Pizza i Norge: slik kjenner du igjen ekte napolitansk

Hva slags pizza er det egentlig du spiser?

«Beste pizza» er et vanskelig spørsmål, fordi det finnes minst tre helt forskjellige retter med samme navn i Norge: den napolitanske originalen, den amerikanske versjonen som kom hit først, og frossenpizzaen i butikkhylla. De skal vurderes etter helt ulike kriterier.

Denne artikkelen bygger ikke på egne restaurantbesøk eller en smakstest. Den forklarer hva som faktisk kjennetegner de tre, og hvilke krav som gjelder for at en pizza skal kunne kalles ekte napolitansk — slik at du kan vurdere selv.

Den napolitanske originalen: en oppskrift med regelverk

Napolitansk pizza er ikke bare en stil, den er en definert standard. Associazione Verace Pizza Napoletana fastsetter kravene for å bruke betegnelsen «vera pizza napoletana», og de er konkrete: pizzaen skal stekes i vedfyrt ovn ved 430–480 grader, og steketiden er da bare 60–90 sekunder.

Deigen skal etter samme regelverk bestå av vann, salt, mel og gjær — per liter vann 40–60 gram salt og 1 600–1 800 gram mel. Hevetiden er minimum 8 og maksimalt 24 timer. Ferdig pizza skal være rund med en diameter på høyst 35 centimeter, ha en hevet kant, «cornicione», på 1–2 centimeter, og en bunn i midten på rundt en kvart centimeter.

Store norske leksikon beskriver de samme prinsippene på norsk: bunnen lages av hvetemel, gjær, vann og salt, og etter napolitansk tradisjon skal det ikke brukes olje. Pizzaen stekes i steinovn på rundt 400 grader, og resultatet skal ha sprø skorpe og litt myk bunn.

Håndverket bak har fått formell anerkjennelse: UNESCO førte «kunsten til den napolitanske pizzaiuolo» opp på listen over immateriell kulturarv i 2017. Det er altså framgangsmåten — elting, forming og steking i vedfyrt ovn — som er vernet, ikke selve retten.

Den amerikanske versjonen kom til Norge først

Det er verdt å vite at pizzaen nordmenn møtte først, ikke var den italienske. Ifølge Store norske leksikon åpnet Peppes Pizza Norges første pizzarestaurant i 1970, og det var den amerikanske versjonen som sto på menyen — tykkere bunn og mer garnityr enn originalen.

Den amerikanske pizzaen ble utviklet av italienske innvandrere i USA fra begynnelsen av 1900-tallet og tilpasset amerikanske forhold. Den er ikke en dårligere napolitansk pizza; den er en annen rett med egne kvalitetskriterier. Å måle den mot AVPNs regelverk gir like lite mening som å måle et rundstykke mot en baguette.

Frossenpizza: der Norge faktisk er verdensledende

Den tredje kategorien er den største. Store norske leksikon oppgir at næringsmiddelindustrien anslår at det selges rundt 50 millioner frossenpizzaer i norske butikker hvert år, og at omtrent halvparten av disse er Pizza Grandiosa. Det gjør Norge til landet i verden som spiser mest frossenpizza per innbygger.

Tallet sier noe om hva «pizza i Norge» faktisk betyr i praksis. Diskusjonen om hvem som lager landets beste napolitanske pizza handler om en liten del av det som spises, og det er greit å ha med seg når man rangerer.

Slik finner du et sted som følger regelverket

AVPN sertifiserer pizzeriaer som følger reglene deres, og medlemsregisteret er åpent og kan søkes opp per land. Norge er blant landene i registeret; Villa Paradiso i Bergen står oppført der.

Registeret er den eneste kilden vi har funnet som lar deg kontrollere en påstand om napolitansk autentisitet mot en uavhengig instans. Vi rangerer bevisst ikke norske pizzeriaer i denne artikkelen — vi har ikke spist på dem, og en rangering uten grunnlag hjelper ingen.

Fem ting du kan vurdere selv

Skal du bedømme en napolitansk pizza på egen hånd, er dette punktene regelverket faktisk beskriver:

• Ovnen: er den vedfyrt, og er den varm nok til at pizzaen er ferdig på halvannet minutt?
• Kanten: cornicione på 1–2 centimeter, hevet og uten brente partier.
• Bunnen: tynn i midten, myk nok til å brettes, ikke stiv som en kjeks.
• Størrelsen: en napolitansk pizza er høyst 35 centimeter i diameter — ikke en familiepizza.
• Ingrediensene: etter napolitansk tradisjon skal det ikke være olje i deigen.