt fylke — det finnes flere muligheter.

Neste steg er å finne en mentor eller en gruppe. En mentor kan være en erfaren klovn som er villig til å hjelpe deg. Du kan finne dem gjennom lokale teaterkretser, sirkusforeninger, eller ved å ta kontakt direkte. Mange etablerte klovner er villig til å hjelpe nybegynnere — miljøet er svært støttende. En gruppe eller kurs gir deg både læring og sosialt fellesskap. Du treffer andre folk som er passionert om det samme som deg. Når du har lært grunnleggende, prøv å opptre! Start med venner og familie. Gjør en enkel opptreden på et bursdagsfest. Lag en enkel klovnekarakter og øv rutinene dine. Hver gang du opptre, lærer du noe nytt. Det er ved å gjøre det at du virkelig blir en klovn.

Til slutt, husk at klovneri handler om å dele glede. Det er ikke egoistisk kunst — det er altruistisk. En klovn lever for å gjøre andre lykkelige. Når du setter på rødenesen og stepper inn foran et publikum, enten det er tre år gamle barn på en barnefest eller voksne på en bedriftssamling, så gjør du det med ett formål: å skape rom for latter, ubarvhet, og menneskelig forbindelse. Det er det som gjør klovneri til noe så spesielt. Og hvis du merker at du har lyst til å gjøre nettopp det — å dele latter og glede — da er du allerede på veien til å bli klovn. Begynnelsen er alltid det samme: en rødenese og et hjerte fullt av tanken om å glede andre.