Parkering i borettslag: regler og rettigheter 2026

Typer parkeringsplasser i borettslag og sameie

Parkeringsplasser i borettslag og sameier kan ha ulik rettslig status, og det er dette som avgjør hvem som egentlig bestemmer. Noen plasser er knyttet til en bestemt bolig som en del av kjøpet — det fremgår da av kjøpekontrakten, vedtektene eller det tinglyste dokumentet. Andre plasser er ren fellesareal som styret disponerer og fordeler.

I et eierseksjonssameie kan en parkeringsplass være en egen seksjon eller en tilleggsdel til boligseksjonen. Da eies plassen på linje med boligen. Alternativt kan plassen ligge på fellesareal, men være tildelt én seksjonseier som enerett. Etter eierseksjonsloven § 25 femte ledd kan vedtektene i et boligsameie gi én eller flere seksjonseiere enerett til å bruke bestemte deler av fellesarealet i inntil tretti år. Etableringen krever samtykke fra de seksjonseierne som blir direkte berørt.

I borettslag følger utgangspunktet av burettslagslova: andelen gir enerett til boligen og rett til å bruke fellesarealene til det de er ment for. En parkeringsplass er bare din alene dersom det står i vedtektene, i en egen avtale eller i kjøpekontrakten.

Sjekk derfor tre dokumenter før du diskuterer med styret: vedtektene, kjøpekontrakten og grunnboksutskriften. Er du fortsatt usikker, be styret om skriftlig bekreftelse på hvilken type parkeringsrett du har. Skillet mellom borettslag og sameie avgjør hvilken lov som gjelder for plassen din.

Hvem bestemmer: styret eller årsmøtet?

Styret forvalter den daglige driften og kan organisere bruken av fellesarealer. I borettslag følger dette direkte av burettslagslova § 5-11 fjerde ledd, der det står at styret kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. Ordensreglene er hjemmelen for det meste av det praktiske: hvor gjester kan stå, tidsbegrensninger, forbud mot lagring av dekk og hengere, og krav om synlig parkeringsbevis.

Å tildele noen en varig enerett til en del av fellesarealet er derimot ikke en ordensregel. Det er en disposisjon over fellesareal og krever vedtak i årsmøtet eller generalforsamlingen, med vedtektsendring. Eierseksjonsloven § 49 krever to tredjedels flertall for blant annet ombygging som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, og for salg, kjøp og leie av fast eiendom.

Grensedragningen er den samme som gjelder ellers i laget: styret kan regulere bruken, men ikke gi bort eller ta fra noen en rettighet. Det samme skillet dukker opp i reglene for balkong og felles uteplass, og i hva husordensreglene styret kan vedta faktisk rekker til.

Fordeling av parkeringsplasser

Når plassene er fellesareal, er det styret som fordeler dem. Styret kan fastsette kriterier for tildeling — for eksempel venteliste etter ansiennitet, loddtrekning, rullering, behov knyttet til bevegelsesevne, eller antall biler i husstanden. Kravet er at kriteriene er saklige og praktiseres likt for alle. Vilkårlig forskjellsbehandling er ikke innenfor styrets myndighet.

Har du derimot en plass som er tilleggsdel til seksjonen din, en egen parkeringsseksjon, eller en enerett nedfelt i vedtektene, kan styret ikke ta den fra deg. Da er plassen en rettighet, ikke en tildeling. Krever styret likevel at du flytter, be om skriftlig begrunnelse og legg fram dokumentasjonen din.

Mange lag krever leie for plasser på fellesareal. Det er lovlig så lenge leien er vedtatt i riktig organ og praktiseres likt. Leieinntekten går til laget og reduserer felleskostnadene for alle. Vær oppmerksom på at utleie av fellesareal til utenforstående er en annen sak enn intern fordeling, og kan kreve årsmøtevedtak.

Gjesteparkering: hva gjelder egentlig?

Det finnes ingen lovbestemmelse som sier hvor lenge en gjest kan stå på gjesteparkeringen. Dette er i sin helhet regulert av lagets egne ordensregler, og de kan variere mye: noen lag opererer med maks 24 timer, andre med 72 timer, noen med krav om registrering av bilnummer i en app, og noen med et fysisk gjestebevis i frontruta.

Poenget med reglene er alltid det samme: å hindre at beboere og deres husstandsmedlemmer bruker gjesteplassene som fast plass, slik at faktiske besøkende står uten. Derfor har mange lag lagt inn en klausul om at plassene ikke kan brukes av kjøretøy registrert på beboere i laget.

Håndhevingen er styrets ansvar. Mange lag inngår avtale med et parkeringsselskap som kontrollerer plassene og ilegger kontrollsanksjon ved brudd. Hvem som beholder inntekten fra sanksjonene, avhenger av avtalen mellom laget og selskapet, og bør stå i kontrakten styret har signert.

Opplever du at gjesteparkeringen misbrukes, meld fra skriftlig til styret med dato, klokkeslett og registreringsnummer. Skriftlighet er viktig fordi styret ved gjentatte brudd kan gi den ansvarlige andelseieren et formelt pålegg, og et pålegg krever dokumentasjon.

Gjelder parkeringsforskriften på fellesareal i sameie?

Dette er et av de vanligste misforståelsene. Hovedreglene i parkeringsforskriften gjelder vilkårsparkering på veg åpen for alminnelig ferdsel. Forskriften gjelder uttrykkelig ikke for parkering reservert for særskilte grupper på områder som er fysisk avgrenset ved bom, kjetting eller på annen måte, og heller ikke for områder som ikke er fysisk avstengt, men der privat skilting viser at parkering ikke tilbys allmennheten.

En typisk beboerparkering i et borettslag faller derfor utenfor de fleste av forskriftens krav — laget trenger for eksempel ikke å innrette seg etter reglene om betalingsløsninger og universell utforming som gjelder kommersielle parkeringsanlegg.

Men — og dette er det avgjørende — forskriften sier videre at dersom det ilegges kontrollsanksjoner på slike steder, gjelder likevel kravene i kapittel 3 om personell, kapittel 8 om sanksjon og kapittel 9 om klage. Med andre ord: så snart borettslaget setter et parkeringsselskap til å skrive ut gebyrer, er både beløpsnivået og klageretten din regulert av forskriften.

Er området derimot merket med rene veiledende skilt som ikke håndheves, gjelder forskriften ikke i det hele tatt. Da er sanksjonen mot feilparkering et internt lagsanliggende, ikke et gebyr.

Hva koster et parkeringsgebyr, og hvordan klager du?

Satsene for kontrollsanksjon er fastsatt i parkeringsforskriften § 36 og justeres hvert femte år etter konsumprisindeksen. Per september 2026 er den ordinære satsen 660 kroner. Ved manglende dokumentasjon på gratis, tidsbegrenset parkering er satsen 330 kroner, og ved parkering på plass reservert for forflytningshemmede er den 990 kroner.

Klageveien er totrinns. Først klager du skriftlig til selskapet som ila sanksjonen, med frist på tre uker etter at sanksjonen ble ilagt, ifølge parkeringsforskriften § 44. Selskapet må realitetsbehandle klagen og gi en begrunnet avgjørelse.

Får du ikke fullt medhold innen åtte uker, kan saken bringes inn for Parkeringsklagenemnda, jf. § 45 i forskriften. Klagen må fremsettes skriftlig til nemndas sekretariat, og senest ett år etter at du første gang tok saken opp med selskapet. Merk et viktig unntak: sanksjonen må likevel betales dersom du ikke klager videre til nemnda innen tre uker. Nemnda består av en nøytral leder, én bransjerepresentant og én representant for forbrukersiden oppnevnt av Forbrukerrådet.

Nemnda behandler bare kontrollsanksjoner og fjerning av kjøretøy. Den kan ikke ta stilling til om styret har fordelt plassene riktig — det er en helt annen sakstype.

Parkering for personer med nedsatt funksjonsevne

Her finnes det en klar lovregel, og den overrasker mange styrer. Eierseksjonsloven § 26 annet ledd pålegger sameiet å sikre — gjennom vedtektene, en bytteordning eller på annen måte — at parkeringsplasser som er krevd opparbeidet etter plan- og bygningsloven til bruk for personer med nedsatt funksjonsevne, faktisk gjøres tilgjengelige for disse.

En seksjonseier med nedsatt funksjonsevne kan kreve at styret pålegger en seksjonseier uten behov for tilrettelagt plass å bytte parkeringsplass. Bytteretten gjelder likevel bare dersom den som har behovet allerede disponerer en parkeringsplass i sameiet. Retten til å bruke den tilrettelagte plassen varer så lenge et dokumentert behov er til stede.

Vedtektsbestemmelsen om bytteordningen er ekstra beskyttet: den kan bare endres dersom samtlige seksjonseiere uttrykkelig sier seg enige, kommunen har vetorett mot endring, og vedtekten må registreres i Foretaksregisteret. Kommunal- og distriktsdepartementet har publisert en egen tolkningsuttalelse om § 26 annet ledd for styrer som lurer på rekkevidden.

I tillegg gir § 26 første ledd en seksjonseier rett til å gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av nedsatt funksjonsevne hos eieren eller husstandsmedlemmer. Styret kan bare nekte samtykke dersom det foreligger saklig grunn.

Elbil-lading: dette har du krav på

Retten til ladepunkt er lovfestet, og hjemlene er lette å slå opp. For sameier gjelder eierseksjonsloven § 25 a, for borettslag burettslagslova § 5-11 a. Bestemmelsene er innholdsmessig like.

Har du egen parkeringsplass på lagets eiendom, har du med styrets samtykke rett til å sette opp ladepunkt for elbil og ladbar hybridbil i tilknytning til plassen. Samtykke kan bare nektes dersom det foreligger saklig grunn.

Har du rett til å parkere på eiendommen, men uten å disponere en egen plass, kan du kreve at det blir satt opp ladepunkt. Styret skal etterkomme kravet med mindre det foreligger saklig grunn til å nekte, og det er styret som bestemmer hvor ladepunktet skal plasseres.

Hva som er saklig grunn, må vurderes konkret. Typiske eksempler er at det elektriske anlegget ikke har kapasitet uten omfattende oppgradering, at brannkrav i garasjeanlegget ikke er oppfylt, eller at kostnaden blir uforholdsmessig stor for fellesskapet. At styret prinsipielt er imot elbiler, er ikke saklig grunn.

Felles ladeanlegg: hvilket flertall kreves?

De fleste lag kommer bedre ut med et felles ladeanlegg med lastdeling og individuell måling enn med at hver enkelt beboer trekker sin egen kurs. Et felles anlegg fordeler tilgjengelig kapasitet dynamisk, gir korrekt avregning av strømforbruket per bruker, og er som regel enklere å godkjenne brannteknisk.

Beslutningen om å etablere et slikt anlegg treffes normalt med alminnelig flertall i årsmøtet eller generalforsamlingen, som en del av forvaltningen av eiendommen. Blir tiltaket derimot så omfattende at det regnes som ombygging eller påbygging ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, kreves to tredjedels flertall etter eierseksjonsloven § 49 annet ledd. Det er derfor lurt å avklare hvilken kategori prosjektet faller i før innkallingen sendes ut.

Økonomisk støtte til ladeinfrastruktur endres ofte, både fra Enova og fra enkeltkommuner. Sjekk hva som faktisk gjelder når styret planlegger prosjektet, i stedet for å basere budsjettet på gamle råd — ordninger som fantes i fjor, kan være borte i dag, og nye kan ha kommet til.

Slik går du fram ved uenighet med styret

Første steg er alltid skriftlig henvendelse til styret med krav om begrunnelse. Vis til hvilken bestemmelse i vedtektene, ordensreglene eller loven du mener gjelder, og sett en rimelig svarfrist.

Fører det ikke fram, kan du kreve saken satt på dagsordenen på neste generalforsamling eller årsmøte. Dette er det øverste organet, og det kan omgjøre styrets beslutninger og vedta nye parkeringsregler. Fristen for å melde inn saker står i vedtektene, typisk noen uker før møtet.

Her er en viktig presisering som ofte gjengis feil: Husleietvistutvalget behandler tvister om leie av bolig. Det er ikke rett instans for en tvist mellom en andelseier eller seksjonseier og laget selv. Slike saker hører hjemme i forliksrådet, som er obligatorisk meklingsorgan for de fleste sivile tvister, og deretter eventuelt i tingretten.

Er du tilknyttet et boligbyggelag, gir forvaltningsavdelingen ofte juridisk veiledning i slike saker som del av forvaltningsavtalen. Medlemsorganisasjoner for boligeiere tilbyr tilsvarende rådgivning. Det er som regel billigere og raskere enn å gå rettens vei.

Sjekkliste før du tar opp parkeringssaken

• Finn ut hva slags rett du har: egen seksjon, tilleggsdel, vedtektsfestet enerett eller tildelt fellesplass.
• Les vedtektene og ordensreglene i sin helhet, ikke bare punktet om parkering.
• Hent kjøpekontrakt og grunnboksutskrift dersom du mener plassen følger boligen.
• Skriv ned dato, klokkeslett og registreringsnummer ved gjentatt misbruk av gjesteplasser.
• Send alt skriftlig til styret, og be om skriftlig svar med begrunnelse.
• Klag på en kontrollsanksjon til selskapet innen tre uker — ellers må den betales uansett.
• Meld saken inn til årsmøtet i god tid før fristen i vedtektene.
• Husk at rundt 675 000 husholdninger i Norge bor i boligblokk, ifølge SSBs boforholdsstatistikk; naboen din har trolig hatt samme sak før deg.

Kilder og videre lesing

Rettskildene i denne artikkelen er hentet fra Lovdata. Om bruk av fellesarealer og trettiårsgrensen for enerett: eierseksjonsloven § 25. Om ladepunkt for elbil i sameie: eierseksjonsloven § 25 a. Om parkering for personer med nedsatt funksjonsevne og bytteordningen: eierseksjonsloven § 26. Om flertallskrav i årsmøtet: eierseksjonsloven § 49.

For borettslag: burettslagslova § 5-11 om bruk av eiendommen og styrets adgang til å fastsette ordensregler, og burettslagslova § 5-11 a om rett til å sette opp ladepunkt.

Om når parkeringsforskriften gjelder på privat grunn: forskrift om vilkårsparkering § 3. Om satsene for kontrollsanksjon: samme forskrift § 36. Om klagebehandling og frister: samme forskrift § 44 og § 45 og Parkeringsklagenemnda. Departementets tolkning av HC-parkering: regjeringen.no om § 26 annet ledd.

Boligtallene er hentet fra SSBs registerbaserte boforholdsstatistikk, og opplysningen om at Husleietvistutvalget behandler tvister om leie av bolig er kontrollert mot Husleietvistutvalgets egne nettsider. Satsene for kontrollsanksjon justeres hvert femte år etter konsumprisindeksen og bør kontrolleres mot forskriften før du bruker dem i en klage.