D-nummer: slik får du det, og hvem som må søke for deg

Hva er et d-nummer?

Et d-nummer er et midlertidig identitetsnummer som Skatteetaten tildeler utenlandske statsborgere som trenger et norsk identitetsnummer, men ikke fyller vilkårene for fødselsnummer (UDI). Du kan ikke søke selv, for det er en virksomhet eller myndighet som trenger at du har et norsk identitetsnummer, som bestiller det for deg, for eksempel Skatteetaten når du søker skattekort (Skatteetaten).

En person som er bosatt eller født i Norge, tildeles fødselsnummer ved første gangs registrering i Folkeregisteret, og for andre personer kan det tildeles et d-nummer etter regler i forskrift (folkeregisterloven § 2-2). Det finnes to typer identitetsnummer i Norge, fødselsnummer og d-nummer, og det er bare utenlandske statsborgere som får d-nummer (Skatteetaten).

Fødselsnummeret er et unikt identitetsnummer som følger deg hele livet, og det gis blant annet til alle som blir født i Norge og til alle som får godkjent melding om flytting til Norge (Skatteetaten). Med d-nummer har du likevel tilgang til mange digitale tjenester, for eksempel å lage en elektronisk ID, og hvilke rettigheter du har, kan avhenge av status i Folkeregisteret og om du er ID-kontrollert (Skatteetaten). Et DUF-nummer er registreringsnummeret ditt i UDIs søknadssystem og ikke det samme som et d-nummer (UDI).

Slik er d-nummeret bygget opp:

• Det består av 11 siffer (Skatteetaten)
• De seks første viser fødselsdatoen, men det første sifferet er økt med 4, så en person født 1. januar 1985 får et d-nummer som begynner med 410185 (Skatteetaten)
• De tre neste er individsiffer, der det siste av dem viser kjønn: partall for kvinner og oddetall for menn
• De to siste er kontrollsiffer
• Er det ikke et ledig d-nummer for fødselsdatoen, brukes registreringsdatoen, men den riktige fødselsdatoen står likevel i Folkeregisteret (UDI)

Hvem trenger et d-nummer?

D-nummer kan for eksempel være aktuelt hvis du skal jobbe i Norge i noen måneder, er asylsøker eller er utenlandsk statsborger med styreverv i et norsk selskap (Skatteetaten). Du kan få et identitetsnummer når du får skattekort, skal åpne bankkonto, søker beskyttelse i Norge eller skal registreres som rolleinnehaver i Foretaksregisteret (Skatteetaten).

Asylsøkere får d-nummer av UDI eller Politiets utlendingsenhet når de registrerer seg, og EU- og EØS-borgere som kommer for å arbeide i mindre enn seks måneder, får d-nummer når de søker Skatteetaten om skattekort (UDI). Har du oppholdstillatelse, men ikke oppfyller vilkårene for fødselsnummer, kan du også få d-nummer av Skatteetaten.

Skal du bo i Norge i minst seks måneder eller mer varig, får du fødselsnummer i stedet (Skatteetaten). D-nummer gjelder altså ikke bare EU- og EØS-borgere, men alle utenlandske statsborgere som trenger et midlertidig nummer.

Du kan få d-nummer når du ikke fyller vilkårene for fødselsnummer og for eksempel (Skatteetaten):

• Skal betale skatt til Norge
• Er asylsøker eller har annen gyldig oppholdstillatelse
• Mottar trygd fra Norge
• Skal åpne bankkonto i Norge
• Eier en bolig i Norge

Hvem kan bestille d-nummer for deg?

Kort svar: Bare offentlige myndigheter, virksomheter og finansforetak som har behov for d-nummer for deg, kan bestille det, og det skjer på et eget skjema fastsatt av Skattedirektoratet (folkeregisterforskriften § 2-2-4). En virksomhet eller myndighet bestiller gjerne fordi den trenger et norsk identitetsnummer for å legge deg inn i saksbehandlingssystemet sitt (Skatteetaten).

UDI har bare lov til å be om d-nummer for asylsøkere ved registrering av søknad om beskyttelse og for andre personer med gyldig oppholdstillatelse, så venter du på svar på for eksempel en søknad om familieinnvandring, må du kontakte andre enn UDI (UDI). Brønnøysundregistrene kan bare bestille d-nummer ved registrering av rolleinnehavere i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret eller ved tinglysing av ektepakt (Brønnøysundregistrene).

Arbeidsgivere står ikke på Skatteetatens liste over hvem som kan bestille d-nummer, men som arbeidsgiver kan du søke om skattekort for en utenlandsk arbeidstaker (Skatteetaten). Skatteetaten bestiller da et d-nummer hvis arbeidstakeren skal ha skattekort og ikke har et norsk identitetsnummer fra før (Skatteetaten).

Skatteetaten lister disse som kan bestille d-nummer (Skatteetaten):

• Skatteetaten, for skatte- og avgiftspliktige personer
• Nav, for EØS-arbeidssøkere og mottakere av trygdeytelser
• Banker, finansinstitusjoner og forsikringsselskaper
• Verdipapirsentralen, for opprettelse av VPS-konto
• Brønnøysundregistrene og Kartverket, for registrering og tinglysing
• Helfo, for asylsøkere og NATO-personell som skal ha fastlege
• UDI, Politiets utlendingsenhet og Utlendingsnemnda
• Utenriksdepartementet, for utenlandsk ambassadepersonell og ansatte i internasjonale organisasjoner med sete i Norge

Kan du søke om d-nummer selv?

Nei, du kan ikke søke om d-nummer eller fødselsnummer, for regelverket for Folkeregisteret bestemmer hvem som kan få identitetsnummer, og tildelingen skjer når du oppfyller vilkårene (Skatteetaten). I praksis fyller du likevel ofte ut et skjema hos den som bestiller nummeret, og skjemaet går dit, ikke direkte til Folkeregisteret.

Kartverket kan bestille d-nummer for utenlandske personer som trenger det ved tinglysing, og du må fylle ut søknadsskjemaet og legge det ved tinglysingssaken (Kartverket). Kartverket skriver at nummeret tildeles av Folkeregisteret etter søknad fra en godkjent rekvirent.

Hos Brønnøysundregistrene sender du søknad om d-nummer i posten sammen med en original bekreftet fargekopi av legitimasjonen, og søknaden må sendes på papir (Brønnøysundregistrene). Trenger du skattekort og har verken fødselsnummer eller d-nummer, bestiller du time til ID-kontroll og tar med utfylt skjema RF-1209 (Skatteetaten).

Bekreftet kopi av legitimasjonen

Når en virksomhet eller myndighet søker om d-nummer for deg, må du som regel sende en bekreftet kopi av passet eller det nasjonale ID-kortet ditt (Skatteetaten). Legitimasjonen må inneholde bilde, fullt navn, fødselsdato, kjønn, utløpsdato, statsborgerskap og maskinlesbar sone (MRZ).

En bekreftet kopi betyr at en objektiv tredjepart har sett originalen og bekrefter med signatur, stempel og dato at kopien er tatt av den (Skatteetaten). Kopien skal være i farge, vise både forside og bakside, ikke være eldre enn tre måneder og sendes per post.

Kravet om bekreftet kopi gjelder ikke når Nav, Helfo eller utlendingsforvaltningen bekrefter på bestillingen at legitimasjon ikke er tilgjengelig for personen (folkeregisterforskriften § 2-2-4). Kartverket har egne krav i tinglysingssaker, blant annet original signatur og at kopien utenfor de nordiske landene må være bekreftet av notarius publicus (Kartverket). Kravene varierer altså, så følg kravene til den som bestiller nummeret for deg.

Disse kan blant andre bekrefte kopien (Skatteetaten):

• Notarius publicus i Norge eller i utlandet
• Norsk offentlig myndighet, for eksempel skattekontor, politi, Nav, norsk utenriksstasjon, domstol eller kommune
• Norsk autorisert regnskapsfører, advokat, eiendomsmegler eller revisor
• Norske banker
• Nordisk folkeregistermyndighet eller nordisk politi

ID-kontroll: når du må møte, og hvor

Det er virksomheten eller myndigheten som bestiller d-nummeret, som avgjør om du må møte til ID-kontroll hos Skatteetaten (Skatteetaten). En ID-kontroll krever personlig oppmøte med legitimasjon, og Skatteetaten tilbyr ID-kontroll på 42 utvalgte skattekontorer med timebestilling (Skatteetaten).

