Klovner og fysisk teater — en guide

To ulike scenekunstformer

Klovn og fysisk teater er to scenekunstformer som bruker kroppen aktivt på scenen, men de kommer fra ulike tradisjoner. Fysisk teater er en form som bygger på det kroppslige, slik det blant annet har utviklet seg i argentinsk teatertradisjon, ifølge Store norske leksikon.

Klovnens plass i sirkus

Ifølge Store norske leksikon består et sirkus tradisjonelt av klovner, dyr, akrobater og liknende. Etter hvert er klovnetradisjonen delt i teaterets og filmens klovner på den ene siden og sirkusets på den andre, ifølge Store norske leksikon.

Klovnen — komisk figur

Klovn er en person som opptrer på sirkus eller lignende som komisk figur, oftest spesielt sminket og utkledd, ifølge Store norske leksikon. Som den første klovnefigur regnes gjerne Bakkhos i Aristofanes' Froskene, mens den moderne tradisjonen føres tilbake til renessansen og den italienske commedia dell'arte med skikkelser som Arlecchino, Pulcinella og Pedrolino, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon kan blant 1900-tallets mest berømte klovner nevnes sveitseren Grock (1880–1959), spanieren Charlie Rivel (1896–1983) og Oleg Popov, stjernen ved Moskvas statssirkus. I teateret var klovnen en fast bifigur blant annet hos Shakespeare, og i filmen møter man klovnen i tradisjonen fra stumfilmen med Chaplin, Keaton, Helan og Halvan, ifølge Store norske leksikon. Sirkusets klovn er barns yndling og en tragikomisk skikkelse som gjerne spiller på effekten av «smil gjennom tårer» Store norske leksikon.

Fysisk teater — kroppens språk

Ifølge Store norske leksikon har trenden med fysisk teater i Argentina tatt opp i seg det visuelle og tablåtrenden, ikke minst inspirert av den polske teatermannen Tadeusz Kantor. Kompaniet La Organización Negra har arbeidet med et fysisk teater basert på det kroppslige, ifølge Store norske leksikon.

Hva gjør dem ulike — og hvorfor

Klovnen er tradisjonelt en komisk figur som bruker sminke og kostyme, ifølge Store norske leksikon.

Fysisk teater bygger på det kroppslige og visuelle, slik trenden har utviklet seg i argentinsk teater, ifølge Store norske leksikon.

Begge formene representerer ulike måter å bruke kroppen på scenen.

Ikke enten-eller, men både-og

Klovner, dyr og akrobater er tradisjonelle deler av et sirkus, ifølge Store norske leksikon. Teater kan følge manus eller bygge på improvisasjon, og mange forestillinger inneholder musikk eller dans, ifølge Lille norske leksikon. En forestilling som omfavner flere uttrykksformer, kan gi publikum varierte opplevelser.