Mime vs verbal teater: når taushet taler sterkere

Mime er kunsten å formidle innhold uten ord. Utøveren bruker kropp, gester og ansiktsuttrykk for å fortelle en historie eller vise en handling. Ifølge Store norske leksikon bruker mime altså ikke ord, men er stumt spill. I en verden der mye kommunikasjon er verbalt, minner mime om at kroppsspråket spiller en sentral rolle i hvordan mennesker forstår hverandre.

Når du presenterer for en forsamling, forhandler med en klient eller leder et møte, er det du gjør med kroppen din like viktig som ordene. Mime og verbal teater er to ender av samme spektrum. På den ene siden står mime som ikke-verbal uttrykksform. På den andre siden står teater som gjerne baserer seg på et nedskrevet skuespill og talte ord. Ifølge Store norske leksikon kommuniserer teater primært gjennom handling, og det finnes mange ulike former og sjangre. Artikkelen ser på hva som skiller de to uttrykksformene, og hva fagfolk kan lære av begge.

Fra antikken til Marcel Marceau

Mime er ikke en ny oppfinnelse. Ifølge Store norske leksikon var mimer populære som folkelig underholdning i Roma fra 50 fvt., og i gresk-romersk antikk ble mime brukt som betegnelse på en form for komedie. Betegnelsen mimus ble tidlig brukt om en skuespiller, forstått som en etterligner.

Ifølge Store norske leksikon regnes Marcel Marceau i det 20. århundre som en av de viktigste fornyerne av uttrykksformen. Ifølge Store norske leksikon ble han i 1945 medlem av Jean-Louis Barraults teatertrupp, men dannet senere sin egen gruppe. Ifølge Store norske leksikon var han på avskjedsturné i Amerika og Europa i 2004–2005.

Pantomime har en lang historie parallelt med mime. Ifølge Store norske leksikon var pantomime i romertiden en sjanger som kom til Roma fra Sør-Italia under keiser Augustus. Maskerte utøvere spilte stumt sin rolle til akkompagnement av et orkester, gjerne med seriøst innhold basert på myter og legender. Ifølge Store norske leksikon oppsto komisk pantomime i Frankrike rundt 1700 som en avlegger av commedia dell’arte på markedsteatrene i Paris. Fransk teaterlovgivning gjorde periodvis sjangeren stum, og teatrene brukte da musikk, ekspressivt kroppsspråk og tekstplakater for å omgå forbudet. Ifølge Store norske leksikon kom denne formen til England i 1714, der den blant annet ble videreutviklet av John Rich med fokus på forvandlinger, forfølgelser og spesialeffekter. Dagens engelske Christmas Pantomime er en etterkommer av denne formen.

Hva er mime egentlig?

Ifølge Store norske leksikon er mime en kunstnerisk uttrykksform som benytter kropp, gester og ansiktsuttrykk for å formidle innhold. Mime bruker altså ikke ord, men er stumt spill. Utøveren etterligner eller hermer ved hjelp av kropps- og ansiktsmimikk.

Ordet pantomime brukes ofte i samme betydning som mime. Ifølge Store norske leksikon er pantomime en uttrykksform som baserer seg på kropp, gester og ansiktsuttrykk for å formidle sitt innhold uten å bruke stemmen. Samtidig brukes pantomime som sjangerbetegnelse på ulike fenomen i den europeiske teaterhistorien, fra romersk dansedrama til fransk komisk pantomime og engelsk Christmas Pantomime.

Teater som kunstform kommuniserer primært gjennom handling. Ifølge Store norske leksikon baserer teater seg gjerne på et nedskrevet skuespill, men det finnes også teater som har andre utgangspunkt, for eksempel improvisasjonsteater. Scenekunst er en samlebetegnelse for teater, dans, ballett, opera og performance. Ifølge Store norske leksikon ble betegnelsen scenekunst tatt i bruk i etterkrigstiden, og «Fri scenekunst» ble en post på statsbudsjettet på tidlig 1980-tallet.

Verbal teater — den andre siden

Verbal teater, eller teater som sentrerer seg om talte ord, har andre styrker enn mime. Ifølge Store norske leksikon er teater en kunstnerisk uttrykksform der skuespillere framfører en forestilling for publikum. Teater forutsetter at både utøver og tilskuer er til stede under framføringen, i motsetning til hørespill, TV-drama og film som er basert på opptak. Teater baserer seg gjerne på et nedskrevet skuespill, og kommuniserer primært gjennom handling.

Ord gjør det mulig å bygge subtile narrativer og forklare abstrakte konsepter. En skuespiller kan formidle komplekse følelser gjennom tonefall, rytme og ordvalg. Samtidig er kroppsspråket en vesentlig del av kommunikasjonen. Ifølge Store norske leksikon utgjør kroppsspråket en vesentlig del av kommunikasjonen vår, og dersom det er motsetning mellom ord og kroppsspråk, skaper det som regel forvirring og usikkerhet. Mange politikere har bevisst trent seg opp i kroppsspråk for å formidle synspunkter med større tyngde.

Kroppsspråk varierer fra kultur til kultur. Dette gjelder også i møte med teater og mime. Hva som oppfattes som varmt imøtekommende i én kultur, kan bli misforstått i en annen. For både verbal og ikke-verbal scenekunst er det derfor viktig å være bevisst hvordan kropp og ansikt formidler budskap.

Mime som ikke-verbal uttrykksform

For å forstå kraften i mime, må man se på hvordan utøveren bruker kroppen. Ifølge Store norske leksikon etterligner eller hermer mimen ved å bruke kropps- og ansiktsmimikk. Bevegelsene skal formidle innhold uten bruk av ord.