Servicesenter for utenlandske arbeidstakere er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og UDI og finnes i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Kirkenes (Servicesenter for utenlandske arbeidstakere). Der kan du søke om skattekort, og har du verken fødselsnummer eller d-nummer, kan Skatteetaten tildele deg ett av dem hvis du oppfyller kravene.

Skal du registreres som innehaver av et enkeltpersonforetak og har d-nummer, må du møte til ID-kontroll på skattekontoret før registreringen (Brønnøysundregistrene).

Dette må du vise fram (Skatteetaten):

• Borgere av EU, EØS og EFTA: pass eller nasjonalt ID-kort med bilde, statsborgerskap og kjønn
• Borgere utenfor EU, EØS og EFTA: pass
• Nordiske borgere: pass eller nasjonalt ID-kort, og ved flytting fra et annet nordisk land også gyldig førerkort sammen med en fersk utskrift fra folkeregisteret der
• Asylsøkere, flyktninger og personer som ikke kan få pass fra hjemlandet: blant annet oppholdskort, reisebevis for flyktninger eller utlendingspass

«Kontrollert», «ikke kontrollert» og «unik» identitet

Blir identiteten din kontrollert ved personlig fremmøte for Skatteetaten eller utlendingsmyndighetene med pass eller tilsvarende, registreres den som «kontrollert», og ellers som «ikke-kontrollert» (folkeregisterforskriften § 3-2-1). Paragrafen ble sist endret 17. desember 2025, og den sier nå også at identiteten registreres som «unik» når en person som har fylt 12 år, har fått ordinært pass etter passloven eller ID-kort etter ID-kortloven (folkeregisterforskriften § 3-2-1).

Opplysningen om identiteten din er kontrollert, er tilgjengelig for offentlige og private virksomheter som bruker Folkeregisteret, og den kan være avgjørende for tilgangen til en rekke rettigheter (Skatteetaten). Det er virksomheten som tilbyr en tjeneste, som bestemmer om identiteten må være kontrollert, så spørsmål om dette må rettes dit.

Har du fått beskjed om at identiteten din må være kontrollert for en bestemt tjeneste, er løsningen som regel å bestille time til ID-kontroll og møte med gyldig legitimasjon.

Slik får du nummeret, og hvor lang tid det tar

Folkeregisteret sender en bekreftelse på d-nummeret i posten til adressen du er registrert med, når nummeret er tildelt (Brønnøysundregistrene). Har du fått oppholdstillatelse, men ikke fyller vilkårene for fødselsnummer, får du d-nummeret i et brev fra Skatteetaten omtrent to uker etter at du har møtt hos politiet for å bestille oppholdskort (UDI).

Hos Kartverket blir dokumentene tinglyst den dagen Kartverket får d-nummersaken tilbake fra Folkeregisteret (Kartverket). Søker du skattekort, er det normalt klart innen fem virkedager etter at du har søkt, men den fristen gjelder skattekortet, ikke d-nummeret (Skatteetaten).

Du kan logge inn og sjekke hvilke opplysninger som er registrert på d-nummeret ditt, og Skatteetaten anbefaler å sjekke at postadressen er riktig (Skatteetaten). Det finnes ingen felles behandlingstid for d-nummer, fordi det avhenger av hvem som bestiller og hvorfor.

Skattekort med d-nummer

Du må ha skattekort hvis du skal jobbe i Norge, og har du elektronisk ID, søker du innlogget, mens du ellers fyller ut skjema RF-1209 eller ber arbeidsgiveren søke for deg (Skatteetaten). Har du fødselsnummer eller d-nummer, sender du skjemaet i posten, og uten må du bestille time til ID-kontroll og ta med utfylt skjema.

Skattekortet blir ikke utstedt før arbeidstakeren har vært på ID-kontroll, og uten skattekort må arbeidsgiveren trekke 50 prosent skatt (Skatteetaten). Unntatt fra ID-kontrollen er blant andre arbeidstakere som bare jobber på kontinentalsokkelen, sjøfolk på norskregistrert skip og utenlandske artister og idrettsutøvere.

Når et rapporteringspliktig oppdrag er rapportert og arbeidstakerne har vært på ID-kontroll eller har et aktivt d-nummer, blir skattekortet utstedt automatisk (Skatteetaten). De fleste nye utenlandske arbeidstakere får skattekort for kildeskatt på lønn, en forenklet ordning med fast prosent, men du kan velge ordinære skatteregler i søknaden.

Arbeidstakere fra land utenfor EU og EØS trenger også oppholdstillatelse, som er forklart i guiden om arbeidstillatelse for utlendinger. Skal du jobbe på en bygge- eller anleggsplass, krever også HMS-kortet at du har fødselsnummer eller d-nummer.

Når d-nummeret blir inaktivt, og slik aktiverer du det igjen

D-nummeret inaktiveres fem år etter tildeling (folkeregisterforskriften § 2-2-2). Det er ikke ugyldig eller slettet, og du kan fortsatt bruke det i mange sammenhenger, men virksomheter som bruker Folkeregisteret, kan kreve at d-nummeret har status «aktiv» (Skatteetaten).

Den som kan bestille d-nummer, har også myndighet til å aktivere et inaktivt d-nummer igjen, normalt på det samme skjemaet (folkeregisterforskriften § 2-2-4). Et d-nummer som er aktivert på nytt, får status inaktivt igjen fem år senere, opplyser Skatteetaten på den norske versjonen av siden.

Et d-nummer kan aktiveres igjen på to måter (Skatteetaten):

• En virksomhet som kan bestille d-nummer, ber Skatteetaten om å aktivere det, og da må du som oftest legge fram bekreftet kopi av legitimasjonen og kan bli bedt om å møte til ID-kontroll
• Du bestiller selv time til ID-kontroll og får d-nummeret aktivert der

D-nummer ved arv, eiendom, styreverv og ektepakt

Kartverket kan bare bestille d-nummer når det gjelder en konkret tinglysingssak, og søknaden sendes sammen med dokumentet som skal tinglyses, for eksempel skjøte, overføring av arv eller andel i borettslag (Kartverket). Skal en utenlandsk arving bli stående som eier av eiendommen, krever Kartverket d-nummer, men skal eiendommen selges som del av skifteoppgjøret, er det nok at arvingen er identifisert med navn og fødselsdato.

Skal du registreres i en rolle i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret, for eksempel som styreleder, eller tinglyse en ektepakt, og mangler fødselsnummer eller d-nummer, kan du søke om d-nummer samtidig med registreringen eller tinglysingen (Brønnøysundregistrene). Har du d-nummer fra før, skal du bruke det ved registreringen.

Det lønner seg derfor å sjekke om du allerede har fått et d-nummer i en tidligere sak, for eksempel ved et skattekort, før du sender en ny søknad gjennom en annen rekvirent.

Fra d-nummer til fødselsnummer

En person som flytter til en norsk kommune, registreres som bosatt når vedkommende har lovlig opphold og har til hensikt å bli i minst seks måneder, og den som trenger oppholdstillatelse, kan ikke registreres som bosatt før den er innvilget (folkeregisterloven § 4-2). Opphold av minst seks måneders varighet regnes som bosetting selv om oppholdet er midlertidig.

Skal du oppholde deg i Norge i minst seks måneder sammenhengende, må du melde flytting til Norge, møte til ID-kontroll og dokumentere at du skal bo her (Skatteetaten). Har du fått oppholdstillatelse fra utlendingsmyndighetene, trenger du i utgangspunktet ikke melde flytting selv, fordi oppholdstillatelsen avgjør om du blir registrert som bosatt.

Blir flyttemeldingen godkjent, får du fødselsnummer og status «bosatt» i Folkeregisteret (Skatteetaten). Å være registrert som bosatt i Folkeregisteret er likevel noe annet enn å være skattemessig bosatt i Norge.

Får du fødselsnummer, skal du bruke det i stedet for d-nummeret (UDI). Statsborgerskap har egne krav til botid, som er forklart i guiden om norsk statsborgerskap.