Fridtjof Nansen og Roald Amundsen gjorde Norge kjent som polarnasjon på hver sin måte. De dokumenterte ekspedisjonene til to av landets mest kjente oppdagelsesreisende, fra Grønlandsisen til Sydpolen.
Kort fortalt
- Grønlandsferden
- 1888–1889, over innlandsisen på ski (Frammuseet)
- Fram-ekspedisjonen
- 1893–1896, skipet fastfrosset i pakkisen nord for Sibir (Store norske leksikon)
- Nansens lengste nord
- 86°14′ N, april 1895 (Frammuseet)
- Nansens fredspris
- 1922, for flyktninge- og hjelpearbeid (Store norske leksikon)
- Nordvestpassasjen
- 1903–1906, med skuta Gjøa (Store norske leksikon)
- Amundsen når Sydpolen
- 14. desember 1911 (Store norske leksikon)
Innhold i artikkelen (6)
Da Norge erobret verdenskartet
I slutten av 1800-tallet var Norge et lite land med store ambisjoner, men to menn skulle gjøre det kjent i hele verden. Fridtjof Nansen og Roald Amundsen var samtidige som valgte hver sin vei inn i polarhistorien.
De to hadde ulike mål og ulike metoder. Nedenfor er de dokumenterte ekspedisjonene og prestasjonene til begge, side om side.

Nansen: Drømmeren og vitenskapsmannen
Fridtjof Nansen var i utgangspunktet naturviter og kunstner, og ble senere diplomat og humanitær leder. I 1888 krysset han Grønlands innlandsis på ski sammen med fem andre – en ferd på 41 dager fra østkysten til Ameralik ved Godthåb (dagens Nuuk). Målet var å bli først til å krysse innlandsisen og hente hjem vitenskapelige data om isen, ikke å nå en pol, ifølge Frammuseet.
Fra 1893 til 1896 lot Nansen skipet Fram fryse fast i pakkisen nord for Sibir for å teste teorien om at en havstrøm driver isen over Polhavet. Sammen med Hjalmar Johansen forlot han skipet på ski og hundeslede i 1895 og nådde 86°14′ nord i april samme år, den gang lengre nord enn noen tidligere, ifølge Frammuseet.
Etter ekspedisjonene ble Nansen diplomat og humanitær leder. Han organiserte hjelpearbeid under hungersnøden i Sovjetunionen på 1920-tallet og utviklet Nansen-passet, et reisedokument for statsløse flyktninger som etter hvert ble godkjent av over 50 land. For dette arbeidet fikk han Nobels fredspris i 1922, ifølge Store norske leksikon.
Amundsen: Strategen og målmannen
Roald Amundsen planla ekspedisjonene sine mot ett klart, avgrenset mål. Med den 45 tonn tunge skuta Gjøa seilte han fra 1903 til 1906 gjennom Nordvestpassasjen fra Atlanterhavet til Stillehavet – den første som fullførte passasjen med ett og samme fartøy, ifølge Store norske leksikon.
Amundsen nådde Sydpolen 14. desember 1911 sammen med Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting, drøyt en måned før den britiske ekspedisjonen til Robert Falcon Scott nådde samme punkt, ifølge Store norske leksikon.
Amundsen forsvant 18. juni 1928, da flyet han fløy – et fransk Latham-sjøfly – styrtet i havet nær Bjørnøya under et leteoppdrag etter besetningen på luftskipet Italia, som hadde havarert under en ekspedisjon ledet av Umberto Nobile. Ingen av de seks om bord ble noen gang funnet, ifølge Store norske leksikon.
Hvem var størst?
De to mennene målte suksess ulikt. Amundsens ekspedisjoner var strategisk planlagt mot ett definert mål: han var først gjennom Nordvestpassasjen og først til Sydpolen, begge ganger med presis logistikk og et lite, erfarent mannskap, ifølge Store norske leksikon.
Nansens prestasjoner strekker seg videre enn selve isen. Fram-ekspedisjonen ga ny kunnskap om havstrømmene i Arktis, og etter polarårene brukte han posisjonen sin som forsker og diplomat til flyktninge- og hjelpearbeid som ga ham Nobels fredspris i 1922, ifølge Store norske leksikon. Målrettet erobring og vitenskapelig-humanitær innsats er vanskelige å rangere mot hverandre.
Fakta som differensierer legendendene
Nansen krysset Grønlands innlandsis på ski i 1888, og Fram-ekspedisjonen drev over Polhavet fra 1893 til 1896 og nådde 86°14′ nord i april 1895, ifølge Frammuseet. Amundsen seilte Nordvestpassasjen med skuta Gjøa i 1903–1906, nådde Sydpolen 14. desember 1911 og omkom 18. juni 1928 under leteaksjonen etter luftskipet Italia, ifølge Store norske leksikon.
Norges største polarforsker—et uløselig spørsmål
Nansen og Amundsen representerer to ulike former for storhet: den ene bygget kunnskap og humanitært arbeid over flere tiår, den andre satte konkrete rekorder i is og snø over noen få, intenst planlagte ekspedisjoner. Begge er blant Norges mest kjente oppdagelsesreisende, ifølge Store norske leksikon og Store norske leksikon.