Ifølge Store norske leksikon kan kommunikasjon foregå uten bruk av ord og setninger. Mennesker bruker ikke-språklige gester, hvorav noen er improviserte, som det å mime en spesifikk handling. Dette viser at kommunikasjon er noe utover ren bruk av språklige konvensjoner.

Når mimen bygger en imaginær vegg eller håndterer en usynlig gjenstand, er det nettopp de ikke-verbale signalene som skaper forståelse hos publikum. Publikum søker etter den beste helhetsforklaringen på hva som formidles.

Mime som kunstform

Mime er en spesialisert uttrykksform med lange tradisjoner både som folkelig underholdning og som scenekunst.

Hvorfor mime fanger publikum

Mime krever at publikum er aktive tolker. Siden uttrykksformen ikke bruker ord, må tilskueren lese kroppsspråk, gester og ansiktsuttrykk for å forstå handlingen. Ifølge Store norske leksikon bruker mennesker ikke-språklige gester og handlinger for å kommunisere, og mottakeren søker etter den beste helhetsforklaringen på hva avsenderen mener.

Teater forutsetter at både utøver og tilskuer er til stede under framføringen. Ifølge Store norske leksikon er teater en av de eldste kunstformene i Europa, og det har blitt benyttet i religiøse, pedagogiske og politiske kontekster, i tillegg til som kunst og underholdning. Også mime har historisk hatt bred appell, fra antikkens folkelige komedie til moderne scenekunst.

For en mime er kroppsspråket det eneste verktøyet. Når ord ikke brukes, blir hver bevegelse og hvert ansiktsuttrykk avgjørende for hvordan budskapet oppfattes.

Mime i dag

Mime lever videre som del av den brede scenekunsten. Ifølge Store norske leksikon omfatter scenekunst teater, dans, ballett, opera og performance. I dagens språkbruk dominerer en bred forståelse av scenekunst, der teater og dans ofte er integrert.

Ifølge Store norske leksikon regnes Marcel Marceau som en av de viktigste fornyerne av mime i det 20. århundre. Ifølge Store norske leksikon ble hans skole, École de mimodrame de Paris, grunnlagt i 1978.

Kommunikasjon uten ord er fortsatt relevant. Ifølge Store norske leksikon viser det at menneskelig kommunikasjon forutsetter evnen til å gjøre slutninger. Når en mime framfører en handling, er det publikums evne til å tolke ikke-verbale signaler som skaper mening.

Kjennetegn ved mime

En mime bygger uttrykket sitt på flere grunnleggende prinsipper som er felles for ikke-verbal scenekunst:

• Kropp og gester: Mime bruker kroppen som hovedverktøy for å formidle innhold.
• Ansiktsuttrykk: Mimikk er sentralt for å vise følelser og reaksjoner.
• Stumt spill: Utøveren bruker ikke ord eller stemme.
• Etterligning: Mimen hermer eller etterligner handlinger, gjenstander og motstand.

Mime eller teater: hva velger du?

Valget mellom mime og verbal teater avhenger av hva du vil formidle. Verbal teater egner seg godt når budskapet krever presisjon i ordvalg, abstrakte forklaringer eller spesifikk informasjon. Teater baserer seg gjerne på et nedskrevet skuespill, og skuespilleren har stemmen som et sentralt verktøy.

Mime egner seg når du vil vise fremfor å forklare. Gjennom kropp, gester og ansiktsuttrykk kan mimen formidle handling og følelser direkte. Kroppsspråk kan være en effektiv måte å understreke gyldigheten av ord på, men det kan også stå alene som kommunikasjon.

Mange scenekunstnere kombinerer elementer fra begge uttrykksformer. Scenekunstfeltet omfatter i dag tverrkunstneriske praksiser der teater og dans ofte er integrert. Ifølge Store norske leksikon ble betegnelsen scenekunst utviklet nettopp for å favne slike blandingformer.

Mime og teater i historien

Både mime og pantomime har røtter tilbake til antikken, og de har utviklet seg gjennom ulike kulturer og epoker.

Mime som yrke

Mime er en del av scenekunstfeltet. Mange utøvere jobber på tvers av tradisjonelle sjangergrenser, og det finnes offentlige støtteordninger for fri scenekunst.

Marcel Marceau viste at mime kan være en livsvarig karriere. Ifølge Store norske leksikon var han sin egen dikter, instruktør og skuespiller, og står som sin tids største utøver av mimekunsten. Også i dag finnes det utøvere som kombinerer framføring med undervisning.

Kroppsspråk og ikke-verbal kommunikasjon er etterspurt i mange yrker. Ifølge Store norske leksikon har mange politikere bevisst trent seg opp i kroppsspråk for å formidle synspunkter med større tyngde. Dette viser at prinsippene mime bygger på, har verdi også utenfor teateret.

Hva du kan gjøre nå

Hvis du vil lære mer om mime, kan du starte med å se profesjonelle framføringer. Scenekunst inkluderer teater, dans og performance, og mange scener viser verk som bruker ikke-verbal teknikk.

Du kan også studere kroppsspråk bevisst. Ifølge Store norske leksikon utgjør kroppsspråket en vesentlig del av kommunikasjonen vår. Å bli bevisst egne bevegelser og ansiktsuttrykk kan forbedre både scenisk framføring og daglig kommunikasjon.

For å forstå teaterhistorien bak mime, kan du lese om pantomime og teater. Ifølge Store norske leksikon finnes det en lang europeisk tradisjon for stumt spill, fra romertidens mytologiske drama til fransk markedsteater og engelsk Christmas Pantomime.