CSRD og klimarapportering — guide for kommuner

Hva er CSRD, og gjelder det kommuner?

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er et EU-direktiv som pålegger store og børsnoterte foretak å rapportere om klima-, sosial- og styringspåvirkning. I norsk rett er kravene gjennomført i regnskapsloven kapittel 2, som trådte i kraft 1. november 2024. Loven pålegger bærekraftsrapportering til store foretak og til børsnoterte små og mellomstore foretak — ikke til kommuner eller fylkeskommuner som sådan, ifølge regjeringen.no.

Et kommunalt foretak, et interkommunalt selskap (IKS) eller et kommunalt eid aksjeselskap kan likevel få rapporteringsplikt, fordi regnskapsloven ikke skiller etter eierform — det er foretakets størrelse eller om det er notert på regulert marked som avgjør, jf. regnskapsloven kapittel 2. Kommunen som administrativt organ har ingen tilsvarende plikt til bærekraftsrapportering etter CSRD-regelverket.

Konkrete krav til kommuner

Kommunens egen klimaplikt følger ikke av CSRD, men av plan- og bygningsloven og Statlige planretningslinjer for klima og energi, fastsatt ved kongelig resolusjon 20. desember 2024. Retningslinjene pålegger kommunene å innarbeide ambisiøse og konkrete klimamål, tiltak og virkemidler i samfunnsplanleggingen, jf. kapittel 4 i forskriften. Målene skal knyttes til tiltak og innarbeides i styringsdokumenter som revideres regelmessig, minst hvert fjerde år, og kommunen skal jevnlig evaluere måloppnåelsen.

For kommunalt eide selskaper som er «store foretak» etter regnskapsloven, eller som er børsnoterte, gjelder samme rapporteringsplikt som for andre foretak: kartlegging av klimagassutslipp fra egen drift (scope 1), fra innkjøpt energi (scope 2) og fra verdikjeden (scope 3), samt vurdering av klimarisiko. Rapporteringen skal følge European Sustainability Reporting Standards (ESRS), fastsatt av EU-kommisjonen — ikke TCFD eller GRI, som er frivillige rammeverk utenfor CSRD-regelverket.

Slik jobber kommuner med klima i praksis

Kommunens eget styringsverktøy er klimabudsjettet, ikke CSRD-rapportering. KS' veileder for klimabudsjett definerer et klimabudsjett som et styringsverktøy for å nå vedtatte klimamål: det presenterer tiltak for å redusere utslipp, anslått effekt av tiltakene og fordeler ansvaret for gjennomføringen. Fordelen er at budsjettet inngår direkte i kommunebudsjettet og dermed følges opp på lik linje med andre budsjettkapitler.

Kommuner og fylkeskommuner kan søke støtte til klimatiltak gjennom Miljødirektoratets tilskuddsordning Klimasats, som dekker inntil halve kostnaden mot at kommunen selv bidrar med egeninnsats og politisk forankring. For kommunalt eide selskaper som omfattes av CSRD, følger implementeringen samme mønster som for andre store foretak: systemer for datainnsamling og uavhengig revisorattestasjon av bærekraftsrapporten som del av årsberetningen, jf. regnskapsloven kapittel 2.

Tall og trender

Klimagassutslippene gikk ned i litt over halvparten av norske kommuner fra 2023 til 2024, og nesten fire av fem kommuner har redusert utslippene i tiåret 2015–2024, ifølge Miljødirektoratet. Nedgangen er størst for personbiler, drevet av flere elbiler og mer biodrivstoff, mens utslipp fra jordbruk, sjøfart og luftfart har økt i over halvparten av kommunene siden 2023. Tall for enkeltkommuner er tilgjengelige i Miljødirektoratets tjeneste Utslipp av klimagasser i Norges kommuner og fylker.

Praksis: klimabudsjett i kommune-Norge

Klimabudsjett som styringsverktøy ble utviklet av Oslo, Hamar og Trondheim kommune, med støtte fra Miljødirektoratets tilskuddsordning Klimasats, og er samlet i KS' veileder for klimabudsjett. Prosjektet veiledet i tillegg Arendal, Sarpsborg, Vågan og Alta kommune samt Viken og Vestland fylkeskommune i å lage klimabudsjett for 2021, og flere andre kommuner har siden tatt metoden i bruk.

Forberedelse for framtiden

Europakommisjonen foreslo i februar 2025 å begrense CSRD til de største foretakene, med over 1 000 ansatte, og Europaparlamentet og Rådet kom til politisk enighet om forenklingspakken (Omnibus I) 9. desember 2025, ifølge Europakommisjonen. Endringen berører i hovedsak store, ofte børsnoterte konsern, og reduserer antallet kommunalt eide selskaper som ender opp med rapporteringsplikt.

For kommunen som sådan gjelder fortsatt kravet i Statlige planretningslinjer for klima og energi om at klimamålene skal evalueres jevnlig og styringsdokumentene revideres minst hvert fjerde år, uansett hvordan Omnibus-endringene i CSRD blir innført i norsk rett. Det er dette regelverket, ikke CSRD, som setter kommunens videre klimaplikt — CSRD/ESRS-plikten gjelder bare kommunalt eide selskaper som på et gitt tidspunkt oppfyller terskelverdiene for store eller børsnoterte foretak.