Eksotiske dyr og reptiler i Norge: lovlige arter og regler

Hva regnes som eksotiske dyr?

Eksotiske dyr er dyrearter som ikke lever vilt i Norge, og som ikke er tradisjonelle produksjonsdyr, sportsdyr eller familiedyr her, forklarer Mattilsynet. Det er forbudt å innføre, omsette og holde eksotiske amfibier og pattedyr, og ut over 19 lovlige reptilarter er også eksotiske reptiler forbudt.

Reptiler og amfibier som lever vilt i Norge, er ikke omfattet av forbudet mot eksotiske dyr, men for å holde dem i fangenskap må du ha tillatelse fra Miljødirektoratet, opplyser Mattilsynet. Norske reptiler og amfibier følger altså et annet regelverk.

I Norge lever tre frittlevende slangearter, buorm, hoggorm og slettsnok, mens stålorm ofte blir tatt for å være en slange, men egentlig er en øgle, forklarer Folkehelseinstituttet. Buormen er den største og kan bli over én meter lang, og den kjennes på de lyse nakkeflekkene og runde pupiller, mens hoggormen ofte har et svart sikksakkmønster på ryggen og spalteformede pupiller.

Bak reglene ligger dyrevelferdsloven. Etter dyrevelferdsloven § 22 skal dyr bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, og dyrevelferdsloven § 3 slår fast at dyr har egenverdi og skal beskyttes mot unødige påkjenninger og belastninger. Samme paragraf 22 gir myndighetene adgang til å begrense eller forby hold av visse dyrearter, raser eller avlslinjer i forskrift, jf. dyrevelferdsloven § 22.

De 19 lovlige reptilene

Mattilsynet har en liste over de eksotiske reptilene det er lov å importere, omsette og holde i Norge, og både dyret og foreldrene må være født eller klekket i fangenskap, ikke i naturen, ifølge Mattilsynet. For 12 av de lovlige artene må du ha CITES-tillatelse for å innføre dem.

Artene som krever CITES-tillatelse, er dvergvaran, gresk landskilpadde, grønn trepyton, hagetreboa, kinesisk trekjølskilpadde, kongeboa, kongepyton, pigghaleagam, regnbueboa, rødfotet skogskilpadde, stor daggekko og teppepyton, opplyser Mattilsynet. De sju som ikke trenger slik tillatelse, er kongesnok, kornsnok, kranset gekko, leopardgekko, melkesnok, perlefirfisle og skjeggagam.

Har du fått dispensasjon til å ha en skilpadde, kan du beholde den selv om arten ikke er blant de tre lovlige skilpaddeartene, og skilpadder som har levd i Norge siden før 1. januar 1977, kan også beholdes, ifølge Mattilsynet. Ta vare på kopien av CITES-tillatelsen og la den følge dyret etter innførselen. Vil du sjekke vitenskapelige navn og synonymer for en art, viser Mattilsynet til den offisielle CITES-sjekklisten.

Forbudte arter: beslag og ingen dispensasjon

Mattilsynet, politiet og tollvesenet beslaglegger ulovlige eksotiske dyr, og i de fleste tilfellene blir dyrene avlivet, skriver Mattilsynet. Det gis ingen dispensasjoner fra forbudet mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr som ikke står på listen.

Det er også forbudt å innføre eksotiske gnagere og kaniner til Norge, opplyser Mattilsynet. Forbudet bygger på forskrift om fremmede organismer, som regulerer innførsel og utsetting av fremmede arter og er hjemlet i naturmangfoldloven.

Flere vanlige kjæledyr regnes likevel ikke som eksotiske, blant annet tamkanin, chinchilla, marsvin, gullhamster, flere typer dverghamster, domestisert rotte og mus, ørkenrotte og degu, opplyser Mattilsynet. Disse kan du altså holde, men sjekk listen før du kjøper en gnager du ikke kjenner.

Kjøp i Norge eller i utlandet

Vil du kjøpe et reptil, anbefaler Mattilsynet at du kjøper det i en norsk dyrebutikk eller av en oppdretter i Norge, og du bør ikke kjøpe i utlandet hvis arten kan kjøpes trygt og innen rimelig tid her, ifølge Mattilsynet.

Kjøper du likevel i utlandet, bør du velge en dyrebutikk eller en seriøs oppdretter som skriftlig kan garantere at dyret tilhører en art som er lovlig i Norge, og at dyret og foreldrene er født i fangenskap, skriver Mattilsynet. Mattilsynet har et eget arts- og opprinnelsesdokument som alle bør bruke, og det bør fylles ut så fullstendig som mulig med et tydelig bilde av dyret.

