Søknad om vergemål: slik søker du og hva det koster

Hva er vergemål, og hvem kan få verge?

Du søker digitalt hos statsforvalteren med skjemaet «Søknad om vergemål» i Altinn og legger ved en legeerklæring som dokumenterer behovet (Statsforvalteren (Altinn): Søknad om vergemål). Personen selv, nære pårørende og behandlende lege kan søke (vergemålsloven § 56), og den som skal ha verge, må samtykke skriftlig (vergemålsloven § 20).

Etter vergemålsloven § 20 kan det opprettes vergemål for den som har fylt 18 år, og som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser, hvis det er behov for det. Det må altså foreligge en slik tilstand, personen må ikke klare å ivareta interessene sine, og det må være behov for verge, og vergemålet er et frivillig støttetiltak.

Den som får verge, beholder som hovedregel retten til å bestemme selv: så langt personen har den rettslige handleevnen i behold, kan personen selv foreta rettslige handlinger og råde over sine midler, og kan også kalle tilbake en disposisjon vergen har foretatt, så lenge ingen har ervervet rett etter den (vergemålsloven § 21). samtykkeerklæringen for vergemål sier det rett ut: at det opprettes vergemål, innebærer ikke at du selv mister retten til å handle og disponere over dine egne midler.

Vergemål kan også opprettes for personer under 18 år når det anses nødvendig at vergemålet fortsetter uavbrutt når personen blir myndig (vergemålsloven § 20). For mindreårige ellers er det den som har foreldreansvaret etter barneloven, og som er myndig, som er verge, etter vergemålsloven § 16; resten av artikkelen gjelder vergemål for voksne.

Hvem kan søke om vergemål?

Begjæringen skal begrunnes, og pårørende som begjærer vergemål, blir part i saken, i likhet med vergen hvis personen allerede har verge (vergemålsloven § 56). Statsforvalteren kan også ta opp en sak av eget tiltak.

Skjemaet i Altinn kan sendes inn av personen som trenger verge eller av andre, men for å søke for en annen enn deg selv må du være nær pårørende, lege eller tilsynslege for personen (Statsforvalteren (Altinn): Søknad om vergemål). Institusjonen eller boligen der personen oppholder seg, og ansvarlige ved sosialtjenesten eller helse- og omsorgstjenesten i kommunen, kan også sende inn en søknad.

Snakk med personen før du søker, fordi vergemålet bygger på personens samtykke og ønsker. Etter vergemålsloven § 56 kan statsforvalteren opprette eller endre vergemål etter begjæring fra:

• personen selv
• personens ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken
• vergen, hvis personen allerede har verge
• behandlende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon der personen er innlagt eller bor

Slik søker du om vergemål, steg for steg

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus oppgir at det tar 3-4 måneder å opprette vergemål for voksne (Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus). Tallet gjelder denne ene statsforvalteren, så sjekk nettsiden til statsforvalteren i ditt fylke.

Samme side skriver at det er viktig å legge ved all dokumentasjon og alle opplysninger som trengs, og at saken kan behandles raskere hvis du bruker riktig skjema og har med all nødvendig informasjon første gang (Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus).

Statsforvalteren skal påse at saken er så godt opplyst som mulig, og helsepersonell og ansatte i sosialtjenesten kan gi nødvendige og relevante opplysninger til statsforvalteren uten hinder av taushetsplikten (vergemålsloven § 59).

Slik går søknaden fram:

• snakk med personen og avklar hva personen trenger hjelp til
• fyll ut skjemaet «Søknad om vergemål» i Altinn, som krever innlogging med sikkerhetsnivå 3 eller høyere (Statsforvalteren (Altinn): Søknad om vergemål)
• begrunn søknaden, slik vergemålsloven § 56 krever, og beskriv tilstanden og hva personen trenger hjelp til
• legg ved en legeerklæring som dokumenterer behovet for vergemål (Statsforvalteren (Altinn): Søknad om vergemål)
• personen som trenger verge, fyller selv ut samtykkeerklæringen, som sendes statsforvalteren i fylket der personen er folkeregistrert (samtykkeerklæringen for vergemål)
• statsforvalteren utreder saken og bygger blant annet på legeerklæringen, uttalelser fra pårørende og institusjoner, samtykkeerklæringen og en samtale med personen, med mindre det anses som umulig (vergemålsloven § 59)
• statsforvalteren fatter vedtak, som uttrykkelig skal ta stilling til omfanget av vergemålet (vergemålsloven § 21), og avgjør hvem som oppnevnes som verge (Sivilrettsforvaltningen (vergemal.no))

Legeerklæringen: dette skal den si

Statsforvalteren skal legge til grunn en erklæring fra lege eller annen sakkyndig om hvorvidt personen på grunn av forhold som nevnt i vergemålsloven § 20 ikke er i stand til å ivareta sine interesser, og om personen forstår hva et samtykke til vergemål innebærer, etter vergemålsloven § 59.

Erklæringen skal gis på egen blankett og sendes statsforvalteren i det vergemålsdistriktet personen bor, innen tre uker om ikke annet er avtalt, og statsforvalteren kan kreve dokumentasjonen lagt fram og sette en frist, etter vergemålsforskriften § 13.

Med mindre legen er ansatt i det offentlige, dekker statsforvalteren kostnaden ved erklæringen etter satser fastsatt av departementet, men bare hvis blanketten er fullstendig utfylt, og legen kan ikke kreve nytt honorar hvis erklæringen returneres fordi den ikke er fullstendig utfylt (vergemålsforskriften § 13). Det er statsforvalteren, ikke legen, som avgjør om personen får verge, og det lønner seg å ta tidlig kontakt med fastlegen eller legen på sykehjemmet eller institusjonen.

Samtykke og personens egne ønsker

Den som ønsker verge, skal skriftlig samtykke til opprettelsen av vergemålet, omfanget og hvem som skal være verge, etter vergemålsloven § 20. Dersom personen ikke er i stand til å danne, holde fast ved eller formidle sine ønsker, skal den beste tolkningen av personens vilje og preferanser legges til grunn.

Ved tolkningen skal det blant annet legges vekt på hva personen gir uttrykk for, personens verdier, livssyn, tidligere ønsker og oppfatninger, og hvordan noen som har hatt varig og løpende kontakt med personen, tolker viljen (vergemålsloven § 20). Det kan ikke opprettes vergemål hvis det etter en samlet vurdering legges til grunn at det vil være i strid med personens ønsker, og personen har rett til rimelig tilrettelegging.

For pårørende til en person med demens betyr det at statsforvalteren skal bygge på den beste tolkningen av personens vilje, og at et vanlig vergemål ikke kan opprettes mot personens ønsker. samtykkeerklæringen for vergemål opplyser at samtykket som hovedregel kan trekkes tilbake, og at det ikke er krav om samtykke ved fratakelse av rettslig handleevne.

Hva vergemålet kan omfatte

Vergemålet kan omfatte økonomiske og personlige forhold, vedtaket skal uttrykkelig ta stilling til omfanget, herunder om det skal begrenses saklig eller i tid, og vergemålet skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig, etter vergemålsloven § 21.

Vergemålet kan ikke omfatte retten til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament, samtykke til tvang eller andre særlig personlige forhold uten særskilt hjemmel i lov (vergemålsloven § 21).

Vergen skal hjelpe personen i tråd med mandatet fra statsforvalteren, og for handlinger som ikke er dekket av mandatet, må vergen søke om samtykke fra statsforvalteren (Sivilrettsforvaltningen (vergemal.no)).

samtykkeerklæringen for vergemål viser eksempler på hva omfanget kan gjelde:

• både personlige og økonomiske interesser
• bare det økonomiske området
• bare det personlige området
• skifte av dødsbo
• separasjons- eller skilsmissebo
• utleie eller oppsigelse av bolig
• rettssak
• utskriving fra institusjon
• salg av bolig

Hvem kan bli verge?

Den som oppnevnes, må være egnet for vervet og samtykke i oppnevningen, og en person som selv er under vergemål, kan ikke være verge, etter vergemålsloven § 28. Den som skal oppnevnes, skal legge fram politiattest, men det gjelder ikke når nærstående som nevnt i vergemålsloven § 94 eller søsken oppnevnes.

En ektefelle eller samboer kan oppnevnes hvis det må antas å være ubetenkelig, men har personen særkullsbarn, skal de om mulig høres, og ektefellen eller samboeren bør ikke oppnevnes hvis noen av dem er imot det (vergemålsloven § 28). Det kan oppnevnes to verger hvis det er hensiktsmessig.

Noen ganger blir vergen en nærstående, et familiemedlem, en venn eller kollega, og i andre tilfeller trengs en profesjonell verge (Sivilrettsforvaltningen (vergemal.no)). Statsforvalteren legger vekt på at vergen er flink til å håndtere utfordringer, kjenner regelverk og offentlige instanser, er flink til å formulere seg, har orden i egen økonomi og liker å gjøre noe for andre.

Statsforvalteren avgjør hvem som oppnevnes, tar som regel valget i samråd med personen og sørger for nødvendig opplæring, og er det uenighet i familien, kan statsforvalteren oppnevne en utenforstående, fast verge (Sivilrettsforvaltningen (vergemal.no)). Godtgjøringen er ulik for alminnelige og faste verger, se avsnittet om kostnader.

Hva vergen kan og ikke kan gjøre

Kjøp og salg av eiendom, å ta opp lån og utdeling av gaver krever særlig godkjenning fra statsforvalteren (Sivilrettsforvaltningen (vergemal.no)). Praktisk arbeid som innkjøp, husvask, hagestell og rydding er ikke vergens ansvar, og det er heller ikke vergens oppgave å kjøre personen til lege eller butikk eller selv være selskap, men vergen skal sørge for at personen får hjelp og nødvendig transport.

Vergen kan ikke gjennomføre handlinger personen motsetter seg, eller som etter en samlet vurdering er i strid med personens ønsker, og vergen skal hvert år sende inn rapport til statsforvalteren for kontoene vergen har tilgang til (Sivilrettsforvaltningen (vergemal.no)).

En verge kan blant annet hjelpe med, ifølge Sivilrettsforvaltningen (vergemal.no):

• daglig økonomi: planlegge inntekter og utgifter, betale regninger, avtale faste trekk, håndtere gjeld og ha kontakt med kreditorer og offentlige instanser
• å forvalte eiendom
• å søke om trygde- og sosialstønader, helsetjenester og andre nødvendige tjenester
• å bytte fastlege
• dialog med kommune, institusjon eller botilbud
• å delta på ansvarsgruppemøter

Hva koster vergemål, og hvem betaler?

Godtgjøringen gis etter søknad som en fast årlig sats, og er oppdraget særskilt krevende, gis en høyere sats (vergemålsforskriften § 16). Unntaksvis kan det gis godtgjøring time for time med inntil kr 200 for alminnelige verger og inntil kr 400 for faste verger, og advokater som oppnevnes som verge, lønnes etter den offentlige salærsatsen (vergemålsforskriften § 16).

Satsene gjelder fra 1. januar 2025, og vergen får godtgjøringen etter at arbeidet er utført, etter søknad til statsforvalteren (Sivilrettsforvaltningen (vergemal.no)). Den faste satsen for utgiftsdekning er 1 000 kroner per år, og utgifter som i vesentlig grad overstiger den, kan vergen søke om å få dekket (Sivilrettsforvaltningen (vergemal.no)).

Nærstående verger har bare krav på godtgjøring i noen få tilfeller, og statsforvalteren legger da vekt på omfanget og varigheten av oppdraget (Sivilrettsforvaltningen (vergemal.no)). Godtgjøringen og utgiftene til vergen skal som hovedregel dekkes av den som har verge.

Statsforvalteren skal likevel dekke dem dersom personen har en bruttoinntekt som er lik eller lavere enn minste årlige ytelse etter folketrygdloven § 12-13 annet ledd, tillagt renteinntekt av formuen, og en formue på kr 50 000 eller mindre, etter vergemålsforskriften § 19. Er personen gift eller samboer med felles økonomi, gjelder grensene for de to til sammen, med minste årlige ytelse for ektefeller og samboere og en formue på kr 75 000 eller mindre (vergemålsforskriften § 19).

Nettoformuen legges til grunn, og formue som består i personens bolig, skal normalt ses bort fra (vergemålsforskriften § 19). Har statsforvalteren ikke plikt til å dekke godtgjøringen, kan statsforvalteren likevel dekke eller forskuttere hele eller deler av den når betalingsevnen tilsier det, og et forskuttert beløp kan motregnes hvis betalingsevnen senere blir bedre, eller i særlige tilfeller kreves dekket av dødsboet. Hvem som betaler legeerklæringen, er omtalt over.

Fast årlig godtgjøring etter vergemålsforskriften § 16:

• alminnelig verge: kr 5 000, eller kr 7 500 ved særskilt krevende oppdrag (vergemålsforskriften § 16)
• fast verge: kr 10 000, eller kr 15 000 ved særskilt krevende oppdrag (vergemålsforskriften § 16)

Når statsforvalteren forvalter pengene

Finansielle eiendeler som tilhører en person med verge, skal som hovedregel forvaltes av statsforvalteren dersom eiendelene utgjør mer enn to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2 G), og med finansielle eiendeler menes blant annet penger og bankinnskudd, ifølge samtykkeerklæringen for vergemål. Grunnen er at det gir en sikrest mulig forvaltning.

Før statsforvalteren kan overta forvaltningen, kreves personens samtykke, og samtykket kan når som helst trekkes tilbake, fordi det gjelder verdier personen ellers skulle ha forvaltet selv (samtykkeerklæringen for vergemål). Samtykket kan gis på det samme skjemaet som samtykket til selve vergemålet.

Fratakelse av rettslig handleevne: bare retten kan bestemme

Fratakelse av rettslig handleevne gjelder ikke for de aller fleste vergemål, og det er kun rettsvesenet som kan frata noen den rettslige handleevnen, skriver Sivilrettsforvaltningen (vergemal.no). Det kan skje hvis personens økonomi eller personlige forhold kan bli vesentlig skadet fordi personen på grunn av skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke kan ta hånd om sine interesser, men ikke hvis skaden kan hindres på en mindre inngripende måte.

Fratakelse kan skje selv om personen ikke ønsker det, men man kan også selv be om det, for eksempel ved alvorlig spillavhengighet, og det skal bare gjelde de delene av livet der det er behov (Sivilrettsforvaltningen (vergemal.no)). Personen selv, nær familie eller statsforvalteren kan reise sak ved å sende stevning til retten, og den saken gjelder, har rett til hjelp av advokat som staten betaler.

Klage på vedtaket

Du har rett til å klage på enkeltvedtaket fra statsforvalteren, klagen sendes til statsforvalteren i fylket der vedtaket ble gjort, og klagefristen er tre uker etter at du mottok vedtaksbrevet, opplyser klageskjemaet for vergemålssaker. Ber du om begrunnelse fordi vedtaket ikke er begrunnet, er fristen tre uker fra du mottar begrunnelsen, og klager som kommer etter fristen, blir som hovedregel ikke behandlet.

Gir statsforvalteren deg ikke medhold, sendes klagen videre til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som er klageinstans i vergemålssaker og kan vurdere alle sider av saken på nytt (klageskjemaet for vergemålssaker). Du har med noen få unntak rett til å se dokumentene i saken, og vedtaket kan vanligvis gjennomføres straks, men du kan søke om utsatt iverksetting til klagen er avgjort.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus oppgir 7-8 måneder for klager på sine vedtak (Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus). Er du bekymret for hvordan en verge gjør jobben, kan du si fra til statsforvalteren, som skal kontrollere at vergen utfører oppdraget i tråd med mandatet og til det beste for personen (Sivilrettsforvaltningen (vergemal.no)).

Endre eller avslutte vergemålet

Den som har verge, kan selv be statsforvalteren om å avslutte vergemålet, og siden vergemål er frivillig, vil statsforvalteren da oppheve det, skriver Sivilrettsforvaltningen (vergemal.no). Andre grunner kan være at personen ikke lenger trenger hjelp eller har funnet andre måter å få hjelp på, også nære slektninger kan be om at vergemålet oppheves, og statsforvalteren kan selv bestemme at det opphører hvis vilkårene ikke lenger er oppfylt.

Statsforvalteren treffer vedtak om endring av vergemål av eget tiltak eller etter begjæring fra de samme personene som kan begjære opprettelse (vergemålsloven § 56), og samtykkeerklæringen for vergemål kan også brukes til å endre eller trekke tilbake et samtykke. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus oppgir 2-3 måneder både for å endre vergemålets omfang og for å oppheve vergemål for voksne (Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus).

Alternativer til vergemål: fremtidsfullmakt og legalfullmakt

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene fullmakten omfatter, etter vergemålsloven § 78. Krav og mal står i artikkelen om fremtidsfullmakt.

Etter vergemålsloven § 94 har nærstående rett til å representere et familiemedlem som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger kan ivareta sine økonomiske interesser, og retten gjelder disposisjoner om familiemedlemmets bolig og daglige underhold, betaling av offentlige skatter og avgifter og forpliktelser etter gyldige låneavtaler. Denne representasjonsretten, ofte kalt legalfullmakt, følger direkte av loven og gjelder bare de økonomiske forholdene som er nevnt der.

Som nærstående regnes, i denne rekkefølgen, ektefelle eller samboer, barn, barnebarn og foreldre som har fylt 18 år og ikke er under vergemål, og en nærstående har bare representasjonsrett hvis alle med høyere prioritet skriftlig har frasagt seg retten (vergemålsloven § 94). Retten gjelder ikke hvis det er oppnevnt verge, og heller ikke så langt forholdet omfattes av en fremtidsfullmakt.