Norge har rundt 90 kaffebrennerier. Her er de kjente navnene, historien bak norsk kaffekultur og bransjens egne råd for bedre kaffe hjemme.

Kort fortalt

Kaffebrennerier i Norge
Om lag 90 (Norsk Kaffeinformasjon)
Drikker kaffe daglig
69 % av voksne (Kaffeundersøkelsen 2026)
Kopper per dag
4,3 i snitt (Kaffeundersøkelsen 2026)
Vanlig dose
Ca. 60 g kaffe per liter vann (NKI)
Vanntemperatur
92–96 °C (NKI)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Norsk kaffe i dag
  2. Fra Bergen i 1675 til kokekaffe og vakuumpakker
  3. Tall og trender
  4. Store og små norske brennerier
  5. Slik brygger du bedre kaffe hjemme
  6. Slik finner og oppbevarer du fersk kaffe

Norsk kaffe i dag

Norge er blant landene som drikker mest kaffe per innbygger. Ifølge Norsk Kaffeinformasjon er det bare finnene som drikker mer. I Kaffeundersøkelsen 2026, som Ipsos gjennomførte for Norsk Kaffeinformasjon blant 1 203 personer over 18 år i februar og mars 2026, svarte 69 prosent at de drikker kaffe eller kaffedrikker daglig, og i snitt drikker folk 4,3 kopper på en vanlig dag.

Samtidig har antallet brennerier vokst kraftig. I 2000 fantes det under ti kaffebrennerier i Norge, i 2017 rundt 40, og i 2022 nærmere 90 brennerier og rundt 400 kaffebarer, ifølge Norsk Kaffeinformasjons historiske oversikt. Organisasjonens liste over kaffebrennerier i Norge teller om lag 90 brennerier og sier at antallet har tredoblet seg på ti år.

Denne guiden beskriver hvem brenneriene er, hvordan den norske kaffetradisjonen har utviklet seg, og hvilke bryggeråd bransjens egen informasjonsorganisasjon gir. Den rangerer ikke brenneriene. Opplysningene om hvert brenneri kommer fra brenneriet selv eller fra Norsk Kaffeinformasjon.

Fra industribrennerier til mikrobrennerier: kaffe brennes i alle landsdeler
Fra industribrennerier til mikrobrennerier: kaffe brennes i alle landsdeler

Fra Bergen i 1675 til kokekaffe og vakuumpakker

Kaffen kom til Norge via Bergen rundt 1675, ifølge Norsk Kaffeinformasjon. Lenge var den en dyr drikk for kjøpmenn, embetsmenn og sjøfolk, og ute på bygdene ble det ikke drukket noe særlig kaffe før omkring 1840–1850. Gjennombruddet kom med fallende priser, og i 1850 passerte forbruket 3,5 kilo per person. I 1870 utgjorde kaffetollen nesten 15 prosent av statens inntekter.

Under andre verdenskrig stoppet kaffeimporten, og det lille som fantes, ble rasjonert. Folk drakk erstatningskaffe av brente erter, korn og sikori, og kaffe og sukker var blant de siste varene som kom i fritt salg igjen, i 1952. I 1970 passerte forbruket 10 kilo per innbygger, og Norge var blant verdens største kaffedrikkere sammen med Finland, Sverige og Danmark, skriver Norsk Kaffeinformasjon.

Kokekaffen har vært den norske tilberedningsmetoden i mange generasjoner, ifølge Norsk Kaffeinformasjons oversikt over bryggemetoder, og da kaffekjelen forsvant fra kjøkkenbenken, ble den mange steder byttet ut med presskanne. Også måten kaffen ble kjøpt på, har endret seg. På 1800-tallet kjøpte folk råbønner og brente dem selv, brente bønner ble vanlig tidlig på 1900-tallet, og fram til 1970-tallet ble kaffen ofte veid opp i butikken, ifølge BI Business Review. I 1974 var vakuumpakket kaffe for første gang den største kategorien, med 57,3 prosent av salget.

Den såkalte tredje bølgen, med vekt på opprinnelse, foredling og smak, regnes fra 2000. Det året vant Robert Thoresen fra Oslo det første verdensmesterskapet for baristaer, og i 2004 ble Tim Wendelboe Norges andre verdensmester i baristakunst, ifølge Norsk Kaffeinformasjon.

Annonse

Tall og trender

Målt i råkaffe har forbruket falt fra toppårene. Norsk Kaffeinformasjon skriver at tiden da hver nordmann i snitt konsumerte mer enn 10 kilo kaffe i året, ser ut til å være forbi, og venter at snittet i dette tiåret havner på 8-tallet. Antallet kopper ser ikke ut til å falle, men måten kaffen lages på, har endret seg. I Kaffeundersøkelsen 2026 oppga 60 prosent at de vanligvis drikker kaffe fra kaffetrakter, 27 prosent fra helautomatisk maskin med hele bønner, 27 prosent fra presskanne, 21 prosent fra kapselmaskin og 18 prosent pulverkaffe. Spesialkaffen har også kommet inn i dagligvarehandelen. I 2010 lanserte Friele serien «Friele Barista» med hele bønner, og i 2017 ble Kaffa det første av de små tredjebølgebrenneriene som fikk innpass i norsk dagligvare, ifølge Norsk Kaffeinformasjon.

Store og små norske brennerier

De største aktørene har lange røtter. Friele startet i Bergen i 1799, fikk sitt første maskinbrenneri i 1893 og lanserte Frokostblandingen i 1938. Selskapet har vært en del av Jacobs Douwe Egberts siden 2015, og mesteparten av kaffen produseres fortsatt på anlegget i Bergen. Joh. Johannson, grunnlagt i 1866, importerer og foredler kaffe under merkene Ali og Evergood og gikk i 2000 inn i NorgesGruppen. Solberg & Hansen beskriver seg som et norsk spesialkaffebrenneri siden 1879. Blant de nyere spesialkaffebrenneriene åpnet Kaffebrenneriet sitt første utsalg i Thereses gate i Oslo i 1994, ifølge Norsk Kaffeinformasjon. Tim Wendelboe åpnet espressobaren på Grünerløkka i 2007, har brent kaffe på bestilling hver uke siden og kjøper råkaffe direkte fra produsenter i Kenya, Etiopia, Colombia, Honduras og El Salvador.

Annonse

Slik brygger du bedre kaffe hjemme

Norsk Kaffeinformasjons generelle tilberedningsregler starter med helt rent utstyr og friskt, kaldt vann. De fleste i Norge foretrekker rundt 60 gram kaffe per liter vann, og ett strøket kaffemål tilsvarer 10 gram. Vannet som treffer kaffen, bør holde 92–96 °C: lavere temperatur gir svak smak, høyere gir bitter smak. Nytraktet kaffe smaker best og bør serveres innen en halvtime. Skal den holdes varm, er riktig temperatur 80–85 °C; blir den kaldere, smaker den surt, og blir den varmere, får den en besk smak.

Malingsgraden følger kontakttiden mellom vann og kaffe. Ifølge Norsk Kaffeinformasjon passer filtermalt kaffe til traktere med 4–6 minutters kontakttid, mens kokmalt kaffe brukes til koking på kjele og i store kaffemaskiner med 6–8 minutters kontakttid. Espresso har ingen standard malingsgrad; kaffen males på en justerbar kvern tilpasset maskinen.

Kokekaffe lages ved at vannet kokes opp, før grovmalt eller kokmalt kaffe tilsettes og får trekke, ikke koke, i 6–8 minutter, ifølge NKIs oversikt over bryggemetoder. I presskannen brukes 60 gram per liter og en kaffe som er grovmalt, men litt finere enn kokmalt, og stempelet trykkes ned etter cirka fire minutter. Filterkaffe bør helles over på termokanne når den er ferdig, fordi den blir bitter på varmeplaten.

Vil du ha en trakter som holder riktig temperatur og bryggetid, kan du se etter godkjenning fra European Coffee Brewing Centre. Senteret ble etablert av Norsk Kaffeinformasjon i 1971 og tester bryggeutstyr etter Gold Cup-standarden; utstyr som består, får bære et godkjenningsmerke. Listen over godkjente traktere omfatter blant annet modeller fra Moccamaster, Wilfa, Melitta og Braun.

Slik finner og oppbevarer du fersk kaffe

Et lokalt brenneri er ofte den enkleste veien til nybrent kaffe. Norsk Kaffeinformasjons liste viser brennerier i alle landsdeler, for eksempel Bergen Kaffebrenneri, Jacu i Ålesund, Kjeldsberg Kaffebrenneri i Trondheim, Munin Coffee Roasters i Mo i Rana og Senja Roasters på Senja. Listen er en oversikt, ikke en kvalitetsvurdering.

Se etter brenningsdatoen og behandle kaffen som en ferskvare. Norsk Kaffeinformasjon anbefaler å oppbevare kaffen i lukket, lystett emballasje, tørt og i romtemperatur. Hele bønner i pose med enveisventil holder seg 4–8 måneder uåpnet og 7–10 dager etter at posen er åpnet, mens malt filterkaffe holder seg 4–5 dager etter åpning. Kaffe kan fryses i lufttett beholder, men bare i små mengder, fordi kondens som oppstår når beholderen åpnes, skader kaffen.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor mat, drikke & oppskrifter. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →