Kroppsspråk i Norge — hva tolker du galt?

Når nikking betyr nei

Når nordmannen nikker, bekrefter han. Når bulgareren nikker, sier han nei. Dette er bare en av mange fallgruver som oppstår når kroppsspråket snakker et annet språk enn ordene. Kroppsspråk består av ansiktsuttrykk, holninger, bevegelser og avstand — den stille dialekten som ofte kommuniserer mer enn ord gjør. Og den varierer radikalt fra land til land. Vitenskapen er nøyaktig: opptil 55 prosent av all kommunikasjon er non-verbal, det vil si at kroppen sier mer enn munnen.

I denne artikkelen lærer du hvilke signaler som funker i Norge, hvilke som kan skape misforståelser i internasjonale møter, og hvordan du tolker kroppsspråket når kulturer møtes. Enten du jobber med mennesker fra hele verden eller skal på møte med forretningspartnere fra Asia eller Europa, handler mye om å forstå disse kodene. Det handler ikke om aggressivitet eller uinteresse, bare kulturelle regler som er like reelle som grammatikk — og like viktige når du skal skape tillit og forståelse.

Norge har sitt helt eget kroppsspråk. Nordmenn oppfatter øyekontakt som ærlighet og selvtillit, mens øyekontakt i mange afrikanske og asiatiske kulturer oppfattes som uhøflig eller direkte truende. Distansen mellom mennesker — den såkalte personlige sonen — er også helt forskjellig. Nordmenn liker å stå cirka en meter unna i sosiale situasjoner, mens italienere og spanjoler ofte står mye nærmere. Disse små forskjellene kan føles massive når du ikke vet hva som skjer.

Vitenskapen bak kroppsspråk

Kroppsspråk er ikke noe mystisk eller esoterisk — det er evolusjon og hjernefysiologi. Menneskets ansikt har 43 muskler som kan lage over 10 000 ulike uttrykk, og mange av disse er medfødt. Den amerikanske psykologen Paul Ekman har brukt 50 år på å kartlegge hvilke ansiktsuttrykk som er universelle og hvilke som er kulturelle. Han fant at både glede, tristhet, sinne, frykt, forakt og overraskelse gjenkjennes av alle mennesker — også av personer fra helt andre kulturer enn din egen.

Men alt etter det er kulturelt. Hvordan du viser glede — med eller uten lov om å vise tennene, hvor mye du ler, hvor lenge smil varer — det avhenger av hvor du er født. En japansk person kan smile når hun er nervøs eller usikker, noe som kan forvirre en amerikaner eller nordmann som tolker smil som ren glede. Og mens en sydeuropeer bruker hendene til å snakke, holder en nordmann eller nordeuropeer hendene på fanget eller langs siden. Begge er normale — bare helt forskjellige koder.

Når du forstår at disse forskjellene er innlært og kulturell, blir det lettere å ikke ta det personlig. Hvis en kinesisk forretningspartner unngår øyekontakt, betyr det ikke at han er uærlelig — det betyr at øyekontakt ville vært urespektfullt overfor noen han ser på som autoritet. Hvis en italiener står veldig nær deg under en samtale, prøver han ikke å være truende — han viser bare varme og interesse på den måten hans kultur lærer folk.

Øyekontakt — det første kommunikasjonstegnet

Øyekontakt er det første signalet mennesker oppfatter når dere møtes, og det er også det som går mest galt på tvers av kulturer. I Norge og mange vestlige kulturer betyr god øyekontakt: «Jeg er ærlig, selvtillit, og jeg lytter til deg.» En nordmann som unngår øyekontakt virker usikker, løgnaktig eller uinteressert. Det er grunnen til at arbeidsgivere i Norge gjerne leter etter kandidater som ser dem i øynene under intervjuer, og at politikere som ser vekk under taler mister troverdighet.

Men i mange asiatiske kulturer — Japan, Sør-Korea, Thailand, Vietnam — er direkte øyekontakt en form for urespekt. En ung japansk person som ser rett i øynene på sin sjef eller lærer oppfattes som stygg eller aggressiv. I stedet viser de oppmerksomhet ved å lytte aktivt, nikke og tenke taust. En nordmann som møter denne formen for atferd kan mistolke det som mangel på interesse. En japaner som møter en nordmanns intensive blikk kan bli utrygg og trekke seg tilbake.

I Midtøsten og Afrika kan øyekontakt tolkes helt tredje vei. Menn og kvinner fra ulike kulturer unngår gjerne intens øyekontakt fordi det tolkes som flørting eller seksuell interesse. Og selv blant menn kan det tolkes som provokasjon eller aggresjon — som å utfordre noen til kamp. En nordisk forretningsmann som møter en libaneser eller somalier med stabil øyekontakt kan oppleve at den andre personen blir ukomfortabel, uten å forstå hvorfor.

Personlig avstand — vi trenger ikke være så nære

Den amerikanske antropologen Edward Hall skrev i 1966 om «proksemikk» — læren om avstand mellom mennesker. Han fant at hver kultur har sin egen «personlige zone» som bestemmer hvor nær vi tillater at fremmede kommer. For nordmenn og skandinaver er denne sonen cirka 60–100 centimeter med kjente mennesker, og opptil 1,5 meter med ukjente. Vi liker avstand. Det er grunnen til at nordmenn sitter langt fra hverandre i busser og tog, og at vi blir ukomfortable hvis noen står for nær oss.

Men mennesker fra Midtøsten, Sør-Europa og Latin-Amerika har mye mindre personlig zone. Italienere, spanjoler og arabere står gjerne 30–50 centimeter fra hverandre selv under første møte. For dem er avstand en form for avvisning eller kulde. En nordmann som trekker seg et skritt tilbake når en italiensk forretningspartner kommer nærmere, sender et signal om «ta deg ikke så nær meg» — som italieneren tolker som at nordmannen ikke liker ham eller ikke stoler på ham.

I Nordvest-Europa og Nord-Amerika er normen omtrent som i Norge — vi liker litt avstand. Men i Asia er normalen enda større enn i Norge. Kinesere, thailendere og japanere holder gjerne enda større distanse, spesielt hvis de er av motsatt kjønn eller hvis det er en kraftig hierarkisk forskjell mellom dem. Det er ikke fordi de er kalde — det er respekt. En nordmann som tolker asiatisk distanse som mangel på varme, tolker det galt.

Hva forskning viser om kroppsspråk

Forsking fra de siste to tiårene gir oss klare tall på hvor viktig og hvor kulturelt kroppsspråk er. Her er noen fakta som bør få deg til å tenke annerledes neste gang du møter noen fra en annen kultur:

Håndbevegelser — det onde og det gode

Håndbevegelser er et område hvor kulturelle misforståelser blomstrer og vokser. I Norge bruker vi relativt små håndbevegelser når vi snakker. Vi holder gjerne armene nær kroppen og beveger hendene moderat foran oss. Det tolkes som alvorlig og profesjonelt — som om vi vet hva vi snakker om. En nordisk toppleder som snakker intenst med hendene i luften blir tolket som mindre profesjonell eller mer «hysterisk» enn en som sitter stille.

Men i Sør-Europa, Midtøsten og Latin-Amerika er det helt omvendt. Her bruker mennesker hendene til å snakke, og det er helt naturlig. En italiener eller spanjol som snakker uten håndbevegelser virker kald, distansert og uinteressert. En person fra Brasil eller Mexico som sitter stille med hendene på bordet ser ut til å ha intet å si. For disse kulturene er håndbevegelser tegn på leidenskap, engasjement og ekthet. Det er grunnen til at møter mellom nordmenn og sydeuropeere ofte blir underlige.

Og så er det spørsmålet om hvilke håndbevegelser som betyr hva. En tommel opp betyr «bra» i de fleste vestlige landene, men i Tyrkia, Iran og noen arabiske land er det en dårlig gest. En nordisk salgsrepresentant som gir en tommel opp for å vise at alt gikk bra, kan helt utilsiktet fornærme sin nye klient fra Istanbul. Eller tenk på «V»-tegnet med håndflaten ut — i USA og Europa betyr det fred eller seier, men i Storbritannia og Australia er det en krass fornærmelse.

Ansiktsuttrykk — noen følelser er globale

Selv om kulturer tolker øyekontakt, distanse og håndbevegelser helt annerledes, er det noen ting som er universelle. Ansiktsuttrykk for de store følelsene — glede, tristhet, sinne, frykt, forakt og overraskelse — gjenkjennes over hele verden. En person fra Japan, Kenya, Brasil og Norge oppfatter et sint ansikt som sint, uavhengig av kultur. Det er fordi disse uttrykkene er evolusjonær nedarvinger, ikke lærte atferd.

Men det finnes noen viktige unntak som du bør vite om. En japaner kan smile når hun er nervøs eller usikker, noe nordmenn tolker som mangel på alvor. En nordmann kan vise lite ansiktsuttrykk fordi han tror det er profesjonelt, men det tolkes som mangel på følelse av noen fra en kultur som bruker mer emosjonelle ansiktsuttrykk. Og mens vi alle kan tolke sinne, tolker vi ikke nødvendigvis forakt — som er et litt snevert og subtilt ansiktsuttrykk.

Forskning viser at mennesker fra kulturer som er mer individualistiske (som USA, Norge og Australia) bruker mer ansiktsuttrykk enn mennesker fra mer kollektivistiske kulturer (som Japan, China og Korea). Dette handler ikke om at de har mindre følelser — det handler om å kontrollere følelser i offentligheten. En nordisk kultur som verdsetter selvkontroll og ikke skal «lage spes» lærer folk å dempe ansiktsuttrykket sitt.

Hva ekspertene sier

Kroppsspråkkonsulenten og forfatteren Amy Cuddy sa det godt:

Norsk kroppsspråk — et portrett av norskhet

Norsk arbeidskultur og norsk kroppsspråk er preget av likhet, ydmykhet og informell tone — selv overfor folk med høyere rang. En norsk direktør setter seg på samme høyde som de ansatte, og det forventes at alle behandler hverandre med samme respekt uavhengig av stilling. Et stramt øyeblikk med litt humor og selvtillit er norsk. En leder som tar seg selv for alvorlig og bruker sitt hierarkiske «høyde» til å dominere møte, tolkes som umoderne og svak.

Norsk kroppsspråk legger vekt på kontroll og integritet. Vi ler, men ikke for mye. Vi smiler, men ikke til fremmede. Vi bruker små håndbevegelser og et stille ansiktsuttrykk. Vi sitter gjerne med armene korslagt eller med hendene på bordet, ikke med hendene på hjerte eller på maven. En nordmann som læner opp kinn når han smiler eller overdriver emosjonelt, vil tolkes som uærlelig eller manipulativ. Vi forventer at dine ord og dine bevegelser skal stemme overens.

Denne norske reservasjonen tolkes ofte som mangel på varme eller interesse av mennesker fra varmere kulturer. Amerikanske eller brasilianske kolleger kan tolke nordmenn som arrogante eller kalde. Men norsk kroppsspråk handler egentlig om respekt for grenser og autonomi. En nordmann som ikke omfavner deg eller tar deg på armen, ønsker ikke å invadere ditt personlige rom. Det er faktisk en form for respekt — bare en helt annen form enn det sydeuropeere bruker.

De vanligste misforståelsene

De fleste misforståelser i internasjonale møter oppstår fordi nordmenn tolker andre kulturer gjennom sitt eget kroppsspråk-rammeverk. En asiatisk kollega som sitter stille og sier lite, tolkes som passiv eller uinteressert. Men han kan faktisk være veldig engasjert — han viser bare respekt gjennom stillhet og lytting i stedet for å snakke. En arabisk eller spansk kollega som kommer veldig nær og berører armene dine, tolkes av nordmenn som invaderende. Men for ham er det helt naturlig berøring som viser vennskap og tillit.

Et annet vanlig feilsteg: nordmenn tolker lite øyekontakt som løgn eller uærlighet. Men i Japan og Thailand kan intens øyekontakt fra en yngre eller lavere rangert person til en eldre eller høyere rangert være respektløs eller umodent. En ung kvinne som møter sin leder med direkte øyekontakt, kan tolkes som frampå eller flørting, ikke som ærlig eller selvtillit. Og når nordmenn møter mennesker som smiler mye og sier ja på alt, tolker de det som entusiasme. Men det kan faktisk være høflighet.

Et tredje område: nordmenn kan tolke lange pauser og taushet som mangel på svar eller usikkerhet. Men i mange kulturer er pauser tegn på dybde og tankegang. En kinesisk forretningspartner som sitter stille i en halv minutt før han svarer, tenker ordentlig igjennom det du har sagt. Han er ikke tungnem eller usikker. For ham er det høflighet og alvor. Det er det nordmenn tolker som treghet i en samtalene.

Tall som viser hvor stor problemet er

Misforståelser basert på kroppsspråk koster penger og tid i bedrifter verden over. Her er alcune tall som illustrerer hvor utbredt og alvorlig problemet er:

Hva du bør vite om hver kultur

Du trenger ikke å være ekspert på alle verdenskulturer, men her er et raskt referansekart for hvordan de vanligste kulturene bruker kroppsspråk. Hvis du jobber med mennesker fra disse stedene, kan disse punktene spare deg for mange misforståelser og usikkerhet:

• Asia (Japan, Thailand, China, Korea): Liten øyekontakt som respekt, stort hierarki som vises med stillhet fra unge eller lavere rangerte personer, lange pauser før svar som tegn på alvor, minimal berøring, mindre smil. Høflighet kommer før åpenhet.
• Midtøsten og Nord-Afrika (Saudi-Arabia, VAE, Egypt): Variabel øyekontakt avhengig av kjønn og hierarki, passionat kroppsspråk med stor varme, menn berører hverandre mer, kvinner og menn unngår berøring over kulturgrenser, sterkt ansiktsuttrykk.
• Sør-Europa (Italia, Spania, Portugal, Hellas): Intens øyekontakt som tegn på passjon og pålitelighet, mye mindre personlig distanse, mange håndbevegelser, sterkt og ekspressivt ansiktsuttrykk, varme og humor som standard.
• Nord-Amerika og Australia: Lignende Norge, men litt mindre reserve — mer smil, litt mer øyekontakt, noe mer varme. Amerikanere bruker mer håndbevegelser enn australiere. Begge mer ekspressive enn nordmenn.
• Storbritannia: Veldig lik Norge, kanskje enda mer reservert og distansert. Nordmenn tolker britere som kalde. Underdrivelse og ironi er en stil. Disiplin og selvkontroll vurderes høyt.
• Afrika (Nigeria, Kenya, Sør-Afrika): Meget varmt og ekspressivt kroppsspråk, mye smil og humor, sterke ansiktsuttrykk, variert øyekontakt avhengig av kontekst, stor respekt for hierarki og eldre mennesker.
• Latin-amerika (Mexico, Brasil, Colombia): Veldig varmt og ekspressivt som Sør-Europa, mye mindre personlig distanse, mye berøring som tegn på vennskap, passionat kroppsspråk, sterkt øyekontakt, mye smil og latter.
• Skandinavia (Sverige, Danmark, andre nordmenn): Som Norge — reservert, hierarkifritt, liten distanse til kjente, lite ansiktsuttrykk, små håndbevegelser, taushet som tegn på tanke. Underdrivelse og integritet vurderes høyt.

Fra praktikerne — et råd fra en global bedriftsleder

Anita Espinoza, som leder den globale HR-funksjonen i et multinasjonalt firma med 5 000 ansatte fra 40 land, sier det sånn:

Slik gjør du det bedre — konkrete tips

Nå som du vet hvor misforståelsene oppstår, hva gjør du med det? Her er konkrete tips som du kan bruke på ditt neste møte med noen fra en annen kultur. Det første steget er å være bevisst. Før møtet, spør deg selv: Hvor kommer denne personen fra? Hva slags kroppsspråk kan jeg forvente? Og viktigst — hvis han eller hun oppfører seg annerledes enn meg, hva kan det bety? Hvis du forberederer deg mentalt, slipper du å misfortolke eller bli irritert.

Under møtet, gjør tre konkrete ting. Først: match hans eller hennes personlig distanse så godt du kan. Hvis en italiener kommer nær deg, gå ikke bakover — møt ham halvveien. Hvis en asiatisk kollega sitter langt unna, respekter det. For det andre: hvis hans øyekontakt er annerledes, tolkat det ikke som tegn på løgn. Tenk i stedet «han oppvokste med andre normer». For det tredje: stille spørsmål i stedet for å anta. Du kan si: «Jeg merker at du ...» — så lar du ham forklare.

Etter møtet, gjør noe som mange glemmer: reflekter over hva som skjedde. Skrev du notater om hans kroppsspråk? Tolket du det korrekt i ettertid? Lærte du noe nytt som du kan bruke neste gang? Jo mer du gjør dette, jo bedre blir du til å lese mennesker på tvers av kulturer. Og det kan du bruke hele livet i både jobb og fritid.

Neste steg — bli bevisst om din egen kropp

Det siste steget i å bli bedre til å forstå kroppsspråk på tvers av kulturer, er å bli bevisst din egen. Som nordmann, kan du ikke bli bedre til å forstå mennesker fra andre kulturer uten å vite hva du selv sender ut med kroppen din. Hvis du sitter med armene korslagt i møter, sender du ubevisst et signal om avstand og defensivitet. Det tolkes ikke som «jeg tenker dypt», men som «kom deg vekk fra meg». Hvis du unngår øyekontakt fordi du tror det er høflig, kan det tolkes som løgn.

Begynn å observere deg selv i møter. Når du møter en kollega fra en annen kultur — sier kroppen din ja når munnen din sier ja? Eller tolker kroppen din noe helt annet? Når du møter noen fra Midtøsten som vil stå nær deg, trekker du deg tilbake? Når du møter noen fra Asia som ikke ser deg i øynene, antar du at hun er usikker? Disse små observasjonene hjelper deg til å skjønne hvor dine egne kulturelle forventninger stopper og hvor en annen kulturs normer begynner.

Og husk: formålet er ikke å bli kunstig eller å late som om du er noe annet. Det handler om å forstå at ditt kroppsspråk ikke er universelt sant, men et produkt av der du oppvokste. Når du først forstår det, kan du være autentisk mens du samtidig respekterer at andre snakker et helt annet kroppsspråk. Det er et lite skritt, men det gjør møter mellom kulturer til noe som oppbygger tillit. Og det er gull verd i en globalisert verden hvor du møter mennesker fra helt andre kulturer dag etter dag.