Grottedykking i Norge er en risikofylt og spesialisert aktivitet innen grotting. Artikkelen gir en innføring i sikkerhet, utstyr og kjente grottelokaliteter.

Kort fortalt

Karsthuler i Norge
Om lag 1150 kjente karsthuler, ifølge Store norske leksikon
Pluragrotta
2,6 kilometer inn i fjellet, utforsket siden 1987, ifølge Wikipedia
Norsk Grotteblad
Har utkommet årlig siden 1977, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
  1. En verden under verden
  2. Grotter i Norge
  3. Organisering og sikkerhet
  4. Kjente grottelokaliteter og mediedekning
  5. Risiko og sikkerhet
  6. Grotting som aktivitet

En verden under verden

Når dykkeren forsvinner inn i grottens mørke med kun lampen som guide, entrer en verden få mennesker har sett. Grottedykking er utforskning av helt vannfylte grotter ved hjelp av dykkerutstyr, og aktiviteten regnes som en spesialisert og meget risikofylt sport, ifølge Store norske leksikon.

Grottedykking krever spesialisert utstyr, omfattende trening og sterkt sikkerhetsfokus. Utstyret må beskyttes mot skader fra grottens tak og vegger, slik at luftflaskene bæres under armene i stedet for på ryggen. Det trengs en pålitelig lyskilde, hodebeskyttelse (hjelm) og lett tilgjengelig reserveutstyr som dykkermaske og pusteventiler, ifølge Store norske leksikon. I grotter kan man ikke foreta nødoppstigninger, og man må følgelig ha svært store sikkerhetsmarginer og nøye planlegging av luftforbruket.

Pluragrotta i Nordland er et kjent mål for grottedykkere. Grotten strekker seg 2,6 kilometer inn i fjellet og har vært utforsket siden 1987, ifølge Wikipedia. I Norge er grotting organisert gjennom Norsk Grotteforbund, som gir ut medlemsbladet Norsk Grotteblad, ifølge Store norske leksikon.

Grottedykking krever spesialisert utstyr og nøye planlegging av luftforbruket
Grottedykking krever spesialisert utstyr og nøye planlegging av luftforbruket

Grotter i Norge

I Norge finnes det om lag 1150 kjente karsthuler, ifølge Store norske leksikon. De fleste ligger i Ranadistriktet og andre steder i Nordland, Nord-Trøndelag og Troms. Populære besøksgrotter i Nordland er Grønligrotten, Setergrotten og Krystallgrotten i Rana, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Organisering og sikkerhet

I Norge er grotting organisert gjennom Norsk Grotteforbund, som gir ut medlemsbladet Norsk Grotteblad. Bladet har utkommet årlig siden 1977 og inneholder stoff om blant annet grottevern, pågående utforskningsprosjekter og kartleggingsteknikk, ifølge Store norske leksikon. Grottedykking foregår alltid langs en livline som rulles ut etter hvert som en svømmer innover, ifølge Store norske leksikon.

Kjente grottelokaliteter og mediedekning

Pluragrotta har blitt en verdensomspennende destinasjon for grottedykkere, ifølge Wikipedia. Selskapet Visit Plura AS er etablert i området, ifølge Wikipedia.

Det har blitt spilt inn flere filmer i og rundt Pluragrotta. I november 2018 kom den 11 minutter lange filmen Dive Odyssey, regissert av Janne Kasperi Suhonen, med scener fra Plura i Norge, ifølge Wikipedia.

Jordbrugrotten i Plurdalen i Rana kommune er et mer enn 3 kilometer langt karsthulesystem, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Risiko og sikkerhet

Et ekstra risikomoment ved grottedykking er oppvirvling av slam, som kan gjøre returen svært vanskelig, ifølge Store norske leksikon.

Hensikten med grottedykking er oftest å passere vannlåser i håp om å komme opp i luftfylte gallerier på den andre siden, ifølge Store norske leksikon.

Grottedykking krever grundig forberedelse, nøye planlegging av luftforbruket og respekt for naturens kraft.

Grotting som aktivitet

Grotting er en samlebetegnelse for grottevandring, grotteklatring og grottedykking, ifølge Store norske leksikon.

For de som søker eventyr og nye grenser, venter grottedykking med åpne armer under vannoverflaten.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor dykking & havets verden. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →