MVA-registrering: grense, plikt og prosess i Altinn

Når må du registrere deg i Mva-registeret?

Etter merverdiavgiftsloven § 2-1 skal næringsdrivende og offentlig virksomhet registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven, til sammen har oversteget 50 000 kroner i en periode på tolv måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er grensen 140 000 kroner (merverdiavgiftsloven § 2-1). Ved salg av billetter til idrettsarrangementer er grensen 3 millioner kroner, men for de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn gjelder den vanlige grensen (merverdiavgiftsloven § 2-1).

Grensen gjelder omsetning uten merverdiavgift, og den er ikke knyttet til kalenderåret, men til hvilken som helst periode på tolv måneder (Merverdiavgiftshåndboken). Skatteetaten nevner som eksempel en periode fra februar ett år til januar året etter, eller fra august til juli. Det er tidspunktet for levering av varen eller tjenesten som avgjør når grensen nås, ikke når fakturaen sendes, slik Skatteklagenemnda la til grunn i et vedtak fra 2023 (Merverdiavgiftshåndboken).

Bare den merverdiavgiftspliktige delen av omsetningen teller med når grensen skal vurderes, opplyser Skatteetaten. Omsetning som er fritatt for avgift, er etter definisjonen i merverdiavgiftsloven § 1-3 omfattet av loven og regnes derfor med, mens omsetning som er unntatt fra loven, holdes utenfor. Forskjellen mellom fritak og unntak er forklart i oversikten over mva-fritak og unntak.

Når vilkårene er oppfylt, skal melding om registrering sendes uten ugrunnet opphold (skatteforvaltningsforskriften § 8-13-1). Fra samme tidspunkt inntrer avgiftsplikten, slik at virksomheten skal beregne og betale merverdiavgift av omsetningen (Merverdiavgiftshåndboken).

Hvem som er registreringspliktig, og hva som teller som én virksomhet

Merverdiavgiftsloven § 2-2 slår fast at flere virksomheter som drives av samme eier, skal registreres som ett avgiftssubjekt. Det gjelder dermed bare én beløpsgrense for hvert avgiftssubjekt, for eksempel et aksjeselskap eller en kommune (Merverdiavgiftshåndboken). En del av et avgiftssubjekt kan likevel registreres for seg dersom den er fysisk og formelt skilt ut og har eget regnskap (merverdiavgiftsloven § 2-2).

To eller flere samarbeidende selskaper kan registreres som ett avgiftssubjekt når minst 85 prosent av kapitalen i hvert selskap eies av ett eller flere av de andre, og alle blir da solidarisk ansvarlige for avgiften (merverdiavgiftsloven § 2-2). Skatteetaten krever i tillegg at alle selskapene driver næringsvirksomhet, og at minst ett av dem har omsetning til andre enn de deltakende selskapene over registreringsgrensen.

Noen situasjoner gir registreringsplikt som er lette å overse. En virksomhet som allerede er registrert og starter en ny aktivitet i næring, blir avgiftspliktig for den nye aktiviteten uten hensyn til beløpsgrensen (Merverdiavgiftshåndboken). Den som overtar en virksomhet som allerede har passert grensen, blir avgiftspliktig fra første krone, og salg av brukte driftsmidler kan løfte omsetningen over grensen og dermed utløse registreringsplikt (Merverdiavgiftshåndboken). Konkursbo skal registreres dersom skyldneren var registrert eller registreringspliktig, og det samme gjelder dødsbo etter en som var det (merverdiavgiftsloven § 2-1).

Mindreårige som har fylt 15 år, kan på visse vilkår registreres på eget navn (Merverdiavgiftshåndboken), og Brønnøysundregistrene krever da tillatelse fra verge som statsforvalteren har godkjent. Hvordan et enkeltpersonforetak blir opprettet og registrert, står i guiden om enkeltpersonforetak.

Frivillig registrering gjelder bare noen grupper

Frivillig registrering er ikke en åpen ordning for alle som ligger under registreringsgrensen. Etter Merverdiavgiftshåndboken er beløpsgrensen satt nettopp for å hindre at virksomheter med under 50 000 kroner i omsetning blir registrert. En nyetablert virksomhet med store innkjøp før salget kommer i gang, må i stedet se på forhåndsregistrering eller tilbakegående avgiftsoppgjør, som er omtalt lenger ned.

Frivillig registrering gir rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten, og søknaden sendes på Skatteetatens nettsider (Altinn). Bortforpaktere, skogsveiforeninger og utbyggere av vann- og avløpsanlegg kan registreres uten krav til omsetning (Merverdiavgiftshåndboken), mens beløpsgrensen gjelder tilsvarende for utleiere av bygg og baneanlegg (merverdiavgiftsloven § 2-3). Merverdiavgiftsloven § 2-3 åpner for frivillig registrering for disse gruppene:

• næringsdrivende og offentlig virksomhet som leier ut bygg eller anlegg til registrerte virksomheter, kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale sammenslutninger
• bortforpaktere av landbrukseiendom på minst fem dekar og utleiere av jordbruksarealer uten bygninger
• foreninger som har til formål å bygge og vedlikeholde skogsvei
• utbyggere som utenfor næring bygger vann- og avløpsanlegg i privat regi, når anlegget etterpå overtas av en registrert virksomhet i vann- eller avløpssektoren
• næringsdrivende og offentlig virksomhet som mot vederlag stiller baneanlegg til disposisjon for registrert virksomhet

Frivillig registrering ved utleie av bygg og lokaler

Utleiere som registrerer seg frivillig, kan få fradrag for merverdiavgift på kostnader til lokalene, for eksempel bygging, reparasjoner, vedlikehold og forvaltning, opplyser Skatteetaten. Registreringen omfatter bare arealer der leietakeren selv ville hatt fradragsrett eller rett til kompensasjon om leietakeren hadde eid bygget, og det må være en ubrutt kjede av frivillig registrerte fra utleieren til den som bruker lokalene (merverdiavgiftsforskriften § 2-3-1).

Skatteetaten stiller fire krav: utleieren må drive næringsvirksomhet, minst én leietaker må drive merverdiavgiftspliktig virksomhet og være registrert, leieinntektene fra slike leietakere må ha vært minst 50 000 kroner de siste 12 månedene, og det må finnes en leieavtale. Bruker en leietaker som ikke er registrert, deler av bygget, kan utleieren verken fakturere husleien for de arealene med merverdiavgift eller få fradrag for kostnadene knyttet til dem (Skatteetaten).

Frivillig registrering av utleiere kan få virkning fra en oppgavetermin som utløp inntil seks måneder før den elektroniske søknaden ble loggført (merverdiavgiftsloven § 14-1). Ved utgangen av hvert kalenderår må utleieren ha klar dokumentasjon i form av leiekontrakter, målsatte tegninger over hvordan arealene brukes, en oversikt over leietakernes bruk gjennom året og en fordeling av kostnadene per leietaker (Skatteetaten). For bygg under oppføring kan også en utleier forhåndsregistreres, men vilkårene er neppe oppfylt før det er inngått leiekontrakter med avgiftspliktige brukere i tilstrekkelig omfang (Merverdiavgiftshåndboken).

Forhåndsregistrering når du har store investeringer før salget starter

Merverdiavgiftsloven § 2-4 lar den som ikke har nådd beløpsgrensen, bli forhåndsregistrert i to situasjoner: når det er gjort betydelige anskaffelser som har direkte sammenheng med senere avgiftspliktig omsetning, eller når omsetningen vil passere grensen senest tre uker etter at den starter. Med betydelige anskaffelser menes minst 250 000 kroner medregnet merverdiavgift, og det må framstå som overveiende sannsynlig at virksomheten ved normal drift får en omsetning betydelig over grensen (merverdiavgiftsforskriften § 2-4-1). Forhåndsregistrering gis ikke dersom det ventes at det går mindre enn fire måneder fra søknaden til grensen nås (merverdiavgiftsforskriften § 2-4-1), og Skatteetaten ber ofte om et budsjett som viser forventet omsetning.

Bare merverdiavgiftspliktige anskaffelser teller, og kapitalinnskudd i form av tingsinnskudd eller immaterielle verdier i et nystiftet aksjeselskap regnes ikke som anskaffelser (Merverdiavgiftshåndboken). Forhåndsregistreringen gis alltid for et bestemt tidsrom, og kommer virksomheten ikke i gang som forutsatt, skal den slettes, med mindre skattekontoret forlenger perioden (Merverdiavgiftshåndboken). Fradragsført inngående avgift kan da kreves tilbakebetalt etter en konkret vurdering (Merverdiavgiftshåndboken).

I saken om Bremangerlandet Vindpark fra 2015 godtok Høyesterett at forhåndsregistreringen ikke ble forlenget fordi konsesjonssøknaden ikke var avgjort, og selskapet måtte betale tilbake merverdiavgift det hadde fått utbetalt (Høyesterett). Forhåndsregistrering av praktiske grunner får virkning fra terminen omsetningen starter, og det er ikke til hinder at grensen passeres allerede med første faktura (Merverdiavgiftshåndboken). Får du avslag, kan fradrag likevel oppnås gjennom tilbakegående avgiftsoppgjør når virksomheten senere blir ordinært registrert (Merverdiavgiftshåndboken).

Slik registrerer du virksomheten, steg for steg

Registreringen skjer i Skatteetatens egen digitale løsning på skatteetaten.no, som har erstattet Samordnet registermelding del 2, og papirskjema kan ikke lenger brukes (Merverdiavgiftshåndboken). Virksomheten må først ha et organisasjonsnummer, og den som søker, må ha elektronisk ID og tilgang til signering i Altinn (Altinn). Det er skattekontoret som avgjør om virksomheten blir registrert (Merverdiavgiftshåndboken).

Svaret kommer i virksomhetens innboks i Altinn, vanligvis etter noen minutter, men det kan ta opptil tre uker når Skatteetaten trenger flere opplysninger (Skatteetaten). Mens søknaden behandles, kan du ikke sende fakturaer med merverdiavgift, og etterspurt dokumentasjon bør sendes så raskt som mulig (Skatteetaten). Hvordan et aksjeselskap stiftes og meldes til Foretaksregisteret, står i guiden om å stifte aksjeselskap. Prosessen ser slik ut:

• Registrer virksomheten i Enhetsregisteret med Samordnet registermelding hos Brønnøysundregistrene, som også brukes for meldinger til Foretaksregisteret.
• Er virksomheten registreringspliktig i Foretaksregisteret, for eksempel et aksjeselskap, må den være registrert der før registrering i Mva-registeret kan skje (merverdiavgiftsloven § 14-1).
• Logg inn i Skatteetatens registreringsløsning med tilgangspakken for merverdiavgift, som blant andre daglig leder og styreleder får automatisk (Skatteetaten).
• Til og med 31. desember 2026 kan også enkelte eldre roller brukes, før rollene i Altinn II fjernes 1. januar 2027 (Skatteetaten).
• Svar på spørsmålene i løsningen, som avgjør hvilken registreringstype virksomheten får; de fleste havner under ordinær registrering (Skatteetaten).
• Driver virksomheten flere typer næring, for eksempel snekkerarbeid og jordbruk, må den registreres for hver av dem og levere egen mva-melding for primærnæring (Skatteetaten).

Mva-nummer og hvordan du ser om en virksomhet er mva-registrert

Et eget mva-nummer finnes ikke, for mva-nummeret er det samme som organisasjonsnummeret, opplyser Brønnøysundregistrene. Organisasjonsnummeret har 9 siffer (Brønnøysundregistrene), og registreringen i Mva-registeret markeres ved at nummeret får tilføyelsen MVA (Merverdiavgiftshåndboken). På salgsdokumenter skal selgerens organisasjonsnummer etterfølges av bokstavene MVA når selgeren er registrert, og det samme gjelder kjøperens nummer når kjøperen er registrert og nummeret oppgis (bokføringsforskriften § 5-1-2).

Om en virksomhet er registrert, ser du ved å søke den opp i Enhetsregisteret hos Brønnøysundregistrene, der registreringen står under «Særlige opplysninger» (Skatteetaten). Bare den som er registrert, kan oppgi merverdiavgift i salgsdokumentasjon eller opplyse at prisen inkluderer merverdiavgift (merverdiavgiftsloven § 15-11). Har noen likevel fakturert med merverdiavgift uten å være registrert, skal skattekontoret få skriftlig melding innen ti dager etter utgangen av måneden fakturaen ble utstedt, med mindre feilen rettes overfor kjøperen (merverdiavgiftsloven § 15-11). Et oppslag før du betaler en faktura med merverdiavgift fra en ukjent leverandør, viser derfor om leverandøren har lov til å kreve avgiften.

Etter registreringen: faktura, første mva-melding og fradrag bakover i tid

Når registreringen er godkjent, skal salget som førte omsetningen over grensen, faktureres med merverdiavgift (Skatteetaten). Var fakturaen allerede sendt uten avgift, utsteder du en kreditnota uten merverdiavgift og en ny faktura med merverdiavgift (Skatteetaten). De fleste virksomheter leverer mva-melding 6 ganger i året, og svaret på registreringssøknaden opplyser hvor ofte virksomheten skal levere (Skatteetaten). Ble virksomheten registrert for sent, må meldingene for de tidligere periodene leveres så snart som mulig (Skatteetaten).

Mva-meldingen skal leveres også for terminer uten avgiftspliktig omsetning (skatteforvaltningsloven § 8-3), og når opplysningene ikke kommer innen fristen, kan skattemyndighetene ilegge daglig løpende tvangsmulkt (skatteforvaltningsloven § 14-1). Satser, fradragsregler, terminer og frister for selve mva-meldingen er forklart i guiden om merverdiavgift.

En nyregistrert virksomhet kan kreve fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som er kjøpt inntil tre år før registreringen, så langt anskaffelsene har direkte sammenheng med omsetningen i den registrerte virksomheten (merverdiavgiftsloven § 8-6). Fradrag gis ikke for varer og tjenester som ble solgt videre før registreringen, og kravet må settes fram senest tre år etter at virksomheten ble registrert (merverdiavgiftsloven § 8-6). Skatteetaten nevner utgifter til telefon, PC og investeringer som eksempler, og kvitteringene må kunne legges fram hvis etaten ber om dem.

Utenlandske virksomheter: representant eller direkte registrering

Avgiftssubjekter uten forretningssted eller hjemsted i Norge skal som hovedregel registreres ved en representant som har hjemsted eller forretningssted her (merverdiavgiftsloven § 2-1). Plikten gjelder ikke virksomheter hjemmehørende i en EØS-stat eller Storbritannia når staten etter avtale med Norge utveksler opplysninger og bistår med innfordring av merverdiavgiftskrav (merverdiavgiftsloven § 2-1). Skatteetaten lister opp hvilke land dette gjelder, blant dem Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og Polen, og opplyser at virksomheten selv må finne en representant.

Representanten er solidarisk ansvarlig for at mva-meldingen leveres og avgiften betales, men for virksomheter fra landene på listen har en eventuell representant ikke slikt betalingsansvar (Skatteetaten). Representantens navn og adresse skal stå på salgsdokumentet (bokføringsforskriften § 5-1-2). Utenlandske næringsdrivende får enhetstypen NUF ved registrering i Enhetsregisteret, uansett om de har eget forretningssted eller bruker representant (Merverdiavgiftshåndboken).

Også en utenlandsk virksomhet blir registreringspliktig først når omsetningen i Norge passerer 50 000 kroner i løpet av 12 måneder (Merverdiavgiftshåndboken). Selgere i utlandet som bare leverer varer med lav verdi eller fjernleverbare tjenester til forbrukere i Norge, kan i stedet velge den forenklede registreringsordningen, som ikke krever at beløpsgrensen er nådd (merverdiavgiftsloven § 14-4). Den som bruker den forenklede ordningen, skal ikke samtidig stå i Merverdiavgiftsregisteret (merverdiavgiftsloven § 14-4).

Hva skjer hvis du registrerer deg for sent?

Skattemyndighetene kan fastsette merverdiavgiften også når virksomheten aldri har levert mva-melding, fordi reglene om endring gjelder tilsvarende når det ikke finnes noen fastsetting (skatteforvaltningsloven § 12-1). For sent innbetalt avgift gir renter fra forfall til betaling skjer (skattebetalingsloven § 11-1), og Skatteetaten peker på at renter påløper for det som skulle vært betalt i tidligere perioder.

Tilleggsskatt ilegges den som unnlater å gi pliktige opplysninger når det kan føre til skattemessige fordeler, men ikke når forholdet må anses unnskyldelig (skatteforvaltningsloven § 14-3). Satsen er 20 prosent av den skattemessige fordelen (skatteforvaltningsloven § 14-5). Ved forsett eller grov uaktsomhet kan skjerpet tilleggsskatt på 20 eller 40 prosent komme i tillegg til den ordinære tilleggsskatten (skatteforvaltningsloven § 14-6).

Etter skatteforvaltningsloven § 14-4 fastsettes ikke tilleggsskatt når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger slik at riktig skatt kan fastsettes, så lenge rettingen ikke er framkalt av kontroll eller av opplysninger skattemyndighetene har fått fra andre. Fristen for å endre fastsettingen er normalt fem år etter utgangen av skattleggingsperioden, men ti år når det ilegges skjerpet tilleggsskatt eller forholdet anmeldes for skattesvik (skatteforvaltningsloven § 12-6). Det lønner seg derfor å følge med på omsetningen de siste tolv månedene fortløpende, ikke bare ved årsskiftet.

Endre eller slette registreringen

Endringer i tidligere gitte opplysninger, eller at virksomheten ikke lenger oppfyller vilkårene, skal meldes til skattemyndighetene (skatteforvaltningsloven § 8-13). Skatteetaten nevner oppstart av en ny type virksomhet ved siden av den gamle som et eksempel på en endring som må meldes.

Registreringen skal slettes når virksomheten er opphørt, eller når skattekontoret av særlige grunner finner å kunne slette den (merverdiavgiftsloven § 14-3). Faller omsetningen under grensen uten at virksomheten er slettet av slike grunner, skal den forbli registrert i minst to hele kalenderår (merverdiavgiftsloven § 14-3). I praksis slettes den først når omsetningen de tre foregående kalenderårene har ligget under grensen, men skyldes nedgangen at virksomheten er lagt om eller delvis solgt, skal den slettes straks (Merverdiavgiftshåndboken).

Etter slettingen beholder virksomheten organisasjonsnummeret, men den kan ikke lenger fakturere med merverdiavgift, og den siste mva-meldingen må leveres (Skatteetaten). En virksomhet som er med i en fellesregistrering, må først gå ut av den før registreringen kan slettes, og blir virksomheten avgiftspliktig igjen, kan den raskt registreres på nytt (Skatteetaten). Klage på vedtak om registrering eller sletting avgjøres av Skattedirektoratet (Merverdiavgiftshåndboken).