Slik blir du klown: den komplette guide til fysisk komikk

Innledning

Rød nese, for store sko, og et smil som strekker seg fra øre til øre. Klownen trer inn på sirkusmanegen, og publikum ler allerede før noen ord er blitt sagt. Hva er det ved fysisk komikk som får publikum til å le så hardt? Det er nemlig ikke tilfeldig – det er en kunstform som krever trening, forståelse av kroppen og presis timing. Om du noensinne har lurt på hva som gjør en klown til en klown, eller hvordan du selv kan lære denne gamle kunsten, er denne artikkelen akkurat det du trenger.

Klovneksten slik den er kjent i dag, er utviklet over hundrevis av år. Det som gjør fysisk komikk så spesiell, er at den fungerer på tvers av språk og kulturer – en kropp som snubler, et ansiktsuttrykk som sier alt. Du trenger ikke å snakke et bestemt språk for å le av en klown. Det er en form for kommunikasjon som appellerer til grunnleggende følelser.

Fra antikken til moderne sirkus

Den første klovnefiguren regnes gjerne som Bakkhos i Froskene av Aristofanes, ifølge Store norske leksikon, og den moderne tradisjonen føres tilbake til renessansen med urskikkelser i den italienske commedia dell'arte: Arlecchino, Pulcinella og Pedrolino, som er stamfar til Pierrot.

Commedia dell'arte oppsto i Nord-Italia på 1500-tallet som improvisert komedie med faste typer som bar masker, ifølge Store norske leksikon, og utenfor Italia ble formen mer fysisk basert for å overkomme språkbarrierer.

Det moderne sirkuset startet i 1768 da den britiske kunstrytteren Philip Astley oppdaget at sentrifugalkraften gjorde det mulig å stå på hesteryggen i sirkel, ifølge Store norske leksikon, og fra det folkelige teateret kom klovnene inn i sirkuset.

I 1834 kom tyskeren Friedrich Anton Barthel til Norge og opptrådte som markedsgjøgler, ifølge Store norske leksikon, og en av hans etterkommere, Rudolf Berny Barthel, startet sirkusvirksomhet i 1920.

Blant 1900-tallets mest berømte klovner kan nevnes sveitseren Grock (1880–1959), spanieren Charlie Rivel (1896–1983) og russeren Oleg Popov, ifølge Store norske leksikon.

Klovnetradisjonen er delt i to hovedlinjer: teaterets og filmens klovner på den ene siden, og sirkusets på den andre, ifølge Store norske leksikon.

I teateret var klovnen en fast bifigur blant annet hos Shakespeare, og i senere tid har figuren levd videre som den lille mann som utsettes for samfunnets tyranni, ifølge Store norske leksikon.

I filmen møtes klovnen i tradisjonen fra stumfilmen med Chaplin, Keaton og Helan og Halvan, ifølge Store norske leksikon.

Hva er fysisk komikk?

Fysisk komikk handler om å bruke kroppen som et instrument for kommunikasjon. En klown er en person som opptrer på sirkus eller lignende som komisk figur, oftest spesielt sminket og utkledd, ifølge Store norske leksikon.

Pantomime, eller mime, er en uttrykksform som baserer seg på kropp, gester og ansiktsuttrykk for å formidle innhold uten å bruke stemmen, ifølge Store norske leksikon. Utenfor Italia ble commedia dell’arte mer fysisk basert for å overkomme språkbarrierer, ifølge Store norske leksikon.

På sirkus er klovneopptredener enten selvstendige numre eller pauseinnslag mellom de andre artistene, ifølge Store norske leksikon. Sirkusets klovn er, ved siden av å være alle barns yndling, en tragikomisk skikkelse som utsettes for de voldsomste påkjenninger og gjerne spiller på effekten av «smil gjennom tårer», ifølge Store norske leksikon.

Klovneksten i dag

Klovneksten lever videre som en del av både sirkus, teater og film, ifølge Store norske leksikon.

Utstyr og kostyme – mer enn bare klær

En klown er ifølge tradisjonen spesielt sminket og utkledd, ifølge Store norske leksikon. Den patetiske og poetiske Pierrot har hvit drakt og hvitmalt ansikt, ifølge Store norske leksikon. Pierrot er kledd i hvite, løstsittende klær med veldige knapper og melhvit i ansiktet, ifølge Store norske leksikon.

Kostymet og sminken skaper en karakter som skiller seg fra det vanlige mennesket, og gir utøveren mulighet til å opptre absurd og komisk.

