Maneter, koraller og andre virvelløse dyr er blant havets mest fascinerende skapninger. En oversikt over 9 av de mest bemerkelsesverdige artene å kjenne til før dykking eller snorkling.
Kort fortalt
- Korallrevenes andel av havets liv
- Om lag 25 prosent av alt kjent marint liv, på under 1 prosent av havbunnen (NOAA)
- Røstrevet
- Verdens største kjente kaldtvannskorallrev, ca. 45 km langt langs sokkelkanten utenfor Lofoten (Havforskningsinstituttet)
- Nakensnegler i Norge
- Rundt 130 arter langs norskekysten, av totalt ca. 2 500 arter globalt (Store norske leksikon)
- Slangestjerner i Norge
- 36 av verdens rundt 2 100 arter er registrert i norske farvann (Store norske leksikon)
Innhold i artikkelen (6)
Det skjulte riket under overflaten
Under vannoverflaten finnes skapninger så merkelige, så vakre og så fargerike at de kan virke som de kommer fra en annen planet. Maneter som glir som spøkelser gjennom vannet. Koraller som bygger hele rev av kalkskjelettene sine. Virvelløse dyr i et mangfold av former og farger.
For familier som ønsker å snorkle eller dykke, er disse dyrene ofte hovedattraksjonen. De fleste er ufarlige å observere på avstand, men flere av dem – koraller, sjøroser, kråkeboller og maneter – kan stikke eller ta skade hvis de blir tatt på.
Denne gjennomgangen presenterer ni av de mest fascinerende virvelløse dyrene i havet, og hva som gjør hver av dem bemerkelsesverdige.

Tall og trender
Korallrev dekker mindre enn 1 prosent av havbunnen, men er levested for om lag 25 prosent av alt kjent marint liv, ifølge NOAA. I Norge finnes egne kaldtvannskorallrev bygget av arten Lophelia pertusa; det største kjente komplekset, Røstrevet utenfor Lofoten, strekker seg rundt 45 kilometer langs sokkelkanten, ifølge Havforskningsinstituttet. Å kjenne artene som lever i og rundt revene er et første steg for å forstå hvorfor de er verdt å beskytte.
De 9 mest fascinerende virvelløse dyrene i havet
1. Nakensnegler (nudibranch) – ofte kalt havets levende blomster. Rundt 2 500 arter er kjent i verden, og omtrent 130 av dem langs norskekysten. Fargene brukes til kamuflasje eller for å advare rovdyr, og enkelte arter gjenbruker brenncellene fra sjøanemonene de spiser som eget forsvar, ifølge Store norske leksikon.
2. Maneter – gjennomsiktige og elegante, men flere arter har nesleceller som brenner ved berøring. Nesleceller brukes både til å fange byttedyr og til forsvar, og gruppen har eksistert i rundt 500 millioner år. 15 arter er registrert i norske farvann, ifølge Havforskningsinstituttet.
3. Sjøstjerner – de fleste arter har fem armer, men solstjerner kan ha 8–12. Rundt 1 600 arter finnes i verdenshavene, hvorav 47 er registrert langs norskekysten. De spiser blant annet muslinger, snegler, svamper og dødt organisk materiale, ifølge Store norske leksikon.
4. Sjøknegler – marine snegler med et spiralformet hus bygget rundt kroppens innvoller. Det finnes over 419 marine sneglearter i norske farvann, av totalt minst 60 000 sneglearter på verdensbasis, ifølge Store norske leksikon.
5. Koraller – ikke enkeltdyr, men kolonier av genetisk identiske polypper som skiller ut et kalkskjelett og bygger revet over tusener av år. Norske kaldtvannskorallrev vokser uten sollys, ofte på over 1 000 meters dyp, ifølge Havforskningsinstituttet.
6. Sjøroser (sjøanemoner) – ser ut som blomster, men er dyr med en krans av brennceller rundt en enkelt kroppsåpning. Rundt 59 arter er registrert langs norskekysten, og den største kjente arten, Mertensanemonen, kan bli over én meter i diameter, ifølge Store norske leksikon.
7. Pigghuder – sjøpølser og kråkeboller. Sjøpølser lever av å sile organisk materiale fra bunnsedimentet og finnes i 31 arter i Norge, ifølge Store norske leksikon. Kråkeboller er dekket av pigger og bruker en tannkrans kalt Aristoteles' lykt til å beite alger; 16 arter er kjent fra norske farvann, ifølge Store norske leksikon.
8. Svamper – blant de mest primitive flercellede dyrene, uten egentlig vev eller organer. De filtrerer sjøvann for næring, og en enkelt 10 centimeter stor glassvamp kan filtrere rundt 72 liter vann i døgnet. Mer enn 9 000 arter er kjent, og gruppen regnes blant de eldste dyregruppene på jorden, ifølge Store norske leksikon.
9. Slangestjerner – nære slektninger av sjøstjernene, men med fem tynne armer som ikke er sammenvokst med den sentrale skiven, noe som gjør dem langt mer bevegelige. Armene brekker lett av, men kan regenereres over tid. Rundt 2 100 arter er kjent i verden, hvorav 36 i norske farvann, ifølge Store norske leksikon.
Møte med underverdenen
Havets virvelløse dyr har utviklet påfallende forsvarsmekanismer og rekorder. Nakensnegler kan gjenbruke brennceller fra sjøanemonene de spiser som eget forsvar, ifølge Store norske leksikon. Sjøpølser kan skyte ut sine egne innvoller når de blir angrepet, og bygger dem opp igjen etterpå, ifølge Store norske leksikon. Kråkeboller er funnet på nesten 8 000 meters dyp, ifølge Store norske leksikon, og svamper regnes blant de eldste kjente dyregruppene på jorden, dokumentert helt tilbake til kambrium-perioden, ifølge Store norske leksikon.
Hvordan møte disse dyrene sikkert
Ikke rør koraller, sjøroser eller kråkeboller. De kan være skjøre eller ha brennceller og pigger, og du risikerer å skade både dyret og deg selv.
Bruk snorkel- eller dykkeutstyr og følg instruksjonene til en sertifisert dykkeinstruktør.
Korallrev finnes også i Norge, men det dreier seg om kaldtvannskorallen Lophelia pertusa, som vokser uten sollys på store dyp og ikke er tilgjengelig for fritidsdykking eller snorkling, ifølge Havforskningsinstituttet. De grunne, tropiske revene ved for eksempel Rødehavet, Maldivene og Karibia er derimot tilgjengelige med snorkel eller dykkeutstyr.
Hvorfor dette betyr noe
Korallrev over hele verden trues av stigende havtemperaturer. Når vannet blir for varmt, støter korallene ut algene de lever i symbiose med og mister fargen – et fenomen kjent som korallbleking, ifølge NOAA. I Norge er de kalde korallrevene i tillegg skadet av bunntråling, og Havforskningsinstituttet har fått innført tråleforbud i 19 korallområder for å beskytte dem, ifølge Havforskningsinstituttet.
Det er ikke nok bare å se disse dyrene. Å dele kunnskap om hvor sårbare de er, kan bidra til større forståelse for hvorfor de trenger beskyttelse.
Hvert møte med et marint virvelløst dyr er et møte med en art som har utviklet seg over millioner av år. Det tilsier varsomhet og respekt i møtet med dem.






