Faglig sammenligning av blekksprutenes intelligens mot menneskers. Fra problemløsning til sosial evne – se hvor de tar første plass.
Innhold i artikkelen (6)
Intelligens under vann – en uventet samtale
Intelligens er vanskelig å definere universelt. Ser man bare på antall nerveceller, vinner mennesker klart: den menneskelige hjernen har i gjennomsnitt rundt 86 milliarder nevroner, ifølge Azevedo og kollegers mye siterte estimat fra 2009, mot en blekksprut som har rundt 500 millioner, ifølge Natural History Museum. Men ser man på evnen til problemløsning, tilpasning og å overleve i sitt eget miljø, blir bildet mer komplisert. Blekkspruter har utviklet sin intelligens helt uavhengig av mennesker gjennom millioner av år – to svært ulike evolusjonære svar på spørsmålet «hvordan blir man intelligent?».
En blekksprut har altså rundt 500 millioner nerveceller mot menneskets 86 milliarder – over 170 ganger flere hos mennesket. Fordelingen er derimot avgjørende for hvordan blekkspruten fungerer: to tredjedeler av nervecellene befinner seg ikke i hjernen, men ute i armene, ifølge Natural History Museum.
Dette betyr at en blekksprut kan ta beslutninger i armene sine relativt uavhengig av sentralhjernen – armene kan oppføre seg intelligent og selvstendig. Det er en helt annen måte å være smart på enn hos mennesker, som er avhengige av sentralhjernen for det meste de gjør.
Hva kan blekkspruter gjøre – deres intelligens i praksis
Problemløsing på høyt nivå: Blekkspruter kan skru opp lokk på glass for å få tak i mat, løse labyrinter og fullføre oppgaver for å få matbelønning, ifølge Natural History Museum. Den åttearmede blekkspruten Amphioctopus marginatus (kokosnøttblekksprut) er dokumentert med å samle inn og bære med seg kokosnøttskall som den senere setter sammen til et skjul – et av de tydeligste eksemplene på verktøybruk hos en virvelløs art, ifølge studien til Finn, Tregenza og Norman (2009). Blekkspruter kan også lære nye oppgaver ved å observere andre individer, ifølge Store norske leksikon.
Kamuflasje og adaptasjon: Blekkspruter kan endre farge og tekstur på hele kroppen på millisekunder. Det påfallende er at blekkspruter selv trolig er fargeblinde – øynene deres har bare én type fargereseptor – og likevel klarer de å matche fargene i omgivelsene. Forskere har foreslått at blekkspruters uvanlig formede pupiller kan gjøre det mulig å skille bølgelengder uten tradisjonelt fargesyn, men nøyaktig hvordan mekanismen fungerer i praksis, er fortsatt ikke fullt forstått, ifølge Scientific American.
Sosial intelligens: Blekkspruter kan gjenkjenne individuelle mennesker. I forsøk har blekkspruter oppført seg ulikt overfor ansatte som behandlet dem godt, sammenlignet med ansatte som behandlet dem dårlig, selv når begge bar identiske uniformer, ifølge Natural History Museum. Det tyder på at de kan skille mellom individer og huske tidligere erfaringer med dem.
Mennesker vs blekkspruter – punkt for punkt sammenligning
Korttidsminne og hukommelse: Både mennesker og blekkspruter har begrenset korttidsminne, men blekkspruter kan lære nye oppgaver relativt raskt gjennom repetisjon og observasjon, ifølge Store norske leksikon. Hvor mange forsøk en blekksprut typisk trenger for å mestre en oppgave, og hvordan det stiller seg mot menneskers læringstempo, er ikke dokumentert i tilgjengelige kilder, så en tallfestet sammenligning kan ikke gis her.
Sosialitet og samarbeid: Mennesker er sosiale og bygger komplekse samfunn basert på samarbeid og abstrakt kommunikasjon. Blekkspruter er stort sett ensomme og territorielle – de unngår andre av sin egen art og er i hovedsak sosiale under paring. Noen arter viser tegn på begrenset sosialitet, men det er ikke deres sterke side sammenlignet med mennesker.
Kreativitet og abstrakt tenkning: Mennesker utmerker seg med abstrakt tenkning – evnen til å forestille seg ting som ikke finnes, og til å skape poesi, musikk og visuell kunst. Blekkspruter viser kreativitet innenfor sitt felt ved å løse problemer på nye måter, men det er uklart om de tenker abstrakt på samme måte som mennesker.
Hvorfor er blekkspruter så smarte – evolusjonens gåte
Kort levetid tvinger frem rask læring: En blekksprut lever typisk bare 1–2 år, mens et menneske i gjennomsnitt lever 70–80 år, ifølge forskning på blekksprutenes hormonsystem. I løpet av det korte livet må en blekksprut lære det den trenger for å overleve og reprodusere på egen hånd, siden det ikke finnes noen etablert blekksprutkultur der unger lærer av voksne.
Jaktinstinkt: Blekkspruter er rovdyr som jakter krabber, fisk og andre dyr, og må være smarte for å fange byttedyr som prøver å flykte og gjemme seg. Over millioner av år kan individer som var bedre til problemløsning og kreativ jakt, ha overlevd og reprodusert bedre, noe som er en vanlig forklaringsmodell for hvorfor arten har utviklet høy intelligens.
Miljø – tredimensjonalt og komplekst: Havbunnen der blekkspruter lever, byr på mange skjulesteder og farer. For å overleve må de tilpasse seg raskt, løse problemer spontant og tenke kreativt, noe som kan ha favorisert individer med høyere intelligens gjennom evolusjonen.
Tall og trender om blekksprut-forskning
Det finnes rundt 800 blekksprutarter i verden, ifølge Store norske leksikon. I norske farvann er det registrert minst 28 arter blekksprut og nært beslektede tiarmede og åttearmede blekksprutgrupper, hvorav seks er åttearmede blekkspruter (Incirrata), ifølge Havforskningsinstituttet. Den vanlige blekkspruten Octopus vulgaris, som ofte brukes i intelligensforsøk internasjonalt, er ikke påvist i Norge – den eneste åttearmede blekkspruten som regnes som vanlig langs norskekysten, er vanlig åttearmet blekksprut (Eledone cirrhosa), ifølge Store norske leksikon. I Norge er blekksprut omfattet av dyrevelferdsloven § 2, på lik linje med pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, fisk, tifotkreps og honningbier.
Blekkspruter i fangenskap og i loven
Blekkspruter i fangenskap og små akvarier kan vise tegn på understimulering, og er dyktige nok til å rømme fra egen tank. Det finnes dokumenterte eksempler på blekkspruter som har klart å forlate egen tank, bryte seg inn i naboakvariet for å spise fisken der, og deretter lukke lokket igjen bak seg, ifølge Natural History Museum. Dette trekkes ofte frem som et tegn på at de trenger intellektuell stimulering for å trives.
Blekkspruters kognitive evner har også fått juridiske konsekvenser. I Norge er blekksprut omfattet av dyrevelferdsloven § 2, som regulerer hvordan dyr skal behandles, på lik linje med pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, fisk, tifotkreps og honningbier.
Emner
