Allergi mot hund: symptomer, utredning og tiltak hjemme

Hundeallergi: hva det er og hvem som rammes

Ved allergi reagerer immunforsvaret på stoffer som i utgangspunktet er ufarlige og naturlige, og kroppen danner antistoffer mot dem, ifølge Norges Astma- og Allergiforbund. Norges Astma- og Allergiforbund kaller disse stoffene allergener. Ved hundeallergi er det altså ikke hunden som sådan som er problemet, men enkelte stoffer fra den som immunforsvaret feilaktig oppfatter som en trussel.

Evnen til å lage store mengder IgE-antistoffer er arvelig, men ifølge Store medisinske leksikon påvirkes utviklingen også av oppvekst, kontakt med allergener og infeksjoner.

Norges Astma- og Allergiforbund anslår at 15 prosent av befolkningen er allergiske mot pelsdyr, og at katteallergi er den hyppigste formen. Det er vanligst å utvikle dyreallergi i barneårene, men også voksne kan utvikle den. Hvis et barn ikke har vist allergitegn når det er 12-14 år, blir sjansen for å utvikle dyreallergi mindre, opplyser Norges Astma- og Allergiforbund.

Dyreallergi er vanlig blant dem som har astma, og den forekommer da gjerne ved siden av middallergi. Kroppen må ha vært i kontakt med allergenet før allergi kan utvikles, og det kan gå lang tid før plagene melder seg, opplyser Norges Astma- og Allergiforbund. Derfor kan man ha levd greit med hund i årevis og likevel begynne å reagere.

Hvilke stoffer i hunden utløser allergi

Allergikere reagerer ikke på selve pelsen. Norges Astma- og Allergiforbund forklarer at det er proteiner fra talg- og spyttkjertler og urin, og at disse i hundens tilfelle også finnes i hudceller. Siden proteinene fester seg i pelshårene, reagerer man likevel ofte på pelsen i praksis.

I daglig tale brukes ordet allergen om hele kilden, for eksempel pollen, nøtter eller dyr som hest, katt og hund. Store medisinske leksikon påpeker at en slik kilde ofte inneholder flere ulike allergene proteiner, og at den allergiske vanligvis reagerer på bare noen få av dem. Støv fra hest, hund og katt inneholder ifølge Norges Astma- og Allergiforbund 10–20 ulike allergifremkallende stoffer.

Allergenene er bittesmå partikler som svever i lufta og følger med støvet, forklarer Norges Astma- og Allergiforbund. Når lufta pustes inn, kan den gi reaksjoner.

Dyrehår fester seg dessuten til klær, og allergenene finnes derfor på skoler, i barnehager og på offentlige transportmidler. Det betyr at man kan reagere på steder uten hund, for eksempel på skoler, i barnehager og på offentlige transportmidler, siden Norges Astma- og Allergiforbund opplyser at dyrehår fester seg til klærne folk har på seg.

Symptomer på allergi mot hund

Allergener i lufta gir ofte plager fra nesen. Store medisinske leksikon nevner tett og rennende nese, kløe og nysing. Luftveiene kan reagere med hoste og astma, og øynene med røde øyne og kløe.

Dyreallergi er vanlig hos personer med astma. Har du astma, kan kontakt med hund derfor gi pustevansker eller forverre sykdommen, og da bør du ta det opp med fastlegen. Et tegn å merke seg er om plagene kommer hver gang du er i et hjem med hund, og avtar når du har vært borte en stund.

Anafylaktisk sjokk er den alvorligste formen for allergisk reaksjon, men Norges Astma- og Allergiforbund understreker at den er sjelden i forhold til hvor mange som har allergi. Forbundet mener likevel at den som har allergi, bør vite hva som skal gjøres i en akutt situasjon. Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund er det mest nyttige allergikere og pårørende kan gjøre, å lære hvordan man skal handle hvis en akutt reaksjon oppstår.

Plager som varer eller gjentar seg, bør ikke bare tåles. En noteringsrutine kan hjelpe: skriv ned når plagene kommer, hvor du er, og om det er hund til stede.

Slik utredes allergi mot hund

Mistenker du allergi mot et dyr, bør du ifølge Norges Astma- og Allergiforbund snakke med legen din. Fastlegen er naturlig første kontakt. Det er den som vurderer om du trenger tester eller videre henvisning.

Sykehistorien er avgjørende for å stille en allergidiagnose, skriver Store medisinske leksikon. Som støtte brukes hudtester som prikktest, og allergidiagnosen kan også styrkes ved at man påviser spesifikke IgE-antistoffer i en blodprøve. Legen vil derfor ta opp sykehistorien din.

En positiv test alene er likevel ikke nok. Testene slår ofte ut uten at personen har symptomer, og da er man sensibilisert, men ikke allergisk. Norges Astma- og Allergiforbund understreker at du må ha både en positiv allergitest og symptomer for å få diagnosen allergi, og at legen må se testene i sammenheng med plagene dine.

Utredningen er særlig nyttig før du skaffer hund. Organisasjonen anbefaler at du først tester deg med prikktest eller blodprøve for å se om du har laget allergiantistoffer mot katt, hund eller hest. Skal du senere vurderes for allergivaksine, er en sikker diagnose en forutsetning, opplyser Store medisinske leksikon.

Tiltak i hjemmet

Det viktigste tiltaket er å fjerne dyret fra omgivelsene. Norges Astma- og Allergiforbund kaller det den viktigste og mest effektive behandlingen ved dyreallergi. For mange er det ikke et ønsket svar, og da blir spørsmålet hva som kan dempe plagene når hunden blir boende.

Den medisinske veilederen Praktisk veileder i allergen immunterapi sier at pasienten skal unngå eller redusere eksponering for allergener som gir symptomer. For allergener som er vanskelige å unngå, trengs symptomdempende behandling i tillegg til sanering. Sanering betyr å redusere allergenmengden i omgivelsene.

Noen praktiske grep er logiske ut fra hvordan allergenene sprer seg som støv.

• Hold soverommet fritt for hund, og hold døren lukket.
• Rengjør ofte, og tørk støv med fuktig klut i stedet for å virvle det opp.
• Bruk støvsuger med godt filter, og la gjerne en annen enn den allergiske støvsuge.
• Begrens tepper, tunge gardiner og stoffmøbler der støv samles.
• Vask sengetøy og tekstiler som hunden har ligget på, jevnlig.
• Skift klær etter kontakt med hund hvis du skal være sammen med andre allergikere.

Behandling: antihistamin, nesespray og allergivaksine

Ifølge Praktisk veileder i allergen immunterapi brukes medisiner som demper den inflammatoriske prosessen og dermed de allergiske reaksjonene, mens årsaken til allergien består. Norges Astma- og Allergiforbund mener at det å forebygge dyreallergi med allergimedisiner ikke er en god løsning, men at medisiner kan være nødvendige i perioder når man ikke kan unngå dyret. Det kan for eksempel gjelde ved besøk.

Antihistamin blokkerer virkningen av histamin, og Store medisinske leksikon nevner at de har effekt ved allergiske reaksjoner i luftveiene ved kontakt med pelsdyr. Virkningen er best når de tas forebyggende, før histamin har aktivert reseptorene. Førstegenerasjons antihistaminer gir ofte søvnighet og er klassifisert som trafikkfarlige, og leksikonet anbefaler forsiktighet med alkohol.

Antihistamin finnes også som nesespray og øyedråper. Lokale midler er ifølge Store medisinske leksikon effektive mot nysing, rennende nese og kløe i nese og øyne. Betennelsesdempende glukokortikoider, for eksempel som nesespray, har også svært god effekt ved allergi, men kan ha store bivirkninger. Ifølge Store medisinske leksikon bør man derfor være varsom med bruken, særlig av tabletter og sprøyter. Vær også oppmerksom på at antihistaminer kan gi forgiftning ved for høye doser, og Helsebiblioteket skiller mellom første- og andregenerasjons midler.

Allergivaksinasjon, også kalt allergen immunterapi, er et alternativ. Store medisinske leksikon opplyser at allergivaksinasjon kan brukes ved noen typer allergi, men ikke alle. Allergien blir ikke helt borte, men tendensen til reaksjon kan bli så liten at man i praksis er frisk. Sprøyter må gis hos lege, og i starten får man en liten dose hver uke i sju–åtte uker.

Veilederen Praktisk veileder i allergen immunterapi sier at behandlingen er aktuell for pasienter som fortsatt har betydelige symptomer til tross for sanering og optimal symptomdempende behandling. Den beskrives som kostbar. Norges Astma- og Allergiforbund legger til at effekten forutsetter at dyret er fjernet fra hjemmet. Den som lever med hund, kan derfor ikke regne med at vaksinen alene løser problemet.

Vaksinen passer ikke for alle. Ifølge Store medisinske leksikon kan den brukes fra fem års alder, og den bør ikke gis ved dårlig kontrollert astma, alvorlig lungesykdom eller alvorlig kreft. Legen vurderer dette i hvert enkelt tilfelle.

Finnes det allergivennlige hunderaser?

Det korte svaret er nei. Norges Astma- og Allergiforbund skriver at det ikke finnes noen hunderaser som er helt allergifrie, og at alle raser produserer allergener, enten lite eller mye pels. Mange mener likevel at de tåler enkelte raser bedre, og det kan stemme.

Hvilke hunder man tåler best, varierer fra person til person. Det er forskjell på hvor mye og hvilke allergener ulike raser avgir. Det betyr at to individer av samme rase kan gi forskjellig reaksjon, og at en rase som fungerer for én allergiker, ikke nødvendigvis fungerer for en annen.

Et salgsargument om at en rase er «hypoallergen», bør derfor tas med forbehold. Slike utsagn gir ingen garanti, og det er lite hjelp i en pelstype alene siden allergenene sitter i hudceller, spytt og talg.

Allergi og valg av hund: dette bør du vurdere først

Skal du skaffe hund, bør du teste deg først. Norges Astma- og Allergiforbund anbefaler prikktest eller blodprøve for å se om du har laget antistoffer mot hund. Er noen i familien påvist allergisk mot et pelsdyr, er det første forebyggende rådet å ikke skaffe det.

Test i praksis kan også være nyttig: tilbring tid sammen med den aktuelle hunden, gjerne gjentatte ganger og over tid, og legg merke til om plagene kommer. Siden det kan ta tid før symptomene viser seg, er ett kort besøk ikke noen sikker prøve. Snakk med fastlegen om resultatene før du bestemmer deg.

For barns del viste en europeisk studie ingen forskjell i risiko for astma eller allergi, verken høyere eller lavere, mellom barn som vokste opp med kjæledyr og barn som ikke gjorde det, opplyser Norges Astma- og Allergiforbund. Det finnes ifølge Norges Astma- og Allergiforbund ikke lenger grunnlag for å fraråde noen å skaffe hund eller katt for å forebygge astma eller allergi, selv om det forekommer allergi i familien.

Hensynet til hunden selv må også veie tungt. Norges Astma- og Allergiforbund skriver at hyppig vasking av dyret grenser til dyreplageri, og at det er lite forskning som viser effekt av vaskemidler som smøres på dyret. Å vaske hunden ofte for å redusere allergen er altså ikke en løsning. Å gi hunden bort etter flere år kan være en tung belastning for både dyr og familie, og dette bør vurderes grundig på forhånd.

Når hunden selv har allergi

Hunder kan også få allergi, og kløe er det vanligste tegnet. Typiske tegn er at hunden klør, slikker eller gnager på poter og kropp, rister på hodet eller får gjentatte ørebetennelser. Huden kan bli rød eller betent, og pelsen kan tynnes ut.

Vanlige årsaker er miljøallergi, matallergi og allergi mot lopper. Siden symptomene ligner hverandre, kan ikke eieren selv avgjøre hva som ligger bak. Kløe kan også skyldes parasitter eller infeksjoner. Ta derfor kontakt med veterinær hvis kløen varer, hunden har sår eller plages av ørene.

Ved mistanke om fôrallergi kan veterinæren foreslå en kontrollert diett over tid, der hunden kun får fôr som veterinæren har anbefalt. Slik diett må følges strengt, ellers blir svaret uklart.

Loppekontroll er også viktig for en hund med kløe. Mer om hudproblemer finner du i artikkelen om hudlesjoner og hudsykdommer hos hund. Behandling tilpasses årsaken, og veterinæren følger opp over tid.

Oppsummering: praktiske råd

For deg som reagerer på hund, er veien enkel å beskrive. Snakk med fastlegen, få vurdert symptomene sammen med prikktest eller blodprøve, og husk at både positiv test og symptomer trengs for diagnosen. Hold hunden ute av soverommet, rengjør jevnlig og bruk medisiner ved behov. Allergivaksine kan vurderes hvis plagene er betydelige til tross for tiltak.

For deg som vurderer hund, gjelder: test deg først, ikke stol på påstander om allergivennlige raser, og husk at allergener kan finnes også i hjem uten hund. Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund fant en nylig studie av omtrent 20 000 europeiske barn, fulgt fra fødsel til skolealder, at kjæledyr i hjemmet verken økte eller reduserte risikoen for astma og allergi.

For eieren av en hund som klør, gjelder: la veterinæren utrede årsaken, ha kontroll på lopper og følg opp eventuell diett nøyaktig.