Krav til bedriftshelsetjeneste (BHT): Hvem, når og hvordan

Hva er bedriftshelsetjeneste?

Alle arbeidsgivere må knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste (BHT) godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene tilsier det, etter arbeidsmiljøloven § 3-3. Virksomheter i bransjene som er listet med næringskode i forskriften § 13-1, skal alltid ha godkjent BHT, og forskriften setter ingen grense for antall ansatte. Sjekk næringskoden i Enhetsregisteret.

Bedriftshelsetjeneste er «en fagkyndig rådgivende tjeneste innen forebyggende HMS-arbeid» som skal bistå arbeidsgiver og arbeidstakere med å følge opp arbeidsmiljøet, ifølge Arbeidstilsynet. En godkjent BHT består av verne- og helsepersonell, og det er det forebyggende arbeidet som kjennetegner den, skriver Arbeidstilsynet. En avtale med en lege som de ansatte kan gå til når noe er galt med helsen, er ikke en godkjent bedriftshelsetjeneste i lovens forstand, presiserer Arbeidstilsynet.

Etter arbeidsmiljøloven § 3-3 skal bedriftshelsetjenesten bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape et trygt arbeidsmiljø som fremmer god arbeidshelse, og den skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. Arbeidsmiljøet er likevel arbeidsgiverens ansvar selv om virksomheten har BHT, og BHT har ikke et selvstendig ansvar for arbeidsmiljøet, skriver Arbeidstilsynet.

I dag består bedriftshelsetjenesten av forskjellige profesjoner, som arbeidsmedisinere, bedriftssykepleiere, ergonomer, psykologer, yrkeshygienikere og HMS-ingeniører, fordi HMS-arbeidet i en bedrift ikke bare er et medisinsk tema, opplyser Store medisinske leksikon. For at de skal kunne påpeke risikoforhold uavhengig av instruksjoner, skal de ansatte i tjenesten ikke ha driftsansvar for prosessene de har tilsyn med, skriver leksikonet.

Krav til bedriftshelsetjeneste: rettsgrunnlaget

Etter arbeidsmiljøloven § 3-3 første ledd plikter arbeidsgiver å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det, og vurderingen skal gjøres som ledd i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Fjerde og femte ledd gir departementet hjemmel til forskrifter om når og i hvilken utstrekning arbeidsgiver må ha BHT, hvilke oppgaver tjenesten skal utføre, og om godkjenning av BHT.

I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-1 gjentar første ledd den risikobaserte plikten, og andre ledd lister opp næringsgrupperingene som skal være tilknyttet BHT godkjent av Arbeidstilsynet. Tredje ledd lar Arbeidstilsynet bestemme at en virksomhet som etter hovedaktiviteten faller utenfor listen, men som også driver aktivitet som står der, likevel helt eller delvis skal ha godkjent BHT. Fjerde ledd sier at listen skal gjennomgås og oppdateres hvert sjette år.

Arbeidsmiljøloven § 3-3 ble sist endret ved lov 17. juni 2022 nr. 42, i kraft 1. januar 2023. Forskriften § 13-2, som regulerer arbeidsgivers bruk av tjenesten, ble sist endret ved forskrift 30. september 2022 nr. 1687, i kraft 1. januar 2023. Forskriften § 13-1 ble sist endret ved forskrift 7. oktober 2025 nr. 1993.

Når må man ha bedriftshelsetjeneste?

Arbeidstilsynet begrunner bransjelisten med at noen bransjer har et mer risikofylt arbeidsmiljø enn andre, med større risiko for sykdommer, skader og psykiske belastninger, ifølge Arbeidstilsynet. Plikten etter listen er knyttet til næringsgruppen, ikke til antall ansatte.

Så lenge hovedaktiviteten faller inn under næringskodene på listen, omfattes alle ansatte av kravet om bedriftshelsetjeneste, skriver Arbeidstilsynet. Står virksomheten ikke på listen, må arbeidsgiveren likevel vurdere i risikovurderingen om det trengs BHT, fordi plikten i arbeidsmiljøloven § 3-3 gjelder alle arbeidsgivere når risikoforholdene tilsier det. Arbeidstilsynet kan dessuten pålegge enhver virksomhet å knytte til seg en godkjent BHT dersom det ser et særlig behov for overvåking av arbeidsmiljøet og arbeidshelsen til de ansatte, opplyser Arbeidstilsynet.

Plikten kan altså utløses på tre måter:

• Bransjelisten: virksomheter i næringsgruppene på listen i forskriften skal alltid være tilknyttet godkjent BHT
• Risikovurderingen: alle arbeidsgivere må ha godkjent BHT når risikoforholdene tilsier det
• Pålegg: Arbeidstilsynet kan pålegge en virksomhet å knytte seg til godkjent BHT

Hvilke bransjer må ha BHT?

Listen i andre ledd i forskriften § 13-1 bygger på næringskodene, og der bare deler av en gruppe er omfattet, står unntaket i listen, for eksempel «unntatt cateringvirksomhet» under 56.22. Sammendraget nedenfor viser hovedgruppene med eksempler på koder; bruk forskriften for den fullstendige listen.

Mange tjenestebransjer står på listen, blant annet barnehager og skoler, hoteller og restauranter, rengjøring, vakttjenester, frisører og helse- og omsorgstjenester. Typiske kontorbransjer som regnskap, rådgivning og IT-tjenester står ikke på listen, men kan likevel få plikt etter risikovurderingen eller et pålegg.

Hovedgruppene på listen er:

• Skogbruk og akvakultur: 02 skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk, 03.2 akvakultur og 03.3 tjenester tilknyttet akvakultur
• Bergverksdrift: 05, 07, 08 og 09.9
• Industri: de fleste næringer fra 10 til 33, noen bare delvis, for eksempel 18.1 trykking og enkelte undergrupper i 26 og 32
• Energi, vann, avløp og avfall: undergrupper i 35, i tillegg 36, 37, 38, 39 og 46.87 engroshandel med avfall og skrap
• Bygg og anlegg: 41 oppføring av bygninger, 42 anleggsvirksomhet og undergrupper i 43, blant annet 43.1 riving og grunnarbeid og 43.2 elektrisk installasjonsarbeid, VVS-arbeid og annet installasjonsarbeid
• Transport, post og bud: 49 landtransport og rørtransport, 52.21 til 52.24, blant annet lasting og lossing, og 53.1 og 53.2 post- og budtjenester
• Hotell og servering: 55.1 drift av hoteller, 56.11 drift av restauranter, 56.22 kantinedrift (unntatt cateringvirksomhet) og 56.3 drift av barer
• Telekommunikasjon, veterinærtjenester og bilutleie: 61, 75 og 77.1 utleie og leasing av motorvogner
• Vakttjenester og rengjøring: 80.01 (unntatt etterforskningstjenester), 80.09 og 81.2 rengjøringsvirksomhet
• Kriminalomsorg, politi og brannvern: 84.23, 84.24 og 84.25
• Undervisning, inkludert barnehager: 85.1 til 85.5 og 85.69
• Helse- og omsorgstjenester: undergrupper i 86, blant annet sykehus, lege- og tannlegetjenester, ambulansetransport, sykepleie og fysioterapi, og undergrupper i 87 og 88
• Kulturarv og reparasjoner: 91.3 konservering og restaurering av kulturarv, og blant annet 95.31 og 95.32 reparasjon av motorvogner og motorsykler
• Vaskeri, frisering og tjenester i husholdninger: 96.1 vaskeri og renserivirksomhet, 96.21 frisering og barbering og 96.91 personlig tjenesteyting i husholdninger

Nye næringskoder fra 2025

Fra 1. september 2025 gjelder en ny standard for næringskoder, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) etter EØS-forpliktelser, og Arbeidstilsynet har oppdatert listen over hvem som er BHT-pliktig i forskriften i tråd med de nye kodene, ifølge Arbeidstilsynet. Oppdateringen innfører ikke nye plikter for virksomhetene, men for enkelte virksomheter som er registrert under de nye kodene, gjelder særskilte unntak fordi inndelingen av kodene er endret, skriver Arbeidstilsynet. Unntakene omfatter blant annet cateringvirksomhet, drift av gatekjøkken og hav-, kyst- og ferskvannsfiske.

Endringen kom ved forskrift 7. oktober 2025 nr. 1993, som er den siste endringen i paragrafen. Bruk derfor de nye kodene når du sammenligner, og ikke eldre oversikter over næringskoder.

Slik sjekker du om virksomheten har BHT-plikt

Næringskoden er en femsifret kode som viser virksomhetens hovedaktivitet, og Enhetsregisteret registrerer den når virksomheten blir registrert for første gang, opplyser Brønnøysundregistrene. De fleste virksomheter skal bare ha én næringskode, mens noen har flere, for eksempel de som har flere underenheter med ulike aktiviteter, skriver Brønnøysundregistrene.

Det er den faktiske hovedaktiviteten som avgjør om virksomheten er omfattet. Slik går du fram:

• Slå opp virksomheten i Brønnøysundregistrenes Foretakssøk og finn næringskoden.
• Sammenlign starten av koden med listen i forskriften § 13-1: eksempelet «55 100 Drift av hoteller» fra Brønnøysundregistrene hører inn under 55.1 Drift av hoteller, som står på listen.
• Les unntakene der bare deler av en gruppe er omfattet, for eksempel 56.22 «unntatt cateringvirksomhet» i forskriften § 13-1.
• Er koden feil, oppdaterer du beskrivelsen av aktiviteten i Samordnet registermelding i Altinn og legger inn hovedaktiviteten først, ifølge Brønnøysundregistrene.
• Står virksomheten ikke på listen, vurderer dere likevel i risikovurderingen om dere trenger BHT.

BHT må være godkjent: slik sjekker du registeret

En bedriftshelsetjeneste som skal bistå arbeidsgivere, må være godkjent av Arbeidstilsynet, og godkjenningsordningen skal sikre at tjenestene har tilfredsstillende ressurser, kompetanse, kvalitet og fagutvikling, ifølge Arbeidstilsynet. I registeret «Finn godkjente bedriftshelsetjenester» kan du søke på navn eller organisasjonsnummer, eller finne tjenester i ditt område med kart- eller listevisning, skriver Arbeidstilsynet. Virksomheter som ikke er godkjent i registeret, kan ikke lovlig selge bedriftshelsetjenester til virksomheter som skal være tilknyttet en godkjent BHT, presiserer Arbeidstilsynet.

For små og mellomstore virksomheter er det vanlig å gjøre en avtale med en ekstern godkjent bedriftshelsetjeneste, og noen av disse retter seg mot et geografisk område, mens andre tilbyr tjenester til spesielle bransjer, opplyser Arbeidstilsynet. En del større virksomheter etablerer en egen bedriftshelsetjeneste internt, og når virksomheten skal ha godkjent BHT, må en slik egenordning også godkjennes av Arbeidstilsynet. Det er opp til arbeidsgiver å skaffe seg en BHT som har kunnskap om typen arbeidsmiljøforhold som finnes i virksomheten, skriver Arbeidstilsynet.

Hva skal bedriftshelsetjenesten gjøre?

Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår med oppgavene i bokstav a til h i forskriften § 13-2. Med egne ord gjelder det:

• løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, undersøkelser av arbeidsplassene og arbeidsprosessene og vurdering av risiko for helsefare
• forslag om forebyggende tiltak, og arbeid med tiltak som reduserer risikoen for helseskade sammen med virksomheten
• planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer, blant annet tilrettelegging av arbeidsplasser, lokaler og utstyr
• retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr
• overvåking og kontroll av arbeidstakernes helse med nødvendig oppfølging, når det følger av lov eller forskrift, er begrunnet ut fra et arbeidshelseperspektiv eller risikovurderingen tilsier det
• individuell tilrettelegging, blant annet bistand etter arbeidsmiljøloven § 4-6
• informasjon og opplæring om arbeidshelse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak
• bistand ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg

Helseundersøkelser, sykefravær og det BHT ikke skal gjøre

Arbeidsmiljøloven stiller krav til helseundersøkelser, helsekontroller og helsesertifisering ved enkelte eksponeringer og yrker, og BHT skal kunne gjennomføre slike undersøkelser, ifølge Arbeidstilsynet. Krav om helsekontroll gjelder blant annet arbeid med ioniserende stråling, asbest, støy (hørselskontroll), biologiske faktorer og kjemikalier, mens krav om tilbud om helseundersøkelse gjelder blant annet arbeid ved dataskjerm (synsprøve) og arbeid som utføres hovedsakelig om natten, skriver Arbeidstilsynet.

Ved sykefraværsoppfølging kan BHT bistå med forebygging og oppfølging på individ- og organisasjonsnivå, blant annet kartlegginger, forslag til forebyggende og helsefremmende organisatoriske tiltak og individuell oppfølging og tilrettelegging, opplyser Arbeidstilsynet. Veiledningen om planen nevner arbeidsplassvurdering, dialogmøter og funksjonsvurdering som eksempler på slik bistand, opplyser Arbeidstilsynet.

Generelle helsekontroller, omfattende utredning, livsstilstiltak og all form for behandling er ikke en del av bedriftshelsetjenestens oppgaver, presiserer Arbeidstilsynet. En avtale med BHT gir alle ansatte rett til å kontakte BHT og be om faglig bistand til arbeidsmiljøspørsmål uten å gå via arbeidsgiver først, men hva avtalen dekker, varierer fra virksomhet til virksomhet, skriver Arbeidstilsynet. BHT-personale har taushetsplikt etter helsepersonelloven, opplyser Arbeidstilsynet.

Arbeidsgiverens plikter: kontrakt, plan og dokumentasjon

Virksomheten og bedriftshelsetjenesten skal opprette en kontrakt, som bør ta utgangspunkt i kravene i forskriften og beskrive hvilke oppgaver BHT skal utføre og hvilke forpliktelser virksomheten har overfor BHT, ifølge Arbeidstilsynet. Arbeidsgiver skal i samarbeid med BHT utarbeide dokumentasjon som inngår i det systematiske HMS-arbeidet: en plan for BHTs bistand, årsrapport og andre rapporter, og måleresultater og lignende som beskriver helsefarlige arbeidsforhold, forslag til forebyggende tiltak og resultater, skriver Arbeidstilsynet.

Alle virksomheter som har en pliktig tilknytning til en godkjent BHT, skal lage en plan som beskriver BHTs bistand i virksomheten, og utkastet skal behandles i arbeidsmiljøutvalget før arbeidsgiver beslutter det endelige innholdet, opplyser Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet stiller ikke krav til en bestemt mal, og planen kan gjelde for ett år eller en lengre periode på 1 til 3 år, der 1 til 2 års varighet er mest vanlig, skriver Arbeidstilsynet. De konkrete risikoforholdene i virksomheten skal være førende for tiltakene, og planen skal holdes oppdatert.

Årsrapporten skal utarbeides slik at arbeidsgiver får kjennskap til hva som er gjort for å forebygge arbeidsrelaterte helseplager, sykdom og skade, hvilke tiltak BHT mener må eller bør iverksettes, og hvordan de kan gjennomføres, ifølge Arbeidstilsynet. Arbeidsgiver må også gi tilbakemelding dersom tjenestene ikke er i samsvar med avtalen, og ved tilsyn kontrollerer Arbeidstilsynet at arbeidsgiver bruker bedriftshelsetjenesten slik regelverket krever.

Hva koster bedriftshelsetjeneste?

De markedsmessige vilkårene er opp til virksomheten og bedriftshelsetjenesten å bli enige om, og det er virksomheten som betaler for tjenestene BHT utfører, opplyser Arbeidstilsynet. Virksomheter som plikter å ha godkjent BHT, sender ofte oppdraget ut på anbud, og noen offentlige virksomheter plikter å gjøre det.

Arbeidstilsynet anbefaler at virksomheter som skal anskaffe godkjent BHT, begrenser tilbudsforespørselen til tjenester som arbeidsgiver plikter å benytte og BHT plikter å levere, og at beskrivelsen av oppdraget gjenspeiler forskriftskravene og risikoforholdene som har utløst plikten, skriver Arbeidstilsynet. Gjelder en henvendelse fra en ansatt en tjeneste som ikke ligger i grunnpakken, må BHT i noen tilfeller avklare med arbeidsgiver før virksomheten bruker penger, og arbeidsgiver er den som må godkjenne alle ekstra kostnader.

BHT, verneombud, AMU og HMS-opplæring: ikke det samme

Bedriftshelsetjenesten er en godkjent fagtjeneste utenfra eller en godkjent egen ordning, mens verneombud og arbeidsmiljøutvalg er virksomhetens egne ordninger. I virksomheter der det jevnlig sysselsettes minst 30 arbeidstakere, skal det være arbeidsmiljøutvalg der arbeidsgiveren, arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten er representert, ifølge Arbeidstilsynet, som viser til arbeidsmiljøloven § 7-1.

Etter arbeidsmiljøloven § 3-5 skal arbeidsgiver selv gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. BHT kan holde HMS-kurs for verneombud, ledere og medlemmer i arbeidsmiljøutvalget, ifølge Arbeidstilsynet, men et HMS-kurs er ikke det samme som å være tilknyttet godkjent BHT, og en BHT-avtale erstatter ikke opplæringsplikten.

Mer om det systematiske arbeidet står i guiden om HMS-arbeid i norske bedrifter.

Enkeltpersonforetak og dispensasjon

Plikten i arbeidsmiljøloven § 3-3 er lagt på arbeidsgiver. Forskriften § 1-3 lister opp hvilke deler av forskriften som også gjelder virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere, nemlig kapittel 5, 6 og 15, § 10-1 bokstav m og o og § 14-2, og kapittel 13 om bedriftshelsetjeneste er ikke blant dem. Et enkeltpersonforetak uten ansatte er derfor ikke omfattet av BHT-kravet, men kravet gjelder så snart foretaket har ansatte og driver i en bransje på listen, eller risikoen tilsier det.

Alle virksomheter kan søke Arbeidstilsynet om dispensasjon fra kravet om å knytte seg til godkjent BHT, også delvis, ifølge Arbeidstilsynet. Det må være sikkerhets- og helsemessig forsvarlig, ikke stride mot EØS-regelverket, og det må foreligge særlige grunner i virksomheten. Eksempler er at arbeidsmiljøet ikke har de risikoforholdene som utløste plikten for bransjen og virksomheten i tillegg har et godt dokumentert HMS-system, at virksomheten har en egen ordning som er særlig tilpasset risikoforholdene, eller at den bruker en utenlandsk bedriftshelsetjeneste som kjenner det norske regelverket, skriver Arbeidstilsynet.

Delvis dispensasjon kan gis for en del av virksomheten som er markant adskilt fra resten, fysisk, funksjonelt eller organisatorisk, og som ikke har risikoforholdene. I søknaden må dere blant annet beskrive virksomheten og arbeidet, de særlige grunnene, risikovurderingen og HMS-arbeidet, og legge ved uttalelse fra verneombudet, eller fra en representant for arbeidstakerne, og eventuelt referat fra arbeidsmiljøutvalget, opplyser Arbeidstilsynet. Dispensasjon gjelder som hovedregel i tre år, søknaden sendes via eDialog, og selv om punktene er oppfylt, er det ikke sikkert at søknaden blir godkjent.

Tilsyn og reaksjoner ved brudd

Reaksjonene nedenfor gjelder brudd på arbeidsmiljøregelverket generelt, ikke bare BHT-kravet. Den vanligste reaksjonen er et pålegg om å rette opp forholdet innen en bestemt frist, og følges ikke pålegget, kan Arbeidstilsynet vedta tvangsmulkt eller stanse arbeidet helt eller delvis, ifølge Arbeidstilsynet.

Ved alvorlige eller gjentatte brudd kan Arbeidstilsynet ilegge overtredelsesgebyr, også om pålegget er oppfylt, og inntil fem år etter at bruddet er rettet opp, skriver Arbeidstilsynet. Fra 1. juli 2024 er gebyret maksimalt 50 ganger grunnbeløpet i folketrygdloven eller 4 prosent av virksomhetens årsomsetning, og det høyeste beløpet er den øvre rammen, opplyser Arbeidstilsynet. Dette er øvre rammer, ikke typiske beløp.

Arbeidstilsynet kan også anmelde alvorlige lovbrudd til politiet, og klagefristen for vedtak er tre uker fra virksomheten har mottatt vedtaket, opplyser Arbeidstilsynet.

Sjekkliste for arbeidsgiveren

En arbeidsgiver som vil vite om virksomheten oppfyller kravene til bedriftshelsetjeneste, kan gå gjennom punktene nedenfor. For små virksomheter finnes det mer om pliktene i guiden om arbeidsmiljø i små bedrifter.

Sjekkliste:

• Finn næringskoden i Enhetsregisteret og sammenlign den med listen i forskriften § 13-1
• Står dere ikke på listen, vurder om risikoen likevel krever BHT
• Sjekk at leverandøren står i Arbeidstilsynets register
• Opprett en kontrakt som beskriver oppgaver og forpliktelser
• Lag en plan sammen med BHT, og behandle utkastet i AMU
• Gå gjennom årsrapporten og følg opp tiltakene
• Gi tilbakemelding hvis tjenestene ikke stemmer med avtalen