Rehabilitering etter hjerneslag: trening, hjelp og livet videre

Hva skjer ved et hjerneslag

Hjerneslag skyldes en plutselig forstyrrelse av blodsirkulasjonen i hjernen, og ifølge Store norske leksikon rammes omtrent 12 000 personer i Norge hvert år, noe som tilsvarer 30–40 slag hver dag eller ett hvert 40. minutt. I 90 prosent av tilfellene tilstoppes en blodåre av en blodpropp, såkalt hjerneinfarkt, mens de resterende ti prosent skyldes hjerneblødning der en blodåre sprekker, ifølge Store norske leksikon. Store norske leksikon opplyser videre at tre av fire pasienter er over 70 år, at hver tiende slagpasient er under 50 år, og at hjerneslag også kan ramme barn og ungdom.

Plutselig innsettende symptomer som vansker med å prate, smile eller løfte armene kan tyde på akutt hjerneslag, og Helsenorge understreker at man da skal ringe 113 umiddelbart fordi hvert sekund teller. Dersom AMK vurderer det som sannsynlig hjerneslag, hentes pasienten med ambulanse eller helikopter for raskest mulig transport til sykehus, enten til lokalsykehus for trombolyse eller direkte til sentralsykehus for trombektomi, forklarer Store norske leksikon.

For at skaden skal bli minst mulig, er det avgjørende å komme raskt til sykehus. Ifølge Helsenorge er intravenøs trombolyse den eneste medikamentelle behandlingen med bevist effekt på blodpropp i hjernen, og den må gis svært tidlig. Trombektomi, der blodproppen fjernes mekanisk via et kateter, anbefales i 0–6 timer etter symptomstart, og nyere studier viser effekt også mellom 6 og 24 timer for utvalgte pasienter, opplyser Helsenorge. Ved ankomst til sykehuset gjøres det en CT-undersøkelse for å skille infarkt fra blødning, og en CT-angiografi for å vurdere om det er en propp som kan fjernes, opplyser Store norske leksikon. Behandlingen starter så snart røntgenbildene foreligger, presiserer Store norske leksikon.

Alle pasienter med akutt hjerneslag eller sterk mistanke om slag inkluderes i pakkeforløp hjerneslag, som skal bidra til likeverdig behandling og oppfølging uavhengig av bosted. Et komplett pakkeforløp starter ved debut av hjerneslaget og følger forløpet både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten fram til tre måneder etter hjerneslaget, opplyser Helsenorge. Tidlig, aktiv og målrettet rehabilitering øker sjansene for å få tilbake tapte funksjoner, og ifølge Helsenorge skal rehabiliteringen ta utgangspunkt i pasientens livssituasjon og det livet som skal leves videre.

Vanlige følger av hjerneslag

Hjerneslag er den hyppigste årsaken til funksjonshemming i Norge, og ifølge Helsenorge er de synlige følgene ofte lammelser eller redusert styring av en arm eller et ben. De usynlige følgene blir likevel ofte opplevd som vanskeligere, og et slag kan snu livet på hodet for både den rammede og de pårørende.

Vanlige symptomer ved hjerneslag er lammelser, tap av hudfølelse, språkforstyrrelser i form av afasi, talevansker som dysartri, koordinasjonsforstyrrelser i arm eller bein, dobbeltsyn og uttalt svimmelhet, opplyser Store norske leksikon. Et lite slag kan gi en lett lammelse i en hånd, mens et stort slag kan føre til nedsatt bevissthet, koma og død. Små blodpropper kan også ramme områder uten merkbar funksjon og gi såkalte stumme infarkter, som ofte oppdages tilfeldig ved MR-undersøkelse, men som skal utredes som ethvert annet hjerneinfarkt. Hva som er en god prognose er avhengig av alder; for de eldste kan det å klare seg hjemme uten mye hjelp være et akseptabelt mål, mens over 90 prosent av unge slagpasienter blir helt selvhjulpne og uten synlige plager, opplyser Store medisinske leksikon.

Utfordringene merkes tydelig i hverdagen. Ifølge årsrapport fra Norsk hjerneslagregister for 2022, som Helsenorge viser til, oppgir over halvparten av slagrammede at de ikke mottok hjelp til daglige gjøremål tre måneder etter hjerneslaget. Nær en av fire fikk hjelp av familien, mens en av ti fikk hjelp i institusjon.

Hva rehabilitering innebærer

Målet med rehabilitering er å forbedre funksjon og hindre tap av funksjon, samt å oppnå høyest mulig grad av uavhengighet fysisk, psykisk og sosialt, opplyser Helsedirektoratets retningslinje. Målrettet trening med helsepersonell med spesifikk kompetanse på rehabilitering inngår i det tverrfaglige teamets strukturerte tilbud. I slagenheten gjøres det en tverrfaglig vurdering for å finne det beste tilbudet videre, og før utskrivning skal det ligge en plan for videre rehabilitering og oppfølging, skriver Helsenorge. Sammen med familien og behandlingsteamet settes mål og delmål for rehabiliteringen, der målene avhenger av hjerneskadens omfang, tidligere funksjonsnivå og hva pasienten ønsker å oppnå.

Sykehuset må samarbeide med personell i kommunen, om blant annet å vurdere behovet for fysioterapeut, ergoterapeut og logoped for videre rehabilitering etter hjemkomst, opplyser Helsenorge. Kommunen kartlegger behovet for tjenester, tilrettelegging av bolig og tildeling av hjelpemidler, opplyser Helsenorge. Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging i kommunen, og dersom pasienten har behov for flere tjenester over tid, har vedkommende rett på en individuell plan og skal få tilbud om koordinator.

Pakkeforløp hjerneslag avsluttes tre måneder etter slaget, og for de fleste pasienter skjer dette ved en poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten, forklarer Helsedirektoratet. Ved denne kontrollen kartlegges følgetilstander, behov for forebygging og videre oppfølging, og planer for eventuelle nye tiltak utarbeides sammen med pasienten. Fastlegen og den kommunale helse- og omsorgstjenesten mottar informasjon om planen og har hovedansvaret for langtidsoppfølgingen, men ved behov kan pasienten henvises tilbake til spesialisthelsetjenesten.

Trening for gange, arm og daglige aktiviteter

Helsedirektoratets nye anbefaling fra 2025 slår fast at pasienter som er innlagt i døgnrehabilitering etter hjerneslag, bør få minimum tre timer målrettet trening fem ganger i uken for å oppnå best mulig effekt, opplyser Helsedirektoratet. Anbefalingen gjelder både spesialisert og kommunal døgnrehabilitering, og bygger på et kunnskapsgrunnlag som viser at denne treningsmengden forbedrer funksjonsevnen. Treningen skal gis basert på en rehabiliteringsplan utarbeidet av det tverrfaglige teamet, med utgangspunkt i pasientens målsetninger. De tre daglige timene omfatter både egentrening og trening veiledet av helsepersonell med rehabiliteringskompetanse, og bakgrunnen er at Riksrevisjonen og årsrapporten for pakkeforløp hjerneslag har vist store variasjoner i rehabiliteringstilbudet, skriver Helsedirektoratet.

Av de tre daglige timene bør minimum to timer være aktiv oppgaverelatert trening, opplyser Helsedirektoratets retningslinje. Treningen kan gjennomføres som én-til-én-trening med fysioterapeut eller ergoterapeut, som gruppetrening, eller som egentrening knyttet til aktiviteter i dagliglivet. Deler av treningen kan også gjennomføres av sykepleier eller annet helsepersonell med rehabiliteringskompetanse, veiledet av spesialister. For subakutt døgnrehabilitering anbefaler pakkeforløp hjerneslag en median oppholdslengde på fire uker. Det må tas med i betraktning at terapitid ikke nødvendigvis samsvarer med tiden som faktisk brukes til aktiv gjennomføring av treningsoppgaver.

Den anbefalte treningsmengden er krevende, og ikke alle tåler full dose fra starten på grunn av komorbiditet eller økt trettbarhet. Treningen kan da fordeles på mange korte økter med hyppige pauser, og man kan utnytte dagligdagse situasjoner til trening samt redusere bakgrunnsstøy. Opplæring i egentrening er viktig for at pasienten skal kunne fortsette å trene i hjemlige omgivelser etter endt opphold, og institusjonen har et ansvar for å kontrollere at egentreningen faktisk gjennomføres.

For gange, balanse og armfunksjon gir retningslinjen flere svake anbefalinger, det vil si at ulike valg kan være riktige avhengig av pasient og situasjon: intensiv trening foreslås for pasienter med nedsatt gangfunksjon og/eller balanse, constraint-induced movement therapy (CIMT) foreslås ved mild til moderat redusert armfunksjon, og speilterapi foreslås ved komplett eller alvorlig lammelse i armen, opplyser Helsedirektoratet. Slagrammede med risiko for å falle bør tilbys tverrfaglige tiltak mot risikofaktorer for fall, inkludert et individuelt treningsprogram, og i en stor studie falt 37 prosent av personene med hjerneslag, skriver Helsedirektoratet.

Kognitive vansker etter hjerneslag

Kognitive vansker etter hjerneslag bør kartlegges tidlig for å kunne gi et adekvat rehabiliteringstilbud. Ifølge Helsedirektoratets retningslinje anbefales en enkel screening kombinert med systematisk observasjon i tidlig fase, ofte utført av ergoterapeut ved hjelp av observasjon i daglige aktiviteter og enkle kognitive tester. Andre kilder til informasjon er intervju med pårørende og observasjoner fra det tverrfaglige teamet. En full kognitiv vurdering utført av nevropsykolog er sjelden indisert i akuttfasen, men kan være aktuelt senere, særlig hvis det stilles spesielle krav til kognitiv fungering i forbindelse med tilbakeføring til arbeid, utdanning eller ved vurdering av evne til bilkjøring.

Pasienter med neglekt, det vil si nedsatt oppmerksomhet mot den ene siden, kan ha nytte av trening med skanningsteknikker og stimulering for å rette oppmerksomheten mot den affiserte siden, opplyser Helsedirektoratets retningslinje. Neglekt bedrer seg ofte spontant den første tiden, slik at ressurskrevende tiltak naturligere igangsettes dersom spontanbedring ikke inntreffer. Trening med visuell skanning kan også være spesielt aktuelt for pasienter med økte krav til oppmerksomhet, for eksempel der neglekt hindrer tilbakeføring til arbeid. Hovedfokus bør likevel være på trening i aktiviteter i dagliglivet, og alle pasienter med neglekt bør tilbys generell stimulering og oppgaverelatert trening.

For svikt i eksekutive funksjoner som planlegging, organisering, problemløsning og gjennomføring av oppgaver, anbefales metakognitiv strategitrening. Målet er å øke pasientens helsekompetanse og mestring av dagliglivets aktiviteter i hjem, fritid og arbeid. Terapeuten skal veilede pasienten slik at vedkommende systematisk lærer av egne forsøk på å utføre aktiviteter, i stedet for å få direkte instruksjoner. Pasienten oppfordres til å sette seg mål og planlegge hvordan ønskede aktiviteter kan mestres. Målgruppen er pasienter med påviste forstyrrelser av eksekutive funksjoner som medfører vansker med å mestre dagliglivet, og pasienten bør ha tilstrekkelige kognitive evner og motivasjon for å lære seg strategiene.

Synsproblemer etter hjerneslag

Synsproblemer er vanlige etter hjerneslag og kan også være tegn på akutt slag. Ifølge Helsenorge skal man ringe 113 ved plutselig tap av synet til én side, i ett øye, eller ved dobbeltsyn. Det er hjernen som tolker det øyet ser, og derfor kan synsvansker oppstå selv om øyet er fysisk sunt. Mange er ikke klar over at synet har endret seg etter slaget, og derfor er det viktig at synet undersøkes av helsepersonell så tidlig som mulig.

Synsfunksjonene som bør kartlegges, omfatter skarpsyn, synsfelt, øyebevegelser, samsyn og visuell oppmerksomhet, det vil si neglekt, forklarer Helsenorge. På sykehuset kan det gjøres en enkel sjekk av synet, og dersom det oppdages et problem, bør pasienten sendes til en grundig synsundersøkelse. En skikkelig synsundersøkelse kan gjøres hos en optiker eller øyelege, som kan undersøke synet mer nøyaktig og se om det er andre grunner til problemer med synet, og om du trenger nye briller, for eksempel lesebriller. Noen synsproblem kan avhjelpes med spesielle øvinger som forbedrer synet eller hjelper pasienten til å utnytte restsynet bedre.

Mange med synsfeltutfall forstår ikke at de mangler deler av synsfeltet, og de kan få problemer med å finne ting eller kollidere med gjenstander. Dobbeltsyn oppstår når øynene ikke samarbeider, noe som gir utfordringer med dybdesyn, for eksempel når man heller vann i et glass eller går i ujevnt terreng. Det er viktig at pasienten får god informasjon om hvorfor dette skjer og hvordan man kan kompensere i hverdagen. Synsproblemer kan gi dårligere balanse og flere fall, gjøre deg trist og gjøre det vanskelig å gjøre ting du liker på egen hånd, skriver Helsenorge. Synsrehabilitering kan gis av optikere, øyeleger, ortoptister og synspedagoger, skriver Helsenorge.

Livet etter hjerneslag

Et hjerneslag kan medføre store følelsesmessige reaksjoner. Store norske leksikon beskriver at unge slagpasienter har høy forekomst av angst, depresjon og fatigue, og at selv et lite slag kan få store konsekvenser for utdanning, etablering av familie og arbeidsliv. Barn som rammes, kan slite psykisk og sosialt til tross for god motorisk restitusjon. Livet etter et hjerneslag kan gi flere utfordringer for den rammede og de pårørende, opplyser Helsenorge.

For personer i yrkesaktiv alder kan tilbakeføring til arbeid være både et mål og en utfordring. En studie fra Bergen kommune, Høgskulen på Vestlandet, Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen, finansiert med FoU-midler fra Nav og gjennomført fra 2018 til 2020, viser at mange opplever oppfølgingen fra helsevesenet som utilstrekkelig. Forskerne konkluderer med at det er potensial for å innlemme arbeid i rehabiliteringsprosessen tidligere, og at det kommunale innsatsteamet bør inkluderes i større grad. God dialog, kjennskap til hverandres virksomhet og gjensidig respekt virker å være vesentlig for en bedre retur til arbeid. Dagens sykelønnsordning var ikke tilpasset de spesifikke utfordringene slagrammede og arbeidsgivere stod overfor.

Utfordringene i hverdagen kan være betydelige. Fastlegen har ansvaret for at du får rett medisinsk oppfølging i kommunen. Dersom du har behov for helsetjenester eller praktisk hjelp etter utskriving fra sykehus, melder sykehuset fra om dette behovet til kommunen.

Pårørende og nettverk

Pårørende er ofte pasientens viktigste støtte etter et hjerneslag, og de har mange roller som kunnskapskilde og omsorgsgiver, opplyser Helsenorge. Samtidig er de en viktig samarbeidspartner for behandlingsteamet, og sammen med familien settes mål og delmål for rehabiliteringen, opplyser Helsenorge. Når pasienten skrives ut, skal informasjon om videre oppfølging gis til de som skal følge opp videre, slik at samarbeidet mellom sykehus og kommune fungerer.

Kommunen kan tilby avlastning og praktisk hjelp, og det er mulig å søke om ulike støttetiltak. Mange opplever det som verdifullt å komme i kontakt med andre i samme situasjon. LHL – Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag er en landsdekkende interesseorganisasjon for mennesker med hjerneslag, afasi og pårørende, med nærmere 240 lokallag og om lag 54 000 medlemmer (2025). Organisasjonen tilbyr veiledningskurs for hjerte- og lungesyke, opplysningsvirksomhet, pasientombudsordning og likepersonstjenester, og organisert trening og trim er en viktig del av virksomheten. LHL Hjerneslag og Afasi har rådgivningstelefon på 22 79 90 10 og likepersonlinje på 22 79 90 90, opplyser Helsenorge.

Førerkort og helsekrav

Etter hjerneslag må kjøreevnen vurderes individuelt før det kan vurderes om førerkort kan gis tilbake. Ifølge Helsedirektoratets førerkortveileder er helsekravene ikke oppfylt når nevrologisk sykdom gir svekket balanse, koordinasjon, psykomotoriske funksjoner, kognitive funksjoner eller visuell neglekt, og svekkelsen medfører økt trafikksikkerhetsrisiko. Legen må vurdere om sykdommen kan medføre slik økt risiko.

En vurdering av synsfunksjon, førlighet (herunder kraft, sensibilitet, bevegelighet, koordinasjon) og kognitiv funksjon bør alltid inngå i vurderingen, opplyser Helsedirektoratets førerkortveileder. Ved mistanke om kognitiv svekkelse skal det benyttes gjennomprøvde tester. En kjørevurdering kan være en viktig del av vurderingsgrunnlaget når den kliniske undersøkelsen ikke gir et sikkert grunnlag, opplyser førerkortveilederen. Helsenorge viser til at nærmere beskrivelse av karenstid ved hjerneslag og TIA finnes i førerkortveilederens paragraf 16-17.

Praktiske råd for hverdagen

Rehabiliteringen bør starte så tidlig som mulig og være tett knyttet til pasientens konkrete mål. Treningen bør tilpasses individuelt, og korte økter med pauser kan benyttes dersom trettbarhet er et problem. Tidlig, aktiv og målrettet rehabilitering øker sjansene for å få tilbake tapte funksjoner, opplyser Helsenorge.

Personer som opplever synsendringer, bør få synet undersøkt av optiker eller øyelege for å kartlegge synsfelt, skarpsyn og samsyn. Ved kognitive vansker kan metakognitiv strategitrening og oppgaverelatert trening i daglige aktiviteter hjelpe pasienten med å mestre hverdagen. Kognitiv strategitrening skal kompensere for spesifikke kognitive utfall, for eksempel med hukommelsesteknikker, mens metakognitiv strategitrening skal bedre evnen til å overvåke egen atferd og bruke strategier fleksibelt, skriver Helsedirektoratet.

Det er viktig å sikre god informasjonsoverføring mellom sykehus, fastlege og kommune, og å søke om individuell plan og koordinator dersom man har behov for flere tjenester over tid. Pårørende bør involveres i målene for rehabiliteringen. For praktisk informasjon om rettigheter og støtteordninger, se artikkelen om kronisk syk: rettigheter, frikort og støtteordninger. Pasienter som vurderer ulike rehabiliteringsinstitusjoner, kan lese mer i guiden om rehabilitering i Norge.