Maritim klynge Møre og Romsdal: Norges blå hjerte

Klyngen, organiseringen og innovasjonsarbeidet

Den maritime næringen i Møre og Romsdal er organisert i næringsklyngen GCE Blue Maritime Cluster, som drives av innovasjonsselskapet ÅKP (Ålesund Kunnskapspark) i Ålesund. Klyngen samler over 200 medlemsbedrifter og partnere langs hele den maritime verdikjeden – rederier, verft, utstyrsleverandører, systemintegratorer, oppstartsselskaper, forsknings- og utdanningsmiljøer og finansaktører – og beskriver rollen sin som tilrettelegger for samarbeid, kompetanseutvikling og felles initiativer innen innovasjon og industriell omstilling.

Klyngen er en del av det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, som Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet driver sammen med nivåene Arena, Arena Pro (NCE) og GCE. I juni 2014 ble den maritime klyngen på Sunnmøre løftet fra NCE til det da nye GCE-nivået. Klyngeanalysen Menon Economics laget for GCE Blue Maritime i september 2026 omtaler den som én av tre Global Centres of Expertise i Norge – det høyeste nivået i programmet – men i Innovasjon Norges oversikt over klyngene i programmet står GCE Blue Maritime Cluster nå som alumniklynge, altså en klynge som tidligere har vært gjennom programmet.

Innovasjonsarbeidet foregår gjennom forstudier, forskningsprosjekter og faglige forum, og autonomi og fjernoperasjon går igjen i flere av dem. Klyngen ledet forstudien Autonomous ship operation (2023–2025) sammen med NTNU og SINTEF, finansiert av Innovasjon Norge, om hvordan skipsoperasjoner for flytende havvind kan automatiseres eller fjernstyres fra land. På prosjektlisten står også AURECO (2020–2024), som skulle etablere et fjernkontrollsenter for støtte til skip om bord, og i forskningsprosjektet MIDAS er klyngen partner i arbeidet med autonome fartøy og plattformer som samhandler bedre med mennesker og vanlige skip.

Økonomisk er klyngen betydelig: De maritime bedriftene i Møre og Romsdal omsatte for 91 milliarder kroner og hadde 16 000 ansatte i 2025, ifølge Menons analyse. Rederier, verft, utstyrsleverandører og maritime tjenesteytere står hver for mellom 22 og 27 prosent av omsetningen, og ingen annen maritim region i Norge har ifølge Menon den samme balansen mellom de fire gruppene.

Hva klyngen er kjent for

I klyngens egen presentasjon i Menons rapport beskrives den som verdensledende innen design, bygging og drift av avanserte fartøy for de globale havnæringene. Regionen står særlig sterkt i skipsdesign for offshore: Vard, Ulstein, Salt Ship Design, HAV Design og Kongsberg Maritime sto for 57 prosent av fartøyene av typen SOV og CSOV som var levert eller i ordre hos de ledende designerne i dette segmentet i 2025, målt i antall skip.

• Ulstein Group: Grunnlagt i 1917, med hovedkontor i Ulsteinvik og eid av tredje generasjon i familien. Mesteparten av selskapet ble solgt til Vickers (senere kjøpt av Rolls-Royce) i 1999, mens familien beholdt skipsbyggingen. Skrogformen X-BOW ble lansert i 2005, og ankerhåndteringsfartøyet Bourbon Orca var det første som ble levert med den.
• Vard: Skipsdesigner og skipsbygger med hovedkontor i Ålesund, majoritetseid av det italienske verftskonsernet Fincantieri, med verftene Vard Brattvaag, Vard Langsten og Vard Søviknes i Norge.
• Kongsberg Maritime: Overtok Rolls-Royce Commercial Marine 1. april 2019. Menon omtaler selskapet som den største utstyrsleverandøren i regionen.
• Brunvoll: Familieeid leverandør av fremdrifts- og manøvreringssystemer, etablert i 1912 og med rundt 600 ansatte i Norge, blant annet i Molde og Volda. Produktspekteret omfatter tunnelthrustere, asimutthrustere og fremdriftssystemer.
• Skipsdesignere: Skipsteknisk i Ålesund og Marin Teknikk på Gurskøy, som oppgir over 120 skipsdesign og står bak designet MT2007 for Yara Birkeland.

Klyngens omfang og økonomi

Ifølge Menon Economics’ klyngeanalyse fra september 2026 omsatte de maritime bedriftene i Møre og Romsdal for 91 milliarder kroner i 2025, opp 7 prosent fra 85 milliarder året før og det fjerde året på rad med vekst. Sysselsettingen økte med nær 4 prosent til 16 000. Verdiskapingen var 31,1 milliarder kroner, og regionen sto for 13,1 prosent av verdiskapingen i norsk maritim næring, mens fylket har 4,9 prosent av befolkningen. Andelen er høyest i skipsbygging, der Møre og Romsdal sto for 34 prosent av verdiskapingen ved norske verft. Verdiskaping per ansatt var 1,94 millioner kroner, det høyeste siden 2014 og godt over snittet på 1,4 millioner for norsk næringsliv utenom olje og gass. Driftsmarginen falt til 7,6 prosent, fra 8,6 prosent i 2024 og 13 prosent i 2023, mest fordi rederienes margin falt fra 37 til 18 prosent mellom 2023 og 2025. Eksportandelen er anslått til 63 prosent i 2026, med Europa som største marked med 54 prosent av eksportinntektene og USA og Kina som nest og tredje største enkeltmarked. Møre og Romsdal har ifølge Menon vært fylket med høyest eksport per ansatt hvert år siden Menon begynte å publisere sin årlige eksportrapport i 2021.

Fra olje til hav og fornybar

Nedturen i offshoremarkedet fra midten av 2010-tallet traff klyngen hardt. Menons analyse viser at verdiskapingen toppet seg i 2014 og nådde bunnen i 2018, og at verftene hadde negativ driftsmargin sju år på rad fra 2016 til 2022. Siden 2021 har verdiskapingen økt hvert år, og i 2025 var den mer enn dobbelt så høy som i 2018.

Omstillingen er tydeligst hos rederiene. Offshore sto for 57 prosent av rederienes omsetning i 2025, mot 83 prosent i 2016. Brønnbåtrederiene som betjener havbruk økte andelen fra 10 til 28 prosent, og cruise, som nesten ikke fantes i 2016, utgjør nå 9 prosent – først og fremst Havila Kystrutens fire skip på kystruten. Havila Holding fikk i 2018 tilslag fra Samferdselsdepartementet på å drive fire kystruter på strekningen Bergen–Kirkenes.

Blant verft, utstyrsleverandører og tjenesteytere er havvind det største enkeltmarkedet med 19 prosent av omsetningen i 2026, tett fulgt av olje og gass med 18 prosent. Havbruk og fiskeri utgjør til sammen rundt 20 prosent og passasjersegmentene 12 prosent, mens havvind står for 31 prosent av verftenes omsetning. Ulstein Verft leverte i 2026 kabelleggingsskipet Nexans Electra og to CSOV-er til det tyske rederiet Bernhard Schulte Offshore, ifølge Menon, og Vard signerte i mai 2026 kontrakt med Inkfish på et dyphavsforskningsskip til nesten 700 millioner euro – den største ordren på ett enkelt skip ved et norsk verft. Skroget skal bygges ved Vards verft i Tulcea i Romania, mens utrustning og levering skal skje fra et av Vards norske verft, med levering planlagt i første kvartal 2030.

Utfordringer: geopolitikk, kostnader og konkurranse fra Asia

Den største bekymringen i klyngen er rammebetingelser, ikke teknologi. I Menons spørreundersøkelse fra 2026 rangerte bedriftene geopolitisk uro, handelsrestriksjoner og fragmentering av verdensøkonomien klart høyest blant forholdene de er mest bekymret for fram mot 2030, med 20 prosent av den vektede skåren, og over halvparten satte det som sin viktigste bekymring. Deretter fulgte uforutsigbare og økende kostnader for innsatsfaktorer, energi og logistikk, forstyrrelser i forsyningskjedene, endringer i nasjonale rammebetingelser og svakere global etterspørsel. Strengere klima- og miljøregelverk kom lavest av de elleve forholdene.

Verftene har svært tynne marginer – driftsmarginen var −0,4 prosent i 2025 – og konkurransen fra asiatiske verft merkes i segmenter norske verft tradisjonelt har betjent. Menon viser til at avanserte brønnbåter for Frøy og Pelican Aqua og et nytt offshore konstruksjonsfartøy for Solstad og SBM Offshore er kontrahert ved kinesiske verft, og at Kina sto for 70 prosent av den siste tidens kontrahering globalt. Innsatspriser var den negative driveren flest bedrifter oppga, med 67 prosent.

Kompetanse er fortsatt en begrensning, men andelen bedrifter som oppga at tilgangen på kompetanse trakk lønnsomheten ned, falt fra 29 til 24 prosent i 2026, mens Menon omtaler en strukturell mangel på fagarbeidere som en av begrensningene for verftene. Klyngen driver initiativet Strengthen the yards for å styrke forskning, kompetanse og rekruttering ved norske verft, og NTNU i Ålesund – tidligere Høgskolen i Ålesund, som ble slått sammen med NTNU i 2016 – utdanner ingeniører, ledere av maritime operasjoner og maritime offiserer.

Forventningene fram mot 2027

Bedriftene venter fortsatt vekst. Basert på svarene i klyngeundersøkelsen anslår Menon i september 2026 en omsetning på 95 milliarder kroner i 2026 og 104 milliarder i 2027, med litt over 17 000 sysselsatte i 2027. Verftene hadde 43 skip i ordre med levering i 2026–2029, hvorav 12 skal leveres i 2026 og 19 i 2027. Forventningene til lønnsomheten er mer delte enn året før: Andelen som venter klart bedre lønnsomhet økte fra 4 til 19 prosent, mens andelen som venter svakere lønnsomhet økte fra 20 til 34 prosent, den høyeste siden 2020.

Forsvar er i ferd med å bli et nytt marked. 45 prosent av bedriftene i undersøkelsen ser forsvarsmarkedet som strategisk prioritert, og ytterligere 32 prosent leverer allerede og vil øke leveransene. Bakgrunnen er blant annet at Forsvaret skal anskaffe inntil 28 standardiserte fartøy til Sjøforsvaret og Kystvakten. Kongsberg kunngjorde i mai 2024 at konsernet ville åpne et marinekontor i Ålesund høsten 2024 for å samle forretningsområdene rundt arbeidet med en standardisert fartøysklasse, og at det samarbeider med fem norske verft, blant dem Myklebust Verft. Ifølge Menon besluttet Vard i mai 2026 å investere i en ny flytedokk ved Vard Langsten med 16 000 tonns løftekapasitet.

Klimaregelverket er en kilde til usikkerhet. FNs sjøfartsorganisasjon IMO utsatte i oktober 2025 vedtaket av sitt Net-Zero Framework med ett år, og investeringene i alternative drivstoff har avtatt, mens etterspørselen etter energisparende teknologi holder seg sterk, ifølge Menon.

Hvordan klyngen er organisert

GCE Blue Maritime Cluster drives av innovasjonsselskapet ÅKP og har adresse i Borgundvegen 340 i Ålesund. Det er samme adresse som Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK), der Møre og Romsdal fylkeskommune har et av sine kontorsteder og NTNU har simulatoranleggene sine.

Styringsgruppen har ifølge klyngens egen side representanter fra Havila Shipping (leder), Kongsberg Maritime, Olympic, Brunvoll, Sirius Design & Integration, Vard, Ulstein Group, SINTEF Ålesund og NTNU i Ålesund.

Medlemskap er åpent for bedrifter og konsern, oppstartsselskaper, forsknings- og kunnskapsinstitusjoner, offentlige myndigheter og finans- og risikokapitalaktører med tilknytning til maritim næring. Kontingenten for 2026 avhenger av størrelse, fra 2 000 kroner for oppstartsselskaper til 100 000 kroner for bedrifter med over 400 ansatte. Medlemmene får blant annet tilgang til en ordrebok over nybygg, Maritime Resilience Report og en kunnskapsbase.

Faglig samarbeid foregår også i faste forum og nettverk: DP More for dynamisk posisjonering, et nettverk for maritimt forsvar og beredskap, et forum for maritim cybersikkerhet, et hydrodynamikkforum, et forum for IIoT og simulering og en markedsgruppe for cruise og ferjer. Hvert år lager Menon Economics en analyse av klyngens økonomiske utvikling; 2026-utgaven, publisert 17. september 2026, er den ellevte i rekken.

Autonomi og fjernoperasjon i klyngen

Forstudien Autonomous ship operation tok utgangspunkt i at mannskapskostnader er den største utgiftsposten for rederiene, og at automatiserte og fjernstyrte operasjoner kan kutte både driftskostnader og utslipp. Et eventuelt hovedprosjekt skal blant annet vise at minst én av operasjonene kan fjernstyres fra land, bidra til tilpasninger i regelverket og definere framtidens landbaserte kontrollsenter for havvindoperasjoner.

MIDAS er et seksårig forskningsprosjekt (2022–2028) med et budsjett på 28 millioner kroner fra Forskningsrådets FORREGION-ordning, ledet av Institutt for design ved NTNU, med GCE Blue Maritime Cluster, Ocean Autonomy Cluster, SINTEF og Digital Norway blant partnerne. Prosjektet skal styrke innovasjonsevnen og eksporten av autonom havromsteknologi, med vekt på menneskesentrert design.

Forprosjektet Møre Ocean Lab (2023–2024), finansiert med 750 000 kroner av fylkeskommunen gjennom Skaparkraft, skulle legge grunnlaget for et fullskala testlaboratorium for marin og maritim forskning og industri. Infrastrukturen omfatter blant annet en større arbeidsbåt beregnet for framtidige autonome operasjoner og et landbasert kontrollsenter som utvikles ved NTNU i Ålesund, og laboratoriet er tenkt som testområde for autonome skip. Klyngen har også gjort en forstudie om en autonom, containerbasert lekter for fylling og lading av nullutslippsfartøy i verdensarvfjordene Geirangerfjorden og Nærøyfjorden.

Blant bedriftene har Vard Electro utviklet SeaQ Remote for fjernstyring av automatiserte kontrollsystemer og dekksmaskineri fra land; første leveranse, kunngjort i juni 2022, gjaldt 14 robotiserte nybygg kontrahert hos Vard. Da Kongsberg overtok Rolls-Royce Commercial Marine, framhevet konsernet at kjøpet styrket posisjonen innen digitalisering og teknologi for autonome fartøy.

NTNU, SINTEF og kunnskapsmiljøene

Et sentralt utdanningsmiljø er Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU i Ålesund, som tilbyr studier innen maritim og bygg, blant annet ingeniørutdanning, ledelse av maritime operasjoner og maritim offisersutdanning. Instituttet har laboratorier som slepetank, skipsdesignlaboratorium, maskinlaboratorium, et laboratorium for intelligente systemer og Ship Operation Research Lab, der simulatorene brukes til undervisning og forskning.

Miljøet har røtter i Høgskolen i Ålesund, som ble opprettet i 1994 ved sammenslutning av blant andre Møre og Romsdal fiskeritekniske høgskole og Møre og Romsdal ingeniørhøgskole, hadde en egen avdeling for maritim teknologi og operasjoner og ble slått sammen med NTNU i 2016.

NTNU leder også Norwegian Maritime AI Centre (MAI), et nasjonalt senter finansiert av Forskningsrådet som samler rundt 40 partnere fra akademia, industri og myndigheter. Ifølge klyngen har senteret et budsjett på 100 millioner kroner for 2025–2030, og medlemmer av Blue Maritime Cluster blir automatisk partnere på senterets tredje nivå. NTNU oppgir GCE Blue Maritime Cluster blant klyngene universitetet er partner i, og SINTEF Ålesund er representert i klyngens styringsgruppe.

Hva klyngesamarbeidet gir

Menons analyse fra 2023 hadde forskning, utvikling og innovasjon som tema. Halvparten av medlemsbedriftene i undersøkelsen opplevde et høyere FoU-nivå enn fem år tidligere, og 62 prosent ventet enda høyere aktivitet fem år fram i tid. 65 prosent hadde teknologi beskyttet av immaterielle rettigheter. Manglende støtte til fullskala demonstrasjon av produkter og løsninger var den viktigste barrieren, mens 32 prosent pekte på tilgang til relevante partnere og 30 prosent på tilgang til test- og pilotfasiliteter.

Analysen viste også at Møre og Romsdal er blant de mest FoU-intensive maritime fylkene: Blant fylker med over 400 maritime bedrifter var Trøndelag i 2022 det eneste der en større andel av de maritime bedriftene fikk støtte fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova eller Skattefunn.

I 2026-undersøkelsen svarte 64 prosent at klyngesamarbeidet i stor eller svært stor grad har bidratt til kunnskapsdeling og kompetanseutvikling, og 59 prosent til bedre omdømme og synlighet. Effekten på innovasjon og eksport er mer beskjeden: 24 prosent rapporterte et stort bidrag til innovasjon og utvikling av nye løsninger, og 17 prosent til eksport og tilgang til internasjonale markeder, ifølge Menon.

Verdikjeden i praksis: rederier, verft og leverandører

Flere av rederiene holder til i Fosnavåg: Olympic, som driver en flåte innen subsea og fornybar energi, Rem Offshore, med forsyningsskip, CSOV-er for havvindparker og konstruksjonsskip for subsea, og familieselskapet Havila Holding, som siden 1997 har bygd opp virksomhet innen blant annet offshore-rederi, skipsbygging og kystruten.

Samspillet mellom rederi, designer, verft og utstyrsleverandør kommer til syne i enkeltprosjekter. Olympics CSOV-er Olympic Boreas og Olympic Notos ble bygget ved Ulstein Verft som de første CSOV-ene med Ulsteins TWIN X-STERN-løsning, med kommunikasjonssystemer fra Vard Electro; ifølge Olympic gir løsningen sammen med hybrid diesel-elektrisk fremdrift og batterier nær 50 prosent lavere drivstofforbruk, skrev Vard i november 2024. Rem Offshores Rem Pioneer, tegnet av Skipsteknisk og bygget ved Myklebust Verft, ble kåret til Årets skip 2026 av Skipsrevyen; skipet kan gå på metanol og har en elektrisk 250-tonns offshorekran.

Verftene spenner fra store konsernverft til mellomstore kombinasjonsverft. Fiskerstrand Verft i Sula kommune ble etablert som Fiskerstrand Slip & Motorverksted i 1909 og driver med reparasjon, vedlikehold, ombygging og skipsbygging. Myklebust Verft i Gursken har dokk for fartøy opp til 15 000 tonn og 420 meter kai, og leverer blant annet til fiskeri, havbruk, offshore og transport. For flere av de mindre og mellomstore verftene er havbruk særlig viktig: Ifølge Menon har Rostein bestilt nybygg for nær 5,5 milliarder kroner fra Larsnes Mek. Verksted.

Leverandørsiden har vokst raskest. Utstyrsleverandørene passerte i 2025 både rederiene og tjenesteyterne og ble den største gruppen målt i omsetning, med 24,6 milliarder kroner, og driftsmarginen steg til 7,7 prosent. Menon peker på Kongsberg Maritime som den største utstyrsleverandøren i regionen; selskapet hadde en rekordhøy ordrereserve på 28,4 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal 2026.

Fylkeskommunens rolle

Møre og Romsdal fylkeskommune er en av virkemiddelaktørene rundt klyngen. Fylkeskommunen har to støtteordninger for bedrifter som vil drive forskning og utvikling: MobPro forprosjekt for mindre FoU-prosjekter i samarbeid med et forskningsmiljø, og kvalifiseringsprosjekt for bedrifter som skal kvalifisere seg til videre FoU med støtte fra nasjonale og internasjonale ordninger. To av kompetansemeglerne som hjelper bedriftene med å utforme prosjektene, er fra ÅKP.

Fylkeskommunen finansierte forprosjektet Møre Ocean Lab gjennom satsingen Skaparkraft, var med på å finansiere Menons klyngeanalyse for 2023 sammen med ÅKP, Nordea og SpareBank 1 SMN, og arrangerer Næringsnettverket i Møre og Romsdal, en møteplass for blant annet klynger og innovasjonsselskap, virkemiddelaktører og forsknings- og utdanningsmiljø.