I tillegg bør du ha en kontrakt eller attest som viser hvilken dyrebutikk, grossist eller oppdretter dyret er kjøpt av, hvilken art det tilhører og at dyret og foreldrene er født i fangenskap, opplyser Mattilsynet. Ta også med andre dokumenter som viser art og opprinnelse.

CITES-tillatelse

CITES er konvensjonen om internasjonal handel med truede dyrearter, og du må søke om CITES-tillatelse fra miljømyndighetene i det landet du innfører dyret fra, opplyser Mattilsynet. Hvilke myndigheter du skal søke hos, finner du på cites.org.

Søk i god tid, for det kan ta flere uker å få tillatelsen, og den originale tillatelsen skal legges fram for tollerne ved innførselen, skriver Mattilsynet. Du får igjen en kopi etter at tollerne har kontrollert den.

Kravet om CITES-tillatelse gjelder bare 12 av de 19 lovlige artene, ifølge Mattilsynet, men alle lovlige reptiler må uansett ha dokumentasjon på art og at dyret og foreldrene er født i fangenskap, ifølge Mattilsynet.

Privat innførsel: slik tar du med reptilet hjem

For at innførselen skal regnes som privat, må dyret reise fordi du selv flytter deg, for eksempel når du kjøper et reptil på reise og tar det med deg hjem, eller flytter til Norge med dyret, forklarer Mattilsynet. Du kan innføre inntil fem reptiler på denne måten.

Du kan også sende dyret med en person du har gitt skriftlig tillatelse, men da kan dyret ikke innføres mer enn fem dager før eller etter din egen reise, opplyser Mattilsynet. Er vilkårene ikke oppfylt, regnes innførselen som kommersiell med strengere krav, og å bestille og få tilsendt reptiler fra utlandet er et eksempel på det.

Dyret skal følges av et identifikasjonsdokument fra en autorisert veterinær i avsenderlandet, der eieren eller en person med fullmakt erklærer skriftlig at forflytningen er ikke-kommersiell, og dokumentet er gyldig i 10 dager, ifølge Mattilsynet. I tillegg kommer arts- og opprinnelsesdokumentet, underskrevet av selgeren, og du må være forberedt på å legge fram dokumentasjonen for Mattilsynet når du innfører dyret.

Fra EU-landene og noen få andre land, blant annet Sveits, Island og Grønland, kan du innføre over alle grenseoverganger med betjent tollstasjon, og du må gå i rød sone og vise fram dyret og dokumentene, opplyser Mattilsynet. Fra andre land er privat innførsel bare tillatt over Oslo lufthavn eller Storskog i Sør-Varanger, og fra Svalbard også over Tromsø lufthavn, Tromsø havn eller Bodø havn.

Den som reiser med dyret, skal kontakte Mattilsynet på innreisestedet og vise fram dyret og dokumentene, og Mattilsynet bør varsles minst 48 timer før ankomst for å unngå lang ventetid, ifølge Mattilsynet. Ved sykdomsutbrudd kan det også være fastsatt særskilte tiltak som forbyr eller setter tilleggsvilkår for innførsel av reptiler fra enkelte EU- eller EØS-land.

Som regel må du ha tillatelse fra Miljødirektoratet for å innføre fremmede organismer, inkludert reptiler, men det gjelder ikke de 19 lovlige reptilartene, opplyser Mattilsynet.

Reptiler skal ikke sendes som pakkepost, og de skal transporteres i egnede, rømningssikre bokser med god lufttilgang, slik at reisen belaster dem minst mulig, skriver Mattilsynet. Dyrene må være friske nok til å tåle hele transporten og ha nødvendig tilsyn og stell underveis. Unngå for høye eller lave temperaturer, uttørking og uvøren håndtering, og planlegg reisen slik at den blir kortest mulig. Flyselskapene har vanligvis egne regler for hvordan transportkassene skal være.

Hold av reptiler: innendørs og uten levende fôrdyr

Reptiler må holdes innendørs i romslige terrarier der temperatur, fuktighet, innredning og underlag passer for arten, og du må kontakte veterinær hvis dyret blir sykt eller skadet, skriver Mattilsynet. De ulike artene har svært ulike behov, og Mattilsynet viser blant annet til Norsk Herpetologisk Forening og dyrebutikkene for informasjon, men understreker at informasjonen fra foreningen ikke er vurdert eller godkjent av Mattilsynet.

Det er i utgangspunktet ikke lov å holde reptiler utendørs, og derfor er det heller ikke lov å sette ut reptiler du ikke lenger vil ha, opplyser Mattilsynet. Gresk landskilpadde trenger likevel naturlig sollys og bør få være ute om sommeren, så lenge du sikrer at den ikke kan rømme.

Det er ikke lov å fôre reptiler med levende mus eller andre levende dyr, men forbudet gjelder ikke insekter, og flere av reptilene bør mates med levende insekter, opplyser Mattilsynet. Skal du innføre levende insekter fra utlandet, trenger du tillatelse fra Miljødirektoratet.

Salmonella og annen smitte

Reptiler kan få en rekke sykdommer og føre med seg smitte, og når det gjelder smitte til mennesker, er det først og fremst salmonella du bør være oppmerksom på, skriver Mattilsynet. Du kan i stor grad unngå salmonellasmitte med god håndhygiene, og det er særlig viktig å beskytte barn, syke og eldre.

Fôring med frosne mus eller rotter kan også gi risiko for salmonellose, og virksomheter som selger fôr i Norge, har ansvar for at fôret er fritt for salmonella, ifølge Mattilsynet. Ta kontakt med veterinær hvis dyret viser tegn på sykdom.

Reptiler generelt er kjent for å ha en del diarébakterier i seg, for eksempel salmonella, skriver Folkehelseinstituttet. Buorm i naturen spiller likevel ingen direkte rolle som smittespreder, fordi den sjelden kommer i direkte kontakt med mennesker. Med et reptil i terrarium er kontakten tettere, og god håndhygiene er det viktigste vernet mot salmonella, påpeker Mattilsynet.

Før du skaffer deg skilpadde

Skilpadder lever normalt i over 50 år, noen opp mot 100 år, så å holde en skilpadde i fangenskap er et betydelig ansvar som du bør tenke nøye gjennom, skriver Mattilsynet. Skilpadder er sosiale dyr og bør holdes minst to sammen.

To eller flere hunner går som regel godt sammen, mens hanner kan være påtrengende mot hunner og aggressive mot andre hanner i paringstiden, så du bør bare ha én hann i et terrarium, opplyser Mattilsynet. Hanner av russisk landskilpadde bør alltid holdes alene.

Skilpadder er vekselvarme dyr som er tilpasset et varmt klima, og skal de trives i fangenskap, må du gi dem et miljø som likner deres naturlige levemiljø, skriver Mattilsynet. Følg også med på at alle skilpaddene spiser og trives, og at de kan slippe unna hverandre ved behov.

Terrariet må være stort nok til at hver skilpadde kan trekke seg tilbake og samtidig nå gjemmested, mat og vann, og noen arter går i dvale, noe som krever at forholdene legges til rette, ifølge Mattilsynet. Søk gjerne råd i dyrebutikk, hos erfarne skilpaddeeiere eller i bøker.

Ditt ansvar som dyreholder

Som dyreholder skal du sørge for at dyret blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell, og foreldre skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr, opplyser dyrevelferdsloven § 6. Du skal heller ikke overlate dyret til noen du har grunn til å tro ikke kan eller vil behandle det forsvarlig.

Finner du et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal du så langt mulig hjelpe det, og er det et dyr fra dyrehold, skal eieren eller politiet varsles hvis du ikke kan gi god nok hjelp, ifølge dyrevelferdsloven § 4. Nødvendige utgifter til slik hjelp skal i utgangspunktet dekkes av staten, men utgifter til dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra eieren.

Sjekkliste før du kjøper

Reglene for eksotiske dyr er strenge, og et ulovlig dyr blir som regel beslaglagt og avlivet. Gå gjennom listen før du kjøper, særlig hvis du vurderer å kjøpe i utlandet.

• Sjekk at arten står blant de 19 lovlige reptilene
• Krev skriftlig dokumentasjon på art og fødsel i fangenskap, underskrevet av selgeren
• Søk CITES-tillatelse i god tid hvis arten krever det
• Reis med dyret selv, og ta med maks fem dyr
• Bruk riktig grenseovergang og gå i rød sone
• Hold reptilet innendørs og aldri slipp det ut
• Vask hendene etter stell, og beskytt barn, syke og eldre