Chakra-healing: virker det? Dette sier forskningen

Hva er egentlig chakra og aura?

Chakra er et ord fra sanskrit som betyr «hjul». I yoga, og særlig i tantrisk tradisjon, brukes det om tenkte energisentre langs ryggsøylen. I hinduistisk tantra regnes det vanligvis med sju av dem, fra rotchakraet nederst ved kjønnsorganene til kronechakraet på toppen av hodet, ifølge Store norske leksikon. Hvert chakra knyttes i tradisjonen til en guddom, et mantra, en farge og et element.

Aura er ifølge enkelte livssyn en utstråling av energi og farger som omgir mennesker, dyr og planter. Forestillingen hører i dag først og fremst hjemme i alternativ spiritualitet, nyreligiøsitet og New Age, skriver Store norske leksikon, som også omtaler chakraene som åndelige energipunkter med røtter i tantrisk hinduisme og buddhisme.

Begge begrepene har funnet veien inn i alternativ behandling, der healere tilbyr chakrabalansering og auralesing og sier at de kan finne og løse opp blokkeringer i kroppens energi. Denne artikkelen forklarer hva behandlingene går ut på, hva forskningen har funnet, og hvilke regler som gjelder i Norge. Den bygger på oppslagsverk, publisert forskning og offentlige kilder.

Aura og auralesing

I alternativ religion og terapi blir aurafargene tolket som uttrykk for sider ved personen. Gult tolkes for eksempel ofte som et uttrykk for intellektet, og auraen kan «leses» som et kart over hvordan en person har det, ifølge Store norske leksikon. Auraen skal være usynlig for de fleste, men kunne ses av personer med eksepsjonelle evner eller ved hjelp av spesielle maskiner.

Forestillingen om fargede auraer ble videreutviklet av Charles Webster Leadbeater, som innførte ulike fargenyanser i auraen. Leadbeater var en sentral skikkelse i teosofien, som er en viktig kilde til dagens nyreligiøsitet, skriver SNL.

Kirlianfotografering blir ofte brukt som «bevis» for at auraen finnes. Bildene har likevel en vitenskapelig forklaring: Gjenstanden som fotograferes, kobles til en elektrisk spenning, og da oppstår en koronautladning som kan fotograferes. Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon på at slike bilder kan brukes til å vurdere helsetilstanden til en person, ifølge SNL.

Slik foregår chakra-healing

Healing er en alternativ behandlingsform som tar utgangspunkt i en antatt livsenergi. Healeren holder gjerne hendene over stedet der det gjør vondt, med konsentrasjon eller bønn, og noen tilbyr fjernhealing gjennom bønn eller telefon, skriver Store medisinske leksikon. Moderne healere beskriver ofte kraftpunkter i auraen som de kaller chakraer, og utfører det de kaller chakrabalansering for å skape harmoni i energistrømmen.

Healerne sier selv at de overfører eller kanaliserer energi fra en ytre, universell kraft som hjelper kroppen med å helbrede seg selv, og at behandlingen fjerner blokkeringer i det de beskriver som kroppens energisystem, for eksempel chakraene. Det skriver NAFKAM, det nasjonale forskningssenteret innen komplementær og alternativ medisin, som også viser til at healing lenge har vært blant de mest brukte alternative behandlingsformene i Norge i senterets befolkningsundersøkelser.

Reiki er trolig en av de mest utbredte formene for healing i Norge. Ordet er japansk, satt sammen av rei, som betyr universell, og ki, som betyr livsenergi, og metoden ble utviklet av den japanske buddhistmunken Mikao Usui tidlig på 1900-tallet, ifølge NAFKAM. Behandleren holder hendene på eller like over pasientens kropp, gjerne over et chakra eller området der pasienten har symptomer.

Det Norske Healerforbundet ble stiftet i 1994 og hadde rundt 140 medlemmer i 2005, ifølge Store medisinske leksikon. Blant tilbudene NAFKAM fant hos medlemmer av de norske healerforbundene, er både chakrabalanserende healing og auratransformerende healing.

Hva forskningen har funnet

Et av de mest kjente forsøkene på å teste om behandlere faktisk kan sanse et energifelt, ble publisert i det amerikanske legetidsskriftet JAMA i 1998. 21 utøvere av therapeutic touch, en healingform der behandleren arbeider med hendene over pasientens kropp, skulle uten å se si om forskerens hånd holdt seg over deres høyre eller venstre hånd. De svarte riktig i 123 av 280 forsøk, altså 44 prosent, mens ren gjetning ville gitt rundt 50 prosent, og det var ingen signifikant sammenheng mellom resultatet og hvor lenge utøverne hadde praktisert (Rosa mfl., JAMA 1998). Det amerikanske forskningsinstituttet NCCIH skriver på sin side om reiki, sist oppdatert i 2018, at reiki ikke er klart vist å virke for noe helseformål, og at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon for at energifeltet reiki skal virke gjennom, eksisterer (NCCIH). NAFKAM viser på sin side til fem forskningsoppsummeringer om healing mot ulike typer smerter. Studiene som ble gjennomgått, fant effekt, men forskerne bak oppsummeringene skriver at det trengs mer og bedre forskning for å bekrefte resultatene, og i én av oppsummeringene spriker konklusjonene (NAFKAM).

Hvorfor mange likevel føler seg bedre

Healing har ingen forankring i kunnskapsbasert medisin eller naturvitenskap, skriver Store medisinske leksikon. Det betyr ikke at alle som går til en healer, kjenner seg dårligere etterpå, og NAFKAM peker på flere forklaringer som ikke forutsetter noen livsenergi. Berøring av huden er allment akseptert å kunne senke blodtrykk og puls og bedre humør, livskvalitet og velvære, og forsiktig berøring kan også virke smertelindrende, ifølge NAFKAM.

Opplevelsen av å bli sett, hørt og behandlet av et annet menneske kan i seg selv virke beroligende. Når behandleren bruker tid på å snakke med pasienten, kan det tenkes at behandlingen virker på linje med samtaleterapi, skriver NAFKAM om åndelig baserte behandlinger. I tillegg kommer placeboeffekten, som settes i gang av forventningene pasienten har til behandlingen.

Innenfor etablert naturvitenskap regnes det som usannsynlig at det finnes en universell helbredende kraft, og verken ytre helbredende krefter eller en indre livsenergi som behandlerne mener de kan påvirke, er påvist, ifølge NAFKAM. En god opplevelse hos en healer sier derfor lite om at chakraer eller auraer finnes.

Dette bør du vite før du bestiller time

Alternativ behandling er lovregulert i Norge. Behandling av alvorlige sykdommer og lidelser skal som hovedregel bare utøves av helsepersonell. Andre kan likevel gi behandling som bare skal lindre symptomer eller bivirkninger, eller styrke immunforsvaret eller kroppens evne til selvhelbredelse, og det gjelder unntak blant annet når behandlingen skjer i samarbeid med pasientens lege, går det fram av alternativ behandlingsloven § 7.

En healer kan bare gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomheten i markedsføringen sin, og kan ikke påstå at en behandlingsform virker mot konkrete sykdommer eller lidelser, ifølge forskriften om markedsføring av alternativ behandling. Lover en behandler å kurere en sykdom, er det altså i strid med reglene. Det finnes et register for alternative behandlere, men registreringen er frivillig, slik lovens § 3 slår fast, og bare den som står i registeret, kan bruke betegnelsen «registrert» som alternativ behandler (§ 8).

NAFKAMs pasientveiledning understreker at du aldri bør utsette nødvendig behandling fra lege eller sykehus til fordel for alternativ behandling, at alternative behandlere ikke trenger å dokumentere medisinske kunnskaper for å praktisere, og at offentlige støtte- og erstatningsordninger som regel ikke gjelder ved skader fra alternativ behandling. Veiledningen anbefaler også å fortelle legen om all alternativ behandling du bruker, og å spørre behandleren hva du kan forvente og om vedkommende er medlem av et faglig forbund eller står i Utøverregisteret.

NAFKAMs forskningskilder rapporterer ingen sannsynlige direkte bivirkninger av healing, men senteret peker på en indirekte risiko hvis viktig medisinsk behandling blir utsatt eller valgt bort. NAFKAM advarer også mot en annen belastning: Hvis en pasient ikke merker noen effekt og får høre av behandleren at det er pasientens egen skyld, kan det bli tungt å bære (NAFKAM). Som avslapning er risikoen ved en healingtime altså liten. Problemet oppstår når den erstatter medisinsk hjelp.