Blekkspruter vs mennesker: Hvem er smartest?

Intelligens under vann – en uventet samtale

Intelligens er vanskelig å definere universelt. Hvis vi bare ser på hjernestørrelse og antall neuroner, vinner mennesker lett – vi har 86 milliarder nerveceller mot en blekkspruts 500 millioner. Men hvis vi ser på evnen til problemløsing, adaptasjon, kreativitet og den ultimate målingen – evnen til å overleve og trives i sitt miljø – blir bildet mer komplisert og interessant. Blekkspruter er fascinerende fordi de har utviklet ekstraordinær intelligens fullstendig uavhengig av mennesker over millioner av år. Vi har to helt ulike evolusjonære løsninger på det samme problemet: 'Hvordan blir man intelligent?'

En blekksprut har cirka 500 millioner nerveceller (neuroner), mens mennesker har cirka 86 milliarder – en 170-dobbel forskjell. Det ser ut til som at mennesker vinner klart, men det er ikke så enkelt og direkte som det høres. Blekkspruter har fordelt nevrologisk prosessering der ikke hele hjernen bruker samme type intelligens. To-tredjedeler av en blekkspruts alle nerveceller befinner seg faktisk ikke i hjernen – de befinner seg direkte i armene.

Dette betyr at en blekksprut kan ta beslutninger parallelt i hele kroppen sitt samtidig – armene kan oppføre seg intelligente og autonome uavhengig av sentralhjernen. Det er en helt annen og fascinerende måte å være smart på enn mennesker som er helt dependent på sentralhjernen vår.

Hva kan blekkspruter gjøre – deres intelligens i praksis

Problemløsing på høyt nivå: Blekkspruter kan åpne flasker med lokk, løse labyrinter, og bruke verktøy intuitiv. De lærer ved observasjon – hvis en annen blekksprut åpner en flaske for å få mat, prøver så en tilskuer å kopiere det den har sett. De kan også problemløse på kreative og uvanlige måter – hvis den normale løsningen ikke fungerer, prøver de helt uventede tilnærminger.

Kamuflasje og adaptasjon – sitt eget universitet: Blekkspruter kan endre farge og tekstur på hele kroppen på millisekunder fra helt rød til hvit til flekket til striper. Det fascinerende og mystiske er at blekkspruter ser ikke farget – deres øyne har kun én type fargereceptor (lik fargblinde mennesker). Allikevel kan de matche komplekse mønstre og farger fra omgivelsene som de ikke kan 'se' direkte på samme måte som mennesker. Mekanismen for dette fenomenet er fremdeles ikke fullstendig forstått og forundrer moderne neurovitenskapelere.

Sosial intelligens og personlighet: Blekkspruter kan gjenkjenne individuelle mennesker – både individuelle mennesker og andre blekkspruter. Noen blir aggressiv eller territorial mot folk de ikke liker eller som har behandlet dem dårlig, mens de er vennlig og samarbeidsvillig mot folk som behandler dem godt. De leker, de tullinger omkring, og de viser tegn på distinkt personlighet. Noen er eventyrlysten og modig, andre er forsiktig og ressursmessig.

Mennesker vs blekkspruter – punkt for punkt sammenligning

Kortidsminne og hukommelse: Både mennesker og blekkspruter har begrenset kortidsminne (får bare huske noen ting samtidig), men blekkspruter synes å være bedre til å 'lære' nye informasjon raskt gjennom repetisjon. De lærer generelt nye oppgaver på færre forsøk enn mange andre dyrearter. En blekksprut trenger gjerne bare 3-5 forsøk på å løse et problem før den mestrer det.

Sosialitet og samarbeid: Mennesker er veldig sosiale og basert på samarbeid og gruppedynamikk. Vi bygger komplekse sivilisasjoner på gruppen av kooperasjon og abstrakt kommunikasjon. Blekkspruter er stort sett ensomme og territoriale – de unngår andre av sin egen art og er kun sosiale under parring. Noen arter viser tegn på begrenset sosialitet, men det er definitivt ikke deres sterke side. Mennesker vinner klart på socialitet og organisasjonsevne.

Kreativitet og abstrakt tenkning: Mennesker excel på abstrakt tenkning – vi kan tenke på ting som ikke eksisterer, som er helt usette eller imaginære. Vi skriver poesi, komponerer musikk, og lager visuell kunst. Blekkspruter viser kreativitet innenfor deres felt (løser problemer på nye måter), men det er ikke klart om de tenker abstrakt på samme filosofiske måte som mennesker. Det er fortsatt uvisst hvem som vinner klart her.

Hvorfor er blekkspruter så smarte – evolusjonens gåte

Kort livsspan tvinger rask læring: En blekksprut lever typisk bare 1-5 år, mens en menneske lever 70-80 år. I løpet av deres korte liv, må blekkspruter lære absolutt alt de trenger for å overleve, passe og reprodusere – det kan ikke overlates til langsom kulturell overføring eller læring av foreldre fordi det ikke finnes en etablert dyrekultur eller tradisjon av blekkspruter som lærer de unge. De må være intelligente enkeltvis fra dag en.

Jegerinstinkt og betenkelighet: Blekkspruter er rovdyr som jager små krabber, fisk og andre dyr – de må være smarte for å fange mat som prøver å stikke av og gjemme seg. Over millioner av år, har blekkspruter som var smartere og bedre til problemløsing og kreativ jakt, overlevd bedre og reprodusert mer. Dette har drevet naturlig evolusjon mot høyere og høyere intelligens.

Miljø – tre-dimensjonalt og kompleks: Havbunnen hvor blekkspruter lever er kompleks og tre-dimensjonal, med både skjul og fare overalt. For å overleve og trives, må de kunne tilpasse seg raskt, løse problemer spontant og tenke kreativt. Dette miljøet har favorisert og belønnet smart, individuelle dyr gjennom evolutionsprosessen.

Tall og trender om blekksprut-forskning

Interessen for blekksprutenes intelligens øker blant forsker og dykker som møter dem.

Å møte en blekksprut ansikt til ansikt under vann

Dykker-møter i villni: Dykker som har møtt blekkspruter i sitt naturlige habitat under vann rapporterer at opplevelsen er intens, atypisk og utviklende. Blekkspruten ser deg oppmerksamt, og du ser at den ser deg – det oppstår en gjensidig anerkjennelse av intelligens mellom to så ulike vesener. Noen dykker beskriver det som en av de mest moving og tankevekkende øyeblikkene av hele livet deres.

I fangskap og liten akvarium: Blekkspruter i akvarium blir ofte deprimert eller uttrykt frustrert hvis det ikke er nok å gjøre. De er intelligente nok til å kjede seg av en liten boks og er dyktige nok til å åpne luker, skru av lamper, og flukte til naboriumet. Dette forteller oss at de trenger intellektuell stimulering og utfordring for å være glad og psykologisk frisk.

Etisk behandling og respekt for personlighet: Mange filosofer og etikere argumenter at fordi blekkspruter er så intelligent og bevisst, bør vi behandle dem med høy respekt – de er ikke bare en dyreform, de er individer med tanker, preferanser og hele personligheter. Dette har faktisk påvirket dyrevelferdslover i noen lands som har gitt blekkspruter spesielle juridiske rettigheter.