Husordensregler: hva kan styret bestemme?
Styret i borettslaget eller sameiet har myndighet til å fastsette husordensregler — men det er grenser for hva de kan bestemme. Her er en guide til dine rettigheter og klagemulighetene dine.
Husordensregler skal sikre et godt bomiljø, men kan ikke innskrenke lovfestede rettigheter.
Hva kan styret egentlig bestemme via husordensreglene? Se hvilke vedtak som krever generalforsamling, dine rettigheter og hvordan du klager på styret i 2026.
Hva er husordensregler?
Husordensregler er interne regler for beboernes adferd i borettslaget eller sameiet. De regulerer typisk ro og orden (støytider), bruk av fellesarealer, avfallshåndtering, røyking, parkering og bruk av uteområder.
I borettslag er det burettslagslova som gjelder, mens eierseksjonsloven gjelder for sameier. Begge lover gir styret og fellesskapet adgang til å fastsette husordensregler, men innenfor visse rammer.
Husordensregler er bindende for alle beboere — også leietakere og nye eiere. Den som kjøper en bolig i et borettslag eller sameie, overtar de eksisterende reglene. Brudd på husordensreglene kan i ytterste konsekvens føre til utkastelse.
Hva kan styret lovlig bestemme?
Styret kan fastsette og endre husordensregler som gjelder «vanlig orden og atferd» i borettslaget eller sameiet. Dette inkluderer typisk: støytider (for eksempel ro etter kl. 23:00), regler for bruk av vaskerom og fellesrom, regler for avfallssortering, krav om snørydding og generell rydding av fellesarealer, og regler for sykkelparkering.
Styret har adgang til å presisere og utfylle eksisterende regler uten å innkalle til generalforsamling. Regelendringer som er innenfor rammene av vedtektene og lovverket, kan styret gjøre alene.
Styret kan ikke fastsette regler som innskrenker lovfestede rettigheter eller er i strid med vedtektene. Styret kan heller ikke diskriminere beboere eller innføre regler som er uforholdsmessig inngripende.
Hva krever generalforsamling?
Vesentlige endringer i husordensreglene som begrenser beboernes rettigheter ut over det som er vanlig orden, krever vedtak på generalforsamling. Et klassisk eksempel er forbud mot dyrehold.
Etter burettslagslova og eierseksjonsloven kan forbud mot dyrehold (hunder, katter) kun vedtas av generalforsamlingen med to tredjedels flertall. Styret kan altså ikke på egenhånd innføre et slikt forbud.
Andre vedtak som krever generalforsamling: vesentlige endringer i bruksreglene for fellesareal, nye pålegg som innebærer ekstra kostnader for beboerne, og endringer i vedtektene. Dersom du er usikker på om et styrevedtak skulle ha vært på generalforsamlingens agenda, kan du kontakte styret skriftlig og be om begrunnelse.
Slik klager du på et styrevedtak
Dersom du mener at styret har fattet et ugyldig eller ulovlig vedtak, har du flere muligheter. Første steg er å ta saken opp direkte med styret skriftlig. Be om en skriftlig begrunnelse for vedtaket og still spørsmål om hjemmelen for det.
Neste steg er å kreve saken behandlet på generalforsamling. Beboere med mer enn ti prosent av stemmene kan kreve ekstraordinær generalforsamling. Generalforsamlingen kan omgjøre eller oppheve et styrevedtak.
Dersom generalforsamlingen opprettholder vedtaket, kan du ta saken til domstolene. Søksmål om gyldigheten av et generalforsamlingsvedtak må reises innen to måneder etter at vedtaket ble gjort. Du bør da rådføre deg med en advokat.
Ditt handlingsrom som beboer
Som beboer i et borettslag eller sameie er du ikke rettsløs. Du har stemmerett på generalforsamlingen og kan påvirke reglene som vedtas. Du kan stille til valg til styret og jobbe for endringer innenfra.
Du har rett til innsyn i protokoller fra styremøter og generalforsamlinger. Du kan be om en kopi av vedtektene og husordensreglene som gjelder. Dersom du mener du er utsatt for usaklig behandling fra styrets side, kan du kontakte Huseierne (tidligere NBBL) eller Forbrukerrådet for råd.
Husk at de fleste styrene gjør en god jobb for fellesskapet og er valgt av og for beboerne. Dialog og konstruktiv deltakelse er oftest en bedre strategi enn konfrontasjon. Ta opp problemene tidlig og saklig.
Mange konkrete konflikter springer ut av husordensreglene. Vanlige eksempler er reglene for parkering og gjesteparkering og hva som er lov på balkong og felles uteplass. Hvilken lov styret er bundet av, avhenger av forskjellen mellom borettslag og sameie.
Ofte stilte spørsmål
Hva kan styret bestemme om husordensregler i sameie?
Styret kan fastsette og endre regler om vanlig orden og atferd: støytider, bruk av vaskerom og fellesrom, avfallssortering, snørydding og sykkelparkering. Styret kan presisere og utfylle eksisterende regler uten generalforsamling, men kan ikke innskrenke lovfestede rettigheter, diskriminere beboere eller innføre uforholdsmessig inngripende regler.
Hva er forskjellen på husordensregler og ordensregler i sameie?
Begrepene brukes om hverandre og betyr i praksis det samme: interne regler for beboernes atferd. De regulerer ro og orden, bruk av fellesarealer, avfall, røyking og parkering. Reglene er bindende for alle beboere, også leietakere og nye eiere, og brudd kan i ytterste konsekvens føre til utkastelse.
Hvordan klager jeg på styret i et sameie?
Ta først saken opp skriftlig med styret og be om begrunnelse og hjemmel for vedtaket. Fører det ikke frem, kan du kreve saken behandlet på generalforsamling – beboere med mer enn ti prosent av stemmene kan kreve ekstraordinær generalforsamling. Opprettholdes vedtaket, kan du reise søksmål innen to måneder.
Kan styret forby dyrehold i borettslag?
Nei, ikke på egen hånd. Etter burettslagslova og eierseksjonsloven kan forbud mot dyrehold som hunder og katter kun vedtas av generalforsamlingen eller sameiermøtet med to tredjedels flertall. Et styre kan ikke innføre et slikt forbud alene, fordi det går ut over vanlig orden og atferd.
Hvilke vedtak krever generalforsamling i sameie?
Vesentlige endringer som begrenser beboernes rettigheter ut over vanlig orden krever generalforsamling. Eksempler er forbud mot dyrehold, vesentlige endringer i bruksreglene for fellesareal, nye pålegg som gir ekstra kostnader for beboerne og vedtektsendringer. Er du usikker, be styret skriftlig om begrunnelsen for at vedtaket ikke ble lagt frem.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
