Slik er det å være klovn — motorikk, latter og mestring

En kunstform som lever videre

Klovneri er en kunstform med røtter langt tilbake i tid. En klovn er en person som opptrer på sirkus eller lignende som komisk figur, oftest spesielt sminket og utkledd, ifølge Store norske leksikon.

Som den første klovnefigur regnes gjerne Bakkhos i Froskene av Aristofanes, og den moderne tradisjonen regnes tilbake til renessansen med urskikkelser i den italienske commedia dell’arte, ifølge Store norske leksikon.

Etter hvert er klovnetradisjonen delt i to hovedlinjer: teaterets og filmens klovner på den ene siden, og sirkusets klovner på den andre, ifølge Store norske leksikon.

Sirkusets klovn er tradisjonelt alle barns yndling, men også en tragikomisk skikkelse som spiller på effekten av «smil gjennom tårer», ifølge Store norske leksikon.

Klovner bruker kropp, ansikt og bevegelser for å skape latter. Fysisk komikk, kostymer og karakterarbeid er sentrale elementer i håndverket.

Hva er klovneri — kunstformen bak rødenesen

Klovneri er en kunstform som går tilbake til antikken. Som den første klovnefigur regnes gjerne Bakkhos i Froskene av Aristofanes, ifølge Store norske leksikon.

Den moderne klovnetradisjonen regnes imidlertid tilbake til renessansen, med urskikkelser i den italienske commedia dell’arte, ifølge Store norske leksikon.

Blant 1900-tallets mest berømte klovner kan nevnes sveitseren Grock (1880–1959), spanieren Charlie Rivel (1896–1983) og Oleg Popov, stjernen ved Moskvas statssirkus, ifølge Store norske leksikon.

Etter hvert er klovnetradisjonen delt i to hovedlinjer: på den ene siden teaterets og filmens klovner, på den andre siden sirkusets, ifølge Store norske leksikon.

Klovnen er tradisjonelt en mann, men også kvinnelige entertainere har opptrådt i klovnerollen, ifølge Store norske leksikon.

I teateret var klovnen en fast bifigur blant annet hos Shakespeare, og i senere tid har figuren levd videre som den lille mann som utsettes for samfunnets tyranni både i tragedien, komedien, vaudevillen og musikalen, ifølge Store norske leksikon.

I filmen møter man klovnen i tradisjonen fra stumfilmen med Chaplin, Keaton og Helan og Halvan, ifølge Store norske leksikon.

En lang tradisjon av sirkus og komikk

Klovneriets historie strekker seg fra antikken til i dag.

Den moderne klovnetradisjonen regnes tilbake til renessansen, med urskikkelser i den italienske commedia dell’arte, ifølge Store norske leksikon.

Commedia dell’arte oppsto i Nord-Italia på 1500-tallet og var preget av faste rolletyper, halvmasker og kostymer, ifølge Store norske leksikon.

Utenfor Italia ble formen mer fysisk basert for å overkomme språkbarrierer, ifølge Store norske leksikon.

Formen levde videre til slutten av 1700-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Det moderne sirkusets historie starter i 1768, da den britiske kunstrytteren Philip Astley oppdaget at sentrifugalkraften gjorde det mulig å stå på hesteryggen i galopp, ifølge Store norske leksikon.

Den første moderne bruken av sirkus-navnet skjedde i 1782, da Charles Hughes åpnet sitt eget Royal Circus, ifølge Store norske leksikon.

Klovnen ble introdusert i ringen, og forestillingene nærmet seg det tradisjonelle sirkuset man kjenner i dag, ifølge Store norske leksikon.

I Norge har det tidligere vært sirkusbygninger i Oslo og Trondheim, ifølge Store norske leksikon.

Trening som setter deg på plass

Å bli klovn krever øving og fysisk kontroll. Klovner bruker kropp, gester og ansiktsuttrykk for å formidle innhold, i likhet med mimekunsten, ifølge Store norske leksikon.

Commedia dell’arte-skuespillerne var profesjonelle, omreisende utøvere som spesialiserte seg på sine rolleskikkelser, ifølge Store norske leksikon.

De hadde et fast repertoar av lazzi, det vil si innøvde segmenter som kunne være sanger, monologer, gjøgleri, akrobatikk og små sketsjer, ifølge Store norske leksikon.

For å utvikle en klovn kreves det repetisjon og erfaring. En klovn må ha god kroppsbeherskelse og timing, enten det gjelder fysiske fall, ansiktsmimikk eller samspill med publikum.

Fall, slag og de klassiske trikkene

En sentral teknikk i klovneri er slapstick, som er en form for komedie rik på grov, løssluppen og fysisk humor, ifølge Store norske leksikon.

Begrepet stammer opprinnelig fra den staven eller slåpinnen som den italienske farsefiguren Harlekin brukte, ifølge Store norske leksikon.

Slapstick brukes helst om filmkomikk, for eksempel Charlie Chaplins tidlige stumfilmer, ifølge Store norske leksikon.

I commedia dell’arte hadde hver trupp et fast repertoar av lazzi, det vil si innøvde segmenter som kunne settes inn improvisatorisk, ifølge Store norske leksikon.

Sirkusets klovn er tradisjonelt en tragikomisk skikkelse som utsettes for de voldsomste påkjenninger og gjerne spiller på effekten av «smil gjennom tårer», ifølge Store norske leksikon.

Kostymer, grimer og den røde nesen

Kostyme og sminke er sentrale deler av klovneriet. En klovn er oftest spesielt sminket og utkledd når han eller hun opptrer, ifølge Store norske leksikon.

I den italienske commedia dell’arte hadde hver rolletype en fast, særegen kostymering, og de fleste bar en halvmaske i skinn, ifølge Store norske leksikon.

Pierrot er en figur med hvit drakt og hvitmalt ansikt som lever videre i tradisjonen, ifølge Store norske leksikon.

Kostymer og sminke skal tjene den komiske rollen og forsterke klovnens bevegelser og uttrykk overfor publikum, slik det også var tilfelle i commedia dell’artes faste rolletyper.

Klovneri som global kunstform

Klovneri er en kunstform som finnes over hele verden, fra de store sirkusene i Russland, USA og Europa til lokale teater og andre scener. Blant de mest kjente sirkusene er de franske Cirque d'Hiver og Medrano, det tysk-danske sirkus Schumann, Cirkus Hagenbeck i Tyskland og det amerikanske Barnum & Bailey Circus, ifølge Store norske leksikon. En særlig sterk stilling har sirkus i Russland, hvor det i 1927 ble opprettet en egen skole i sirkuskunst i Moskva, ifølge Store norske leksikon.

Klovneri i Norge

Norske klovner har dermed en historisk forankring i de tradisjonelle sirkusene, på linje med utøvere i andre europeiske land.

Klovneri lever videre i Norge gjennom ulike arenaer, fra sirkus og teater til private arrangementer.

Hva kjennetegner en klovn

En klovn er tradisjonelt en tragikomisk skikkelse som både underholder og utsettes for påkjenninger. Figuren har gjennom historien vært alle barns yndling, samtidig som den har båret en alvorlig undertone av «smil gjennom tårer», ifølge Store norske leksikon.

Veien til å bli klovn

Det er mulig å begynne med klovneri uten store investeringer. En rød nese og enkle rekvisitter er nok for å eksperimentere med rollen.

De viktigste investeringene er tid og øving. Å utvikle en klovn krever repetisjon, enten man lærer seg fysiske teknikker, ansiktsmimikk eller samspill med publikum.

Barn og klovneri

Barn har tradisjonelt hatt et nært forhold til klovner, ikke minst i sirkus, hvor klovnen er alle barns yndling, ifølge Store norske leksikon.

Når barn selv prøver seg som klovner, bør fokuset være på lek og glede. Klovneri handler om humor og kommunikasjon, ikke om perfeksjon.

Det er viktig at voksne legger til rette for en trygg og morsom atmosfære, slik at barna kan eksperimentere med kropp, uttrykk og kostymer uten prestasjonspress.

Det essensielle utstyret for klovner

Det finnes flere teknikker og rekvisitter som klovner bruker for å skape humor og karakter:

• Rød nese og sminke: Det mest gjenkjennelige tegnet på en klovn.
• Slapstick: Den klassiske teknikken for fysisk komikk, med røtter i Harlekins slåpinne, ifølge Store norske leksikon.
• Kostyme og maske: Karikerte drakter og masker har vært brukt siden commedia dell’arte, ifølge Store norske leksikon.
• Fysisk komikk og mime: Klovner bruker kropp, gester og ansiktsuttrykk for å formidle innhold, ifølge Store norske leksikon.
• Improvisasjon: Evnen til å tilpasse seg publikum og situasjonen, en teknikk som ble brukt i commedia dell’artes lazzi, ifølge Store norske leksikon.

Klovneri som samfunnskritikk

I teateret har klovnen gjennom historien vært den lille mann som utsettes for samfunnets tyranni, både i tragedien, komedien, vaudevillen og musikalen, ifølge Store norske leksikon.

Klovneri i Norge i dag

Klovneri er kanskje mindre synlig enn andre kunstformer, men tradisjonen lever videre. I Norge har det tidligere vært sirkusbygninger i Oslo og Trondheim, ifølge Store norske leksikon, og klovner opptrer fortsatt i ulike sammenhenger der fysisk komikk og scenekunst etterspørres.

Fra latterrettet til livet ditt — første steg mot klovneri

For deg som vil prøve klovneri selv, er det viktigste å begynne med lek og eksperimentering. Øv deg foran et speil på ansiktsuttrykk og bevegelser, og prøv deg frem med enkle fysiske rutiner.

Det kan være nyttig å studere klassiske utøvere.

Når du har lært deg grunnleggende teknikker, kan du prøve å opptre for venner og familie. Start med enkle situasjoner og bygg gradvis opp en klovnekarakter. Husk at klovneri handler om å dele glede og skape kontakt med publikum, ikke om perfeksjon.