MVA og merverdiavgift forklart — guide for nye norske bedriftseiere

Hva er merverdiavgift (mva)?

Merverdiavgift, forkortet mva og i dagligtale kalt moms, er en avgift på kjøp og salg av varer og tjenester som virksomhetene krever inn fra kundene på vegne av staten, forklarer Store norske leksikon. Mva skal legges på de fleste varer og tjenester når virksomheten selger dem, og virksomheten får på samme måte fradrag for mva på det meste den kjøper inn, opplyser Altinn.

Merverdiavgiftsloven § 1-3 kaller avgiften som skal beregnes og betales ved omsetning og uttak for utgående merverdiavgift, og avgiften som har påløpt ved kjøp eller innførsel for inngående merverdiavgift. Omsetning betyr i loven levering av varer og tjenester mot vederlag, mens uttak blant annet er når en vare tas ut fra den registrerte virksomheten, for eksempel til eierens private bruk (merverdiavgiftsloven § 3-21). Fordi hver virksomhet bare betaler differansen mellom utgående og inngående avgift, blir hvert ledd i omsetningskjeden beskattet for den merverdien det selv tilfører, og avgiften er ment å treffe forbruket (Store norske leksikon).

Plikten til å legge mva på salget begynner når virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og registreringsplikten inntrer når mva-pliktig omsetning og uttak har passert 50 000 kroner i løpet av tolv måneder, etter merverdiavgiftsloven § 2-1. Hvordan registreringen foregår, og når forhåndsregistrering eller frivillig registrering er mulig, står i guiden om mva-registrering.

Mva-satsene: 25, 15 og 12 prosent

Etter merverdiavgiftsloven § 5-1 skal det beregnes mva med alminnelig sats, med mindre omsetningen er fritatt eller Stortingets årlige vedtak om merverdiavgift gir redusert sats. For 2026 sluttet flertallet i finanskomiteen seg til regjeringens forslag om å videreføre både den alminnelige og de reduserte satsene, går det fram av finanskomiteens budsjettinnstilling. Finansdepartementets satsoversikt viser 25 prosent generell sats, 15 prosent redusert sats og 12 prosent lav sats i 2026, og de samme satsene er foreslått for 2027.

Satsen regnes av prisen før avgift, så 25 prosent mva utgjør 20 prosent av totalprisen inkludert moms, påpeker Store norske leksikon. Det er nyttig å vite når en pris er oppgitt med mva og avgiften skal trekkes ut.

Hver sats har sitt eget område:

• 25 prosent er hovedregelen og gjelder de fleste varer og tjenester, ifølge Altinn. Også mat som selges som del av en serveringstjeneste har alminnelig sats, etter merverdiavgiftsloven § 5-2.
• 15 prosent gjelder næringsmidler, som etter merverdiavgiftsloven § 5-2 er mat- og drikkevarer og andre varer bestemt til å konsumeres av mennesker, men ikke legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk.
• Vann fra vannverk og avløpstjenester har egen hjemmel for redusert sats i § 5-12 og står med 15 prosent i regjeringens forslag til satsvedtak for 2027.
• 12 prosent gjelder ifølge det samme forslaget til satsvedtak persontransport, transport av kjøretøy på fartøy, romutleie i hotellvirksomhet, kinoforestillinger, statlig finansiert allmennkringkasting og adgang til museer, fornøyelsesparker og idrettsarrangementer.
• Romutleie omfatter etter merverdiavgiftsloven § 5-5 også utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom og av fast eiendom til camping.

Unntatt og fritatt omsetning er ikke det samme

Merverdiavgiftsloven § 1-3 skiller mellom unntak fra loven, som er omsetning loven ikke omfatter, og fritak, som er omsetning loven omfatter, men der det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift. Forskjellen avgjør fradraget: en virksomhet med bare unntatt omsetning skal ikke registreres, skal ikke beregne mva på salget og får heller ikke fradrag for mva på innkjøpene, forklarer Altinn. Fritatt omsetning, ofte kalt nullsats, er derimot omfattet av loven og gir rett til registrering og fradrag for inngående mva, ifølge Altinns veiledning om merverdiavgift.

Unntatt er blant annet helsetjenester etter § 3-2, finansielle tjenester som forsikring og betalingsformidling etter § 3-6 og omsetning og utleie av fast eiendom etter § 3-11. Ifølge Altinn gjelder unntaket også undervisning, sosiale tjenester som barnehage og hjemmehjelp, kulturelle forestillinger og offentlig myndighetsutøvelse. Unntaket for fast eiendom har selv viktige unntak, blant annet romutleie i hotell, næringsmessig utleie av fritidseiendom og utleie av parkeringsplasser, og utleie av lokaler til bruk i mva-pliktig virksomhet kan registreres frivillig (Altinn).

Fritatt er blant annet aviser etter § 6-1 og bøker i siste omsetningsledd etter § 6-4. Salg til utlandet er også fritatt: varer som selges ut av merverdiavgiftsområdet etter § 6-21, og tjenester som helt ut brukes utenfor området eller er fjernleverbare tjenester til mottakere utenfor merverdiavgiftsområdet etter § 6-22. En fullstendig gjennomgang av hvilke varer og tjenester som er fritatt eller unntatt, finnes i oversikten over mva-fritak og unntak.

Utgående og inngående mva og retten til fradrag

Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten, etter merverdiavgiftsloven § 8-1. I mva-meldingen motregnes inngående mva mot utgående mva, og resultatet viser om virksomheten skal betale inn eller få tilbake penger for perioden (Altinn). Overstiger inngående avgift den utgående i en termin, skal det overskytende utbetales, forutsatt at meldingene for tidligere terminer er levert (merverdiavgiftsloven § 11-5).

Inngående mva må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget, etter merverdiavgiftsloven § 15-10. Altinn presiserer at fradrag bare gis når selgeren er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og salgsdokumentet viser selgerens organisasjonsnummer med bokstavene MVA, og at kjøperen ved tvil skal sjekke selgeren i Brønnøysundregistrene. Ved betalinger på 10 000 kroner eller mer gis fradraget bare når betalingen går via bank eller et foretak med rett til å drive betalingsformidling (merverdiavgiftsloven § 8-8).

Noen innkjøp gir ikke fradrag selv om de gjøres til virksomheten: § 8-3 nekter fradrag for blant annet servering, representasjon, gaver som ikke har bagatellmessig verdi og fast eiendom som skal dekke bolig- eller velferdsbehov. Etter § 8-4 er det heller ikke fradrag for anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy, med unntak blant annet for biler som er salgsvare eller utleiekjøretøy.

Kjøp av tjenester og varer fra utlandet

Kjøper en næringsdrivende fjernleverbare tjenester fra utlandet, skal kjøperen selv beregne og betale merverdiavgiften, etter merverdiavgiftsloven § 11-3. Altinn nevner programvare og konsulenttjenester levert over internett som eksempler, og kjøpet skal med i mva-meldingen når tjenesten ville vært avgiftspliktig om den var kjøpt fra en norsk virksomhet. En virksomhet som ikke er registrert, rapporterer slike kjøp i en egen mva-melding, men skal ikke beregne og betale avgift før samlede kjøp i et kvartal overstiger 2 000 kroner (Altinn). Reglene i § 3-30 om hvilke tjenestekjøp fra utlandet som utløser avgift, ble endret med virkning fra 1. juli 2026, viser Lovdatas tekst av merverdiavgiftsloven § 3-30.

Ved innførsel av varer skal avgiftssubjektet selv beregne og betale merverdiavgiften, etter merverdiavgiftsloven § 11-1. Grunnlaget er tollverdien, det vil si det som er betalt for varen inkludert frakt til Norge, forsikring og emballasje, med tillegg av eventuelle toll- og særavgifter, og det føres i mva-meldingen (Altinn). En virksomhet som ikke er registrert, må derimot betale mva på tollstedet eller via speditøren eller transportøren, opplyser Altinn. Når varene skal brukes i den avgiftspliktige virksomheten, regnes innførselsavgiften som inngående mva med fradragsrett, slik at den normalt ikke blir en kostnad (merverdiavgiftsloven § 8-1).

Delvis fradrag og fordelingsnøkkel

Brukes en anskaffelse både i den registrerte virksomheten og til andre formål, gir merverdiavgiftsloven § 8-2 bare fradrag for den delen som er til antatt bruk i den registrerte virksomheten. Altinn kaller det delt omsetning når en virksomhet selger både avgiftspliktige og ikke-avgiftspliktige varer eller tjenester, og da skal inngående mva på felles innkjøp fordeles forholdsmessig. Merverdiavgiftshåndboken deler vurderingen i tre: en anskaffelse som bare knytter seg til den avgiftspliktige delen gir fullt fradrag, en anskaffelse uten slik tilknytning gir ikke fradrag, og en anskaffelse til begge deler gir forholdsmessig fradrag (Skatteetatens merverdiavgiftshåndbok).

Merverdiavgiftsforskriften gir hjelpestørrelser, ofte kalt fordelingsnøkler, som skal hjelpe virksomheten å komme fram til den antatte bruken (Merverdiavgiftshåndboken om fordeling). For bygg kan inngående mva fordeles etter gulvflaten som brukes i den registrerte virksomheten i forhold til byggets samlede gulvflate, når kostnadene fordeler seg tilnærmet likt per kvadratmeter (merverdiavgiftsforskriften § 8-2-1). Felles driftskostnader kan fordeles etter den avgiftspliktige omsetningens andel av samlet omsetning i forrige regnskapsår, men bare når fordelingen i rimelig grad gjenspeiler bruken (merverdiavgiftsforskriften § 8-2-2).

Loven har også to forenklingsregler: er omsetningen fra den registrerte delen normalt ikke over fem prosent av samlet omsetning i et regnskapsår, er det ingen fradragsrett for fellesanskaffelser, og er den unntatte delen normalt ikke over fem prosent, er det fullt fradrag (merverdiavgiftsloven § 8-2). Den første regelen gjelder likevel ikke virksomheter som hovedsakelig omsetter finansielle tjenester (§ 8-2).

Endres bruken av en større investering senere, skal fradraget justeres, og merverdiavgiftsloven § 9-1 regner maskiner og inventar med minst 50 000 kroner i inngående mva og fast eiendom med minst 100 000 kroner i inngående mva på byggekostnadene som slike kapitalvarer. Justeringsperioden er fem regnskapsår for maskiner og inventar og ti år for fast eiendom (merverdiavgiftsloven § 9-4).

Mva-meldingen: terminer og frister

Den som er eller skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal levere skattemelding for merverdiavgift, i dagligtale mva-melding, og den skal leveres selv om det ikke har vært mva-pliktig omsetning i terminen (skatteforvaltningsloven § 8-3). Hovedregelen er seks perioder på to kalendermåneder hver, fra januar og februar til november og desember (skatteforvaltningsforskriften § 8-3-1). Har en virksomhet gjentatt og i vesentlig grad brutt opplysningsplikten, kan skattekontoret bestemme månedlig levering i inntil 12 måneder (skatteforvaltningsforskriften § 8-3-2).

Fristen er en måned og ti dager etter at perioden er slutt, men for tredje periode, mai og juni, er fristen 31. august (skatteforvaltningsforskriften § 8-3-10). Altinn lister fristene som 10. april, 10. juni, 31. august, 10. oktober, 10. desember og 10. februar, og skyldig mva skal være betalt innen samme frist.

Virksomheter med mva-pliktig omsetning og uttak på høyst én million kroner i et kalenderår kan få samtykke fra skattekontoret til å levere én gang i året, hvis de har vært registrert med vanlige perioder i minst tolv måneder og har overholdt opplysnings- og betalingsplikten (skatteforvaltningsforskriften § 8-3-3). Søknaden må være kommet fram innen 1. februar for å gjelde samme år, og den årlige meldingen har leverings- og betalingsfrist 10. mars året etter (Altinn). Den som ser at omsetningen vil passere én million kroner i løpet av året, skal straks melde fra til skattekontoret (skatteforvaltningsforskriften § 8-3-6).

Meldingen kan sendes direkte fra de fleste regnskapssystemer eller fylles ut i Skatteetatens egen løsning (Altinn). Skatteetaten skiller mellom mva-melding for alminnelig næring, for primærnæring, for omvendt avgiftsplikt og for mva-kompensasjon, og den som skal sende inn, trenger riktig tilgangspakke i Altinn, der de gamle rollene fjernes 1. januar 2027 (skatteetaten.no om mva-meldingen).

Mva i landbruket: årstermin og særregler

Skattepliktige innen fiske, skogbruk og jordbruk med binæringer som husdyrhold, hagebruk og gartneri, og som produserer og selger egne produkter, skal levere mva-melding én gang i året med kalenderåret som periode (skatteforvaltningsforskriften § 8-3-7). Leveringsfristen er tre måneder og ti dager etter at året er omme (skatteforvaltningsforskriften § 8-3-10), og Altinn oppgir den som 10. april med samme frist for betaling. Ordningen gjelder ikke virksomheter som skal selge eller foredle landbruksprodukter, som salgslag, meierier, slakterier og sagbruk, og de leverer med vanlige tomånedersperioder (§ 8-3-7).

Inntekter fra utnyttelse av rett til jakt, fiske, torv, sand, grus og stein skal også med i primærnæringsmeldingen, og det samme gjelder tjenester for andre med betydelige driftsmidler som brukes minst 60 prosent av tiden i eget jord- eller skogbruk, så lenge virksomheten er knyttet til gården og ikke drives som selvstendig næring (skatteforvaltningsforskriften § 8-3-7). Annen næringsvirksomhet kan tas med i den samme meldingen når mva-pliktig omsetning og uttak der ikke overstiger 30 000 kroner (merverdiavgiftsloven § 15-1). Overstiger den grensen, må den andre virksomheten registreres for seg, og det kan gjøres selv om den har under 50 000 kroner i omsetning (Altinn).

Tar bonden ut produkter fra eget jordbruk, skogbruk eller fiske til privat bruk eller til bruk innenfor disse næringene, er uttaket fritatt for mva etter merverdiavgiftsloven § 6-20. Fritaket gjelder uforedlede produkter og omfatter blant annet eierens husstand, kost og naturallønn til ansatte når det ikke trekkes i lønnen, og kårkontrakter, mens gaver ut over det som er vanlig i en privat husholdning er avgiftspliktige (Merverdiavgiftshåndboken).

Boliger på gården gir, som andre boliger, ikke fradrag, siden merverdiavgiftsloven § 8-3 avskjærer fradrag for fast eiendom som skal dekke boligbehov. Unntaket er seter- og skogshusvære i jord- og skogbruk og gjeterhytter i reindriften, der oppføring og vedlikehold gir fradrag når byggene er avskrivbare driftsmidler etter skatteloven (merverdiavgiftsforskriften § 8-3-1). Klagenemnda for merverdiavgift har i flere saker nektet fradrag fordi bygget i funksjon og standard lignet en vanlig hytte eller bolig (Merverdiavgiftshåndboken om primærnæringsbygg).

Samvirkeforetak som foredler eller selger medlemmenes produkter fra jordbruk, skogbruk eller fiske, kan oppgi mva i avregningen på vegne av en leverandør som ikke er registrert, når minst 80 prosent av omsetningen gjelder medlemmenes produkter (merverdiavgiftsforskriften § 15-11-1). Da ordningen ble innført, var det forutsatt at slike produsenter ikke betaler inn avgiftsbeløpet, men at beløpet oppgis til skattemyndighetene og beskattes på vanlig måte (Merverdiavgiftshåndboken). Hvordan driften av en melkegård ser ut i praksis, er beskrevet i artikkelen Slik er det å drive melkegård.

Krav til fakturaen

Bare den som er registrert, kan oppgi mva-beløp på en faktura eller opplyse at prisen inkluderer mva (merverdiavgiftsloven § 15-11). Den som likevel har fakturert med mva uten å være registrert, skal gi skattekontoret skriftlig melding innen ti dager etter utløpet av måneden fakturaen ble utstedt, med mindre feilen rettes overfor kjøperen (§ 15-11). Salgsdokumentet kan ikke utstedes før varen eller tjenesten er levert (merverdiavgiftsloven § 15-10), og det skal utstedes snarest mulig og senest en måned etter levering (bokføringsforskriften § 5-2-2).

Virksomheten får ikke et eget mva-nummer, men viser registreringen ved å sette bokstavene MVA etter organisasjonsnummeret på forretningsdokumentene (Altinn). Selgerens navn og organisasjonsnummer skal stå på fakturaen, og når kjøperens organisasjonsnummer oppgis og kjøperen er registrert, skal også det etterfølges av MVA (bokføringsforskriften § 5-1-2). Aksjeselskaper skal i tillegg ha med ordet «Foretaksregisteret» og adressen til hovedkontoret (§ 5-1-2). Salg med ulike satser, fritatt salg og unntatt salg skal stå hver for seg og summeres særskilt (bokføringsforskriften § 5-1-5). Mottar kjøperen en faktura som ikke oppfyller kravene, må kjøperen kreve et nytt salgsdokument, viser Merverdiavgiftshåndboken.

Etter bokføringsforskriften § 5-1-1 skal en faktura minst inneholde:

• nummer og dato for utstedelsen
• hvem partene er
• hva som er levert, og hvor mye
• når og hvor leveringen skjedde
• pris og forfallsdato
• eventuell merverdiavgift, oppgitt i norske kroner
• merknaden «Omvendt avgiftsplikt – Merverdiavgift ikke beregnet» når kjøperen skal beregne avgiften, som ved salg av klimakvoter og gull til næringsdrivende

Momsregnskap: spesifikasjon, koder og oppbevaring

Den som har plikt til å levere mva-melding, har som hovedregel bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2. For hver periode med pliktig regnskapsrapportering skal virksomheten kunne lage en spesifikasjon av merverdiavgift (bokføringsloven § 5). Spesifikasjonen skal vise grunnlaget for utgående avgift og for fradragsberettiget inngående avgift og innførselsavgift fordelt på satsene per termin, fritatt og unntatt omsetning, kjøp med omvendt avgiftsplikt og eventuelle forskjeller mellom regnskapet og det som er innberettet (bokføringsforskriften § 3-1).

Mva-meldingen bruker standard mva-koder fra SAF-T, og Skatteetaten har publisert en kodeliste og en oversikt over hvordan de gamle mva-kodene svarer til de nye (Skatteetatens dokumentasjon av mva-meldingen). Valideringen av meldingen tåler små avrundingsforskjeller, med en toleranse på en krone per linje og minst 10 kroner per melding (Skatteetatens spørsmål og svar om mva-meldingen). I praksis betyr det at regnskapets mva-kontoer bør avstemmes mot spesifikasjonen før meldingen sendes, slik at differanser blir oppdaget og forklart i tide.

Spesifikasjoner og dokumentasjon av bokførte opplysninger, inkludert fakturaene bak mva-meldingen, skal oppbevares i Norge i fem år etter regnskapsårets slutt (bokføringsloven § 13). For den som leverer årlig mva-melding, gjelder i tillegg at salgsdokumentet ikke kan utstedes senere enn i det kalenderåret leveringen skjedde, med mindre en særregel om datering benyttes (bokføringsforskriften § 5-2-2). Hvilke regnskapsplikter som gjelder ut over mva, er beskrevet i guiden om årsregnskap for små foretak.

Rette feil, tap på kunder og sanksjoner

Oppdager virksomheten en feil i en levert mva-melding, kan den endre opplysningene ved å levere en endringsmelding (skatteforvaltningsloven § 9-4). Endringsmeldingen må være kommet fram senest tre år etter leveringsfristen, og retten gjelder ikke områder der skattemyndighetene har varslet at fastsettingen er under kontroll (§ 9-4). Når en faktura må erstattes, skal det utstedes en kreditnota som reverserer den opprinnelige fakturaen sammen med det nye salgsdokumentet (bokføringsforskriften § 5-2-7).

Blir en kundefordring som det er beregnet utgående mva av, endelig konstatert tapt fordi kunden ikke kan betale, kan beregningsgrunnlaget korrigeres (merverdiavgiftsloven § 4-7). Fra 2026 faller denne adgangen bort etter 24 måneder når fordringen gjelder nærstående (merverdiavgiftsloven § 4-7).

For sen eller manglende levering kan gi tvangsmulkt, og for sen betaling gir forsinkelsesrenter (Altinn). Gir virksomheten uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan den ilegges tilleggsskatt på 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne vært oppnådd (skatteforvaltningsloven § 14-5). Ved forsett eller grov uaktsomhet kan det i tillegg ilegges skjerpet tilleggsskatt på 20 eller 40 prosent (skatteforvaltningsloven § 14-6). Tilleggsskatt fastsettes likevel ikke når virksomheten frivillig retter opplysningene uten at rettingen er framkalt av kontroll eller av opplysninger skattemyndighetene har fått fra andre, og heller ikke når feilen skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil (skatteforvaltningsloven § 14-4).