Treningsprogrammet: fra nybegynner til profesjonell

Å bli klown krever øving i fysisk spill, timing og karakterutvikling. Mange klovner bygger sin stil gjennom år med praksis og erfaring fra scenen.

I Moskva ble det i 1927 opprettet en egen skole i sirkuskunst, ifølge Store norske leksikon, og sirkusene i Moskva og St. Petersburg regnes blant verdens fremste.

Timing og rytme

Timing er avgjørende i fysisk komikk. Å vente på det rette øyeblikket for å gjøre en bevegelse skaper større effekt og latter.

Vanlige misforståelser om klovneksten

Klovnekst er mer enn ren underholdning; det er en scenekunst som krever både fysisk og psykisk innsats. En klown må mestre kropp, gester og ansiktsuttrykk for å formidle innhold uten ord. Det er en krevende disiplin som stiller store krav til utøverens form og tilstedeværelse.

Norsk klovnetradisjon og miljø

I Norge har det tidligere vært sirkusbygninger i Oslo og Trondheim, ifølge Store norske leksikon. I 1834 kom tyskeren Friedrich Anton Barthel til Norge og opptrådte som markedsgjøgler, blant annet som tryllekunstner, ifølge Store norske leksikon. En av hans etterkommere, Rudolf Berny Barthel, startet sirkusvirksomhet i 1920.

Utfordringer og psykologiske aspekter

Klovnekst er en fysisk krevende scenekunst. Utøveren må ha god kontroll med kropp, gester og ansiktsuttrykk, samt evnen til å kommunisere uten ord. Det krever både fysisk innsats og mental tilstedeværelse for å opprettholde karakteren gjennom hele forestillingen.

Viktige teknikker og ferdigheter

Klovneksten inneholder flere teknikker som du må beherske for å bygge en karakter:

• Pantomime: en uttrykksform som baserer seg på kropp, gester og ansiktsuttrykk for å formidle innhold uten å bruke stemmen, ifølge Store norske leksikon.
• Akrobatikk: fysiske ferdigheter som linedans og luftige svev, som har vært en del av sirkus og pantomime, ifølge Store norske leksikon og Store norske leksikon.
• Sjonglering: håndsonspillinger som inngår blant markedsgjøglernes repertoar i sirkuset, ifølge Store norske leksikon.
• Bevegelse og dans: kjernen i den romerske pantomimen, der maskerte utøvere spilte stumt til orkesterakkompagnement, ifølge Store norske leksikon.
• Maskespill: bruk av faste typer og masker, som i commedia dell'arte der skuespillerne utviklet et rollefag gjennom karrieren, ifølge Store norske leksikon.
• Improvisasjon: evnen til å spille uten fast skrevet tekst, slik commedia dell'arte gjorde det, ifølge Store norske leksikon.

Historiske klovnetyper

Den moderne klovnetradisjonen har røtter i den italienske commedia dell’arte, der faste typer med særegen kostymering og masker improviserte rundt kjente konflikter, ifølge Store norske leksikon. Blant urskikkelsene er Arlecchino, den moderne Harlekin, og Pulcinella, som ble Punch i engelsk dukketeatertradisjon, ifølge Store norske leksikon.

Pedrolino er stamfar til den patetiske og poetiske Pierrot, ifølge Store norske leksikon. Pierrot er en figur i folkelig pantomime, kledd i hvite, løstsittende klær med veldige knapper og melhvit i ansiktet, ifølge Store norske leksikon. I Danmark er Pierrot-skikkelsen stadig nærværende som tradisjon både i Tivoli og på Dyrehavsbakken, ifølge Store norske leksikon.

Sirkus i Norge

Norge har tidligere hatt faste sirkusbygninger i Oslo og Trondheim, ifølge Store norske leksikon.

Klovnekstens vesen

Klovneksten handler om å skape en karakter som kan formidle følelser og situasjoner uten ord, ofte med en blanding av komikk og patos.

Slik starter du din klovneabventyring

Hvis du vil prøve klovnekst, kan du starte med å øve på grunnleggende fysisk spill og pantomime. Søk etter lokale teater- eller sirkuskurs, og vær forberedt på at det tar tid å utvikle din egen karakter.

Du trenger ikke å være ung eller ha bakgrunn fra dans; vilje til å lære og tålmodighet er det viktigste. Start gjerne med enkel sminke og få rekvisitter for å eksperimentere med din første klown.