Lær å kjenne igjen gresshopper, sirisser og sikader på lyden. Artikkelen gir tips til lytting og beskriver hvordan ulike arter produserer og bruker lyd.
Kort fortalt
- Stridulasjon
- Sirisser og gresshopper produserer lyd ved stridulasjon, der bein og vinger gnis sammen ifølge Store norske leksikon.
- Hus-sirissens sang
- Hus-sirissen lager en klangfull, melodisk «plystretone» cirka én gang i sekundet eller oftere, avhengig av temperaturen ifølge Store norske leksikon.
- Grønn løvgresshoppe
- Grønn løvgresshoppe lager en høy, monoton «filing» med 12 til 15 gnissinger per sekund, og hver sangstrofe varer fra 3 til 20 sekunder ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Sommernattenes musikere
Når mørket faller og temperaturen synker, begynner en helt annen orkester å spille. Insektene som gjemmer seg om dagen, trekker frem og fyller sommernattene med et uendelig spektrum av lyder. For mange høres det bare ut som en vag bakgrunnsstøy, men for dem som forstår språket, er hver lyd en historie.
Gresshopper, sirisser og sikader bruker lyd til kommunikasjon. Ifølge Store norske leksikon bruker hannene hos sirisser og gresshopper lyd for å tiltrekke seg hunner, og ifølge Store norske leksikon kan man skille artene på sangen. Hver art har sin egen karakteristiske lyd, sin egen 'sang' som kan gjenkjennes med litt trening og kunnskap.
Å lære å identifisere insekter etter lyden deres åpner en helt ny verden av naturobservasjon. Du trenger ingen utstyr utenom øra dine – bare en vilje til å lytte og litt kunnskap om hva du lytter etter. Snart vil sommernattene aldri høres de samme ut igjen.

Mangfold og lydstyrke
Insektenes akustiske verden spenner fra svake lyder til kraftfull sang. Ifølge Store norske leksikon kan sangsikader lage lyd opp mot 120 desibel. Et sikadekor kan ifølge Store norske leksikon produsere lyd med en styrke på nærmere 90 desibel. Hus-sirissen er ifølge Store norske leksikon 16–20 millimeter lang.
Møt sommernattens musikanter
Ifølge Store norske leksikon kan sirisser og gresshopper produsere lyd ved stridulasjon, der bein og vinger gnis sammen. Ifølge Store norske leksikon kan man skille artene på sangen. Også sikader produserer lyd, og ifølge Store norske leksikon har hannen hos sangsikader et tymbalorgan som brukes for å lage lyd, mens kroppen fungerer som resonanskammer.
Slik gjenkjenner du de vanligste artene
Grønn løvgresshoppe lager ifølge Store norske leksikon en høy, monoton «filing» med 12 til 15 gnissinger per sekund, og hver sangstrofe varer fra 3 til 20 sekunder. Ifølge Store norske leksikon kan hannen høres opptil 200 meter av gårde om sensommernettene.
Hus-sirissen produserer ifølge Store norske leksikon en klangfull, melodisk «plystretone» cirka én gang i sekundet eller oftere, avhengig av temperaturen. Ifølge Store norske leksikon er lyden fra sangsikader ofte langstrukket og mer skjærende enn hos gresshopper og sirisser, der lyden er mer hakkete og stakkato.
Hos periodiske sikader i USA synger hannene i kor, og ifølge Store norske leksikon må det være et visst antall hanner til stede før de begynner å synge. Både hanner og hunner tiltrekkes av sikadekoret, som fungerer som en «leik» der hanner kurtiserer hunner.
Lytteteknikker og observasjonstips
For å bli bedre til å høre og identifisere insektlyder, start med å lytte aktivt under sommerkvelder når det er varmest og lyden sterkest. Gå ut uten distraerende lyder – slå av telefonen og sett deg ned på et stille sted. Øynene dine vil ikke hjelpe mye med identifikasjon, så fokuser på øra dine.
Bruk lydopptaker eller smarttelefonens lydapplikasjon for å ta opp insektlydene. Når du hører en lyd, forsøk å lokalisere hvor den kommer fra – noen arter sitter lavt i gresset, andre høyere opp i vegetasjonen. Lydens retning og intensitet kan hjelpe med identifikasjon.
Ifølge Store norske leksikon avhenger hus-sirissens lyd av temperaturen, og ifølge Store norske leksikon kan grønn løvgresshoppe høres om sensommernettene. Ved å notere tidspunkt, sted og vær kan du over tid legge merke til slike mønstre.
En ny verden venter deg
Når du først begynner å gjenkjenne insektlydene, blir sommernattene transformert til en fascinerende audioforestilling. Det som før hørtes ut som en monoton bakgrunnsmusikk, blir nå et komplekst orkester med mange ulike stemmer, hver med sin egen rolle og betydning.
Du lærer ikke bare om biologi og zoologi – du lærer å være tilstede i naturen på en helt ny måte. Du blir del av en langvarig tradisjon hvor mennesker har lyttet til insektenes sang som tegn på årstidenes gang, som hilsningstegn fra sommeren, og som en påminnelse om naturens evige syklus. Så sett deg ned ved den første sommerkvelden, slå av lyden fra mobiltelefonen din, og lytt – den flotte sommerkonserten begynner snart.






