Øyenstikkere er lette å få øye på ved dammer og tjern om sommeren. Her er sesongen, gode steder å lete, hvordan du observerer og fotograferer dem uten å skade dem, og reglene for å fange fredede arter.

Kort fortalt

Arter i Norge
51 dokumentert — 35 eller 36 libeller og 16 vannymfer (Store norske leksikon)
Rødlistede arter (2021)
6 av 47 vurderte arter er satt til sårbar (VU) eller nær truet (NT) (Artsdatabanken)
Fredete arter
3 Leucorrhinia-arter, ifølge forskrift 21. desember 2001
Flygetid (eksempel: kongelibelle)
Slutten av mai til august, mest aktiv i juni–juli (Store norske leksikon)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Sommermagi ved vannkanten
  2. Hvor du finner dem — og når
  3. Utstyr for å observere og bestemme arter
  4. Tall og trender
  5. Reglene: å fange, observere og melde inn
  6. En aktivitet for hele familien

Sommermagi ved vannkanten

Få ting fanger oppmerksomheten til barn så raskt som en øyenstikke som dundrer forbi i stekende sommersol. Med glinsende vinger, kropp i alle regnbuens farger og evnen til å sveve som et lite helikopter, er øyenstikkere blant naturens mest spektakulære flygere. De er samtidig lette å finne ved norske dammer og tjern om sommeren, og krever ikke mer utstyr enn det familien allerede har liggende.

Øyenstikkernes forhistoriske slektninger fantes allerede i karbontiden og hadde vingespenn på opptil 70 centimeter, ifølge Store norske leksikon. Dagens arter er langt mindre, men har arvet mye av de gamle slektningenes flygeferdigheter. I Norge er 51 arter dokumentert — 35 eller 36 libeller og 16 vannymfer, ifølge Store norske leksikon. Øyenstikkere i Norge — arter, møteplasser og vern av vannets insekter går gjennom artene og bevaringsstatusen i detalj.

En blå øyenstikke ved vannkanten — et fint motiv for familieobservasjon.
En blå øyenstikke ved vannkanten — et fint motiv for familieobservasjon.

Hvor du finner dem — og når

Øyenstikkere finnes stort sett ved stillestående vann som dammer, tjern og myrer, mens noen få arter lever langs bekker og elver, ifølge Store norske leksikon. Flygetiden varierer mellom artene: kongelibellen flyr fra slutten av mai til august, med størst aktivitet i juni og juli, ifølge Store norske leksikon — et typisk tidsvindu for mange norske arter.

Best sjanse for observasjon er en varm, solfylt dag med lite vind, når øyenstikkerne sitter på steiner, gress og vannplanter for å varme seg, eller jakter over åpent vann. Gå langsomt langs vannkanten og hold god avstand — en mobiltelefon eller et kamera med zoom lar familien se detaljene uten å skremme insektene bort.

Annonse

Utstyr for å observere og bestemme arter

Det kreves lite utstyr for å observere øyenstikkere. En håv gjør det mulig å ta et individ nærmere i øyesyn før det slippes fri igjen, og en lupe gjør det lettere å se detaljene i vingemønster og øyne som skiller artene fra hverandre. Øyenstikkere er skjøre, og vinger og ben kan skades ved uforsiktig håndtering, så et kort blikk er nok.

For å bestemme arten kan Artsdatabankens bestemmelsesnøkkel for øyenstikkere brukes sammen med en identifikasjonsbok eller bilder tatt på stedet. Fangst og innsamling er strengt forbudt for tre fredede arter — se regelverket nedenfor.

Tall og trender

Øyenstikkerbestandene i Norge overvåkes gjennom den norske rødlista. Av 47 vurderte arter er seks satt til sårbar (VU) eller nær truet (NT), ifølge Artsdatabankens rødliste for øyenstikkere (2021). Mange arter har gått tilbake i antall som følge av forurensning av vannmiljøer, fjerning av gårdsdammer og drenering av våtmarksområder, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Reglene: å fange, observere og melde inn

Øyenstikkere er viltlevende dyr og omfattes av forvaltningsprinsippet i naturmangfoldloven § 15: «Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov», og unødig skade og lidelse skal unngås i all aktivitet som gjelder viltlevende dyr. Tre arter — gråtorvlibelle, vannliljetorvlibelle og stor torvlibelle, alle i slekten Leucorrhinia — er dessuten fredet mot skade, ødeleggelse og innsamling etter forskrift om fredning av truede arter av 21. desember 2001. For familier som vil observere øyenstikkere, er fotografering og et kort blikk gjennom håv eller lupe før insektet slippes fri den praktiske og skånsomme framgangsmåten. Funn kan meldes inn på Artsobservasjoner.no, det nasjonale rapportsystemet som driftes av Artsdatabanken, og bidrar til kunnskapen om hvor de ulike artene finnes.

En aktivitet for hele familien

En tur til en dam eller et tjern på en varm sommerdag er ofte nok for å oppdage flere øyenstikkerarter i aksjon — fra territorielle hanner som patruljerer vannkanten til jaktende individer over vannflaten. Aktiviteten krever lite utstyr og passer for barn i de fleste aldre, så lenge insektene observeres og håndteres med varsomhet.

Observasjoner kan meldes inn til Artsobservasjoner.no og bidrar dermed til kunnskapen om øyenstikkernes utbredelse i Norge. De tre fredede artene i slekten Leucorrhinia skal ikke fanges eller samles inn under noen omstendighet.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor insekter & småkrypverden. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →