Status for norsk infrastruktur: hva Nasjonal transportplan 2025–2036 prioriterer for vei, jernbane og bredbånd, med tall fra regjeringen.no og Nkom.

Kort fortalt

Total ramme NTP 2025–2036
1 308 mrd kr over 12 år (regjeringen.no)
Andel til drift/vedlikehold
484 mrd kr — 40 % av rammen (regjeringen.no)
Årlig riksveivedlikehold
12,2 mrd kr, opp fra 9,7 mrd kr i 2024 (regjeringen.no)
Jernbanevedlikehold/fornying
178 mrd kr over 12 år (regjeringen.no)
Husstander med gigabit-bredbånd
96,3 % (2025-tall, Nkom)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Norges infrastruktur blir stadig eldre
  2. Tall og trender
  3. Vegnettet – en brennende prioritet
  4. Jernbane og kollektivtransport
  5. Digital infrastruktur – bredbånd og 5G
  6. Strategiske valg framover

Norges infrastruktur blir stadig eldre

Norge har bygget infrastruktur i flere generasjoner, og mye av den er nå aldrende. Veier fra 1960- og 1970-tallet trenger oppgradering, og jernbanenettet er mange steder overbelastet. Samtidig kreves det store investeringer i digitale nettverk og i overgangen til lav- og nullutslippstransport.

Infrastruktur er et fundament for økonomisk vekst og beredskap. Dårlig vedlikeholdt vei og jernbane gir høyere transportkostnader for bedrifter og økt risiko for driftsstans.

Denne gjennomgangen ser på hva Nasjonal transportplan 2025–2036 prioriterer av vei, jernbane og digital infrastruktur, og hva det betyr for små og mellomstore bedrifter.

Infrastruktur og samferdsel i Norge
Infrastruktur og samferdsel i Norge

Tall og trender

I Nasjonal transportplan 2025–2036 legger regjeringen opp til å bruke 1 308 milliarder kroner over 12 år på transportsektoren, i snitt rundt 109 milliarder kroner årlig. Av dette går 484 milliarder kroner — 40 prosent av rammen — til drift, vedlikehold og mindre investeringstiltak, opp fra 34 prosent i forrige transportplan, ifølge regjeringens pressemelding om planen. På digitalsiden har 96,3 prosent av norske husstander tilgang til internett med gigabit-hastighet, ifølge Nkoms dekningstall for 2025.

Annonse

Vegnettet – en brennende prioritet

Norges vegnett er en av landets viktigste infrastrukturer, men også en av de mest kritiserte. Mange strekninger, spesielt mindre og mellomstore veier, er smale og kurvete, og ikke tilpasset dagens trafikkmengde.

I Nasjonal transportplan 2025–2036 øker regjeringen den årlige bevilgningen til drift og vedlikehold av riksveier til 12,2 milliarder kroner, opp fra 9,7 milliarder kroner i 2024. Dårlig veistandard gir høyere vedlikeholdskostnader for bedrifter som er avhengige av transport, og økt ulykkesrisiko.

Jernbane og kollektivtransport

Jernbanen er sentral for å redusere CO2-utslipp fra transport, særlig for godstransport og persontransport mellom større byer, men dagens jernbanenett er flere steder overbelastet. I Nasjonal transportplan 2025–2036 settes det av 178 milliarder kroner til vedlikehold og fornying av jernbanen over 12 år, en økning i årlig innsats på rundt 66 prosent sammenlignet med 2024-nivå.

Annonse

Digital infrastruktur – bredbånd og 5G

Digitale nettverk er blitt like viktig som fysisk infrastruktur. Bedrifter uten god tilgang til bredbånd eller mobilnett risikerer å bli hengende etter konkurrenter.

96,3 prosent av husstandene i Norge har tilgang til internett med gigabit-hastighet, ifølge Nkoms dekningsundersøkelse for 2025. Dekningen er likevel ujevnt fordelt, og distriktsbedrifter har oftere dårligere forbindelse enn bedrifter i sentrale strøk.

Strategiske valg framover

Regjeringen har i Nasjonal transportplan 2025–2036 valgt å prioritere vedlikehold og bruk av eksisterende infrastruktur foran nye, store utbygginger. Målet er å redusere vedlikeholdsetterslepet på vei og jernbane framfor å sette i gang flere store enkeltprosjekter.

For små og mellomstore bedrifter spiller infrastrukturen en stor rolle. Bedre veier betyr lavere transportkostnader, bedre bredbånd betyr mulighet til å ansette fra hele landet, og et mer pålitelig jernbanetilbud betyr mer konkurransekraft sammenlignet med bilbasert logistikk.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor bygg & infrastruktur